Forskjell mellom versjoner av «Forside:Skien kommune»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(katsort)
Linje 22: Linje 22:
  
  
[[Kategori:Skien kommune| ]]
+
[[Kategori:Skien kommune| Forside]]
[[Kategori:Kommuneforsider]]
+
[[Kategori:Kommuneforsider|Skien]]

Revisjonen fra 24. okt. 2009 kl. 17:13

Mal:Forside Skien

Om forsida
Forside:Skien kommune/Om forsida
Kategorier for Skien kommune
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Solum
ingen underkategorier
ingen underkategorier
Smakebiter fra artikler
Fabrikkområdet på Nygård sett fra lufta i 1955 (Widerøe) lå øst for tunet på gården.
Nygård var en husmannsplass under bispegården i Gamle Oslo som ble fradelt og solgt som egen gård i 1846. Gården fikk matrikkelnr. 164, løpenr. 235, senere gnr. 135, og skyldsatt til 3 daler, 2 ort 21 skilling. Selv om det ble drevet jordbruk på eiendommen, blir det misvisende å se på den som et tradisjonelt gårdsbruk. Eiendommen hadde fallrettigheter i Nygårdsfossen i Alnaelva mellom Kværnerfossen og Brynsfossen. Husene på plassen lå antakelig på Nygårdskollen, der landstedet Nygård senere lå og hvor tre høyblokker ligger i dag. På eiendommen var det mølle og kruttfabrikk, senere teglverk og malingfabrikk. Området har blitt viet liten oppmerksomhet, inneklemt som det har vært mellom de større industristedene Kværner i vest og Bryn i øst. Nygård kan oppleves fra Alnastien.   Les mer…


Asbjørn Eidnes. Lokalhistorisk «høvding» i Harstad.
(1983)
Asbjørn Eidnes (født 16. juli 1921, død 18. juni 2009) var lektor, folkehøgskolerektor, forfatter og lokal- og kulturhistoriker. Eidnes var i en årrekke en drivende kraft i Harstads kulturliv og gjorde seg også kulturelt bemerket i hele landsdelen.

Eidnes vokste opp i et kultur- og lærermiljø ved Trondarnes Folkehøgskole, der faren Hans Eidnes var rektor. Asbjørn Eidnes ble utdannet ved Musikkonservatoriet i 1950 og tok filologisk embetseksamen i 1951. Etter et par år som vikarlærer ved Trondarnes Folkehøgskole, var han lærer ved Skiringssal folkehøyskole i Sandefjord og lektor ved Tromsø Lærerskole, før han i 1955 ble fast tilsatt som lærer ved Trondarnes Folkehøgskole. I 1959 avløste han sin far som rektor ved den samme skolen.

Asbjørn Eidnes' interessefelt rommet sang, musikk, bildekunst, filateli og idrett. Han har vist stor interesse for Harstads lokalhistorie, og har vært formann i Harstad Historielag i en årrekke. Eidnes var redaktør for historielagets årlige publikasjon Årbok for Harstad og for bladet Håløygminne. Han skrev et utall artikler for begge publikasjonene.   Les mer…
Første nummer av Senjens Folkeblad kom 1. juli 1888.
Senjens Folkeblad var en avis som kom ut med sitt første nummer i Harstad den 1. juli 1888. Avisa gikk i litt i overkant av fire år. Første redaktør var T. Eidem, og med denne avisa fikk strandstedet Harstadsjøen sitt andre «nyheds- og avertissementsblad» - etter at Senjens Tidende hadde skiftet navn til Tromsø Amtstidende i juni 1888. 22. desember 1893 kom den siste avisa.   Les mer…
Kongeveier Akershus øst. Kart over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av 1700-tallet. Merk at kartet er dreid 90 grader - nord peker mot venstre.

Øvre Fredrikshaldske Kongevei var en viktig forbindelse mellom Akershus festning i Christiania og grensebefestningene Eid skanse, Kiel skanse, Slora skanse og Basmo festning. Underveis måtte Glomma krysses, dette skjedde ved fergeoversettingen Blakersund. Dette ble vurdert som et så viktig punkt å verne at også Blaker skanse kom på plass på elvas østside.

Den viste kartskissen over festningsanlegg og viktige militære veier fra første del av 1700-tallet er en av de tidligste nedtegnelser om hovedveiene på Romerike. Det er verdt å merke seg årstallet 1716 - det var da Karl XIIs gjennomførte sitt hærtog via Romerike mot Akershus festning. Listen over kartets veinavn gjentas her med supplerende kommentarer, regnet fra nord:

  • Den Trondhjemske Kongevei via Nitte Sund (Nitsund), Schismo (Skedsmo) og Leersund.
  • Den Wingerske Kongevei mot Kongsvinger.
  • Øvre Fredrikshaldske Kongevei med avgrening mot Blaker Skanse og Halden.
  • Kongeveien Rælingen-Fet-Høland, en fortsettelse av Den Strømmenske Kongevei fra Christiania/Furuset til Rælingen.
  • Den Fredrikshaldske kongevei til Sverige via Greferud (Greverud), Skye (Ski), Askim og Mysen.

Vi noterer at det er inntegnet veideler både ved Leersund (Leirsund) og Kløfsten (Kløfta).

Kilder

  • Oslo byantikvars kulturminneatlas.
  • Norsk vegmuseum
  • Halvor Haavelmo: Skedsmo, bygdens historie, bind I, Oslo 1929. Digital versjonNettbiblioteket.
  • Statens vegvesen, Akershus vegkontor: Den Trondhjemske kongevei og oldtidsvei, Oslo, 1999.
  • Prosjektgruppen Samkult under ingeniørforeningen Tekna.


5500 milestolpe.jpg Denne artikkelen inngår i prosjektet Samkult.
Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes via denne alfabetiske oversikten.
  Les mer…
Faksimile fra Aftenposten 13. november 1968: utsnitt av omtale ved 95-årsdagen til Elisa Tandberg.
Elisa Tandberg (født 13. november 1873 på Karlsøy i Troms, død 22. april 1979 i Oslo) var blant landets fremste slektsforskere (genealoger). Hun hadde en stor produksjon, og var aktiv til hun var over 100 år gammel. Tandberg var dessuten musikklærer i hovedstadsområdet i en årrekke. Elisa Tandberg var datter av sogneprest Stener Johannes Tandberg (1837-1911) og Louise Marie Grøndahl (1845-1925), og forble ugift.   Les mer…