Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(diverse)
 
(12 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Frithjof Møinichen Plahte (RHB-2039).jpg|Frithjof Møinichen Plahte|fra ''Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942|1890-åra}}
{{thumb|Frithjof Møinichen Plahte (RHB-2039).jpg|Frithjof Møinichen Plahte|fra ''Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942|1890-åra}}
'''[[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)|Frithjof Møinichen Plahte]]''' (født [[8. februar]] [[1836]], død [[17. juli]] [[1899]] på [[Høvik (Bærum)|Høvik]] i [[Bærum kommune|Bærum]]) var skogseier, eiendomsbesitter og industrimann.
'''[[Frithjof Møinichen Plahte (1836–1899)|Frithjof Møinichen Plahte]]''' (født [[8. februar]] [[1836]] i [[Lillehammer]], død [[17. juli]] [[1899]] på [[Høvik (Bærum)|Høvik]] i [[Bærum kommune|Bærum]]) var skogseier, eiendomsbesitter og industrimann.
 
== Personen ==
Han var sønn av sakfører, [[justitiarius]] [[Christofer Plahte (1803–1887)|Christofer Plahte]] (1803–1887) og [[Margrethe Birgitte Bredal Møinichen (1794–1837)|Margrethe Birgitte Bredal Møinichen]] (1794–1837). Han ble gift med Marie Birch (1852–1937). Han var politisk konservativ og en strengt religiøs mann, men hadde et moderne kunstnerisk syn i tråd med kretsen rundt [[Erik Werenskiold (1855–1938)|Erik Werenskiold]].


== Virke ==
== Virke ==
Frithjof Plahte arbeidet som trelasthandler i [[England]] i flere år, hvor også noen av hans barn ble født. I 1876 kjøpte han gården [[Høvik_(gård_i_Bærum)#Nordre_Høvik|Nordre Høvik]] i Bærum og flyttet hjem til Norge. Her moderniserte han jordbruket, og rundt 1890 flyttet han bygningene. Han ga tomten til [[Høvik kirke]], og andre deler av eiendommen ble også skilt ut.
{{thumb|Høvik Nordre Bærum.png|Hovedhuset på Nordre Høvik, med hans enke Marie Plathe sittende i hagen.|[[Anders Beer Wilse]]/[[Oslo Museum]]|1920-årene}}
Frithjof Plahte arbeidet som trelasthandler i [[England]] i flere år, hvor også noen av hans barn ble født. I 1876 kjøpte han gården [[Høvik_(gård_i_Bærum)#Nordre_Høvik|Nordre Høvik]] i Bærum og flyttet hjem til Norge. Her moderniserte han jordbruket, og rundt 1890 flyttet han bygningene. Han ga tomt til [[Høvik kirke]], og andre deler av eiendommen ble også skilt ut.


[[Julius Herman Jakhelln (1832–1919)|Julius Herman Jakhelln]] hadde i 1875 kjøpt store eiendommer i [[Bindal]] i [[Nordland]] og bygde sagbruk ved utløpet av [[Bindalsfjorden]], og drev herfra en omfattende eksport av trelast. Plahte kom først inn som samarbeidspartner, og siden overtok han eiendommene i Bindal, i dag kjent som [[Plahtes Eiendommer]] som en av landets største eiendommer med sine rundt 670 000 [[dekar]] og som fortsatt er i familiens eie.
Plahte flyttet til Norge fordi han gikk i kompaniskap med kameraten fra ungdomsårene i [[Hamburg]], [[Julius Herman Jakhelln (1832–1919)|Julius Herman Jakhelln]]. Jakhelln hadde i 1875 kjøpt store eiendommer i [[Bindal]] i [[Nordland]] og bygde sagbruk ved utløpet av [[Bindalsfjorden]], og drev herfra en omfattende eksport av trelast. Plahte kom først inn som samarbeidspartner, og siden overtok han eiendommene i Bindal som da var for det meste utvirket, i dag kjent som [[Plahtes Eiendommer]] som en av landets største eiendommer med sine rundt 670 000 [[dekar]]. Plahtes Eiendommer er fortsatt i familiens eie.


I 1885 kjøpte han [[Fleskum (gård i Bærum)|Fleskum gård]] gård i datteren Margaret Ann «Maggie»s navn og som da var gift med [[Christian Skredsvig]] og de utviklet kunstnerkolonien her.
I 1885 kjøpte han [[Fleskum (gård i Bærum)|Fleskum gård]] i datteren Margaret Ann «Maggie»s navn. Hun var da gift med [[Christian Skredsvig]] og de utviklet kunstnerkolonien kjent som Fleskum-malerne her.


Plahte investerte også i lokalt næringsliv som [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] og [[Brønøens Kalkfabrik]] på [[Brønnøya]], begge etablerte av [[Caspar Donato Brambani]].
I Bærum investerte også Plahte i lokalt næringsliv som [[Sandviken kalkfabrik og teglverk]] og [[Brønøens Kalkfabrik]], begge etablerte av [[Caspar Donato Brambani]].


I 1892 var han en av de opprinnelige åtte aksjonærene, blant dem også Jakhelln, som startet [[Christiania Portland Cementfabrik]] og var fabrikkens første styreformann. Fabrikken var i 25 år eneste sementprodusent i Norge, med fabrikk i [[Slemmestad]]. Selskapet ble i 1968 fusjonert til [[Norcem]].
I 1888 var Plahte og Jakhelln blant de få norske investorene som var med på å starte Christiania Cement Aktie-bolag hvor det hovedsakelig sto svensk og tysk kapital bak. Dette forsøket på å starte sementfabrikk på [[Slemmestad]] var imidlertid ikke vellykket, men i 1892 var han og Jakhelln blant de åtte norske aksjonærene som startet [[Christiania Portland Cementfabrik]]. Plahte var endog fabrikkens første styreformann fram til sin død i 1899. Fabrikken var i 25 år eneste sementprodusent i Norge, med fabrikk i Slemmestad. Selskapet ble i 1968 fusjonert til [[Norcem]].


Han var også styremedlem i [[Nydalens Compagnie]] fra 1896 til sin død i juli 1899.
Plahte var også styremedlem i [[Nydalens Compagnie]] fra 1896 til sin død i juli 1899.


== Kilder ==
== Kilder ==
* ''Ved en milepel'', ss. 20-27.  Utgitt av Christiania Portland Cementfabrik. 1967. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2013032005077|side=21}}
* Sveli, Arvid: ''Villmark, skog og industri'', særlig ss. 40-43. Utg. [Plahtes eiendommer]. 1998. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2008090300046|side=43}}.
* [[Per Otto Borgen]]: ''Asker og Bærum leksikon''. Forlaget for by- og bygdehistorie. Drammen 2006. ISBN 82-91649-10-3.
* [[Per Otto Borgen]]: ''Asker og Bærum leksikon''. Forlaget for by- og bygdehistorie. Drammen 2006. ISBN 82-91649-10-3.
* [https://www.plahte.no/om-oss/#tab-id-2 Om oss], Plahtes Eiendommer
* {{hbr1-1|pd00000014285491|Frithjof Møinichen Plahte}}.
* {{hbr1-1|pd00000014285491|Frithjof Møinichen Plahte}}.


Linje 23: Linje 30:
[[Kategori:Grosserere]]
[[Kategori:Grosserere]]
[[Kategori:Skogeiere]]
[[Kategori:Skogeiere]]
[[Kategori:England]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Bærum kommune]]
[[Kategori:Høvik]]
[[Kategori:Høvik]]

Nåværende revisjon fra 2. jun. 2022 kl. 17:19

Frithjof Møinichen Plahte
Foto: fra Cementfabrikkens jubileumstidskrift 1942 (1890-åra).

Frithjof Møinichen Plahte (født 8. februar 1836 i Lillehammer, død 17. juli 1899 på Høvik i Bærum) var skogseier, eiendomsbesitter og industrimann.

Personen

Han var sønn av sakfører, justitiarius Christofer Plahte (1803–1887) og Margrethe Birgitte Bredal Møinichen (1794–1837). Han ble gift med Marie Birch (1852–1937). Han var politisk konservativ og en strengt religiøs mann, men hadde et moderne kunstnerisk syn i tråd med kretsen rundt Erik Werenskiold.

Virke

Hovedhuset på Nordre Høvik, med hans enke Marie Plathe sittende i hagen.
Foto: Anders Beer Wilse/Oslo Museum (1920-årene).

Frithjof Plahte arbeidet som trelasthandler i England i flere år, hvor også noen av hans barn ble født. I 1876 kjøpte han gården Nordre Høvik i Bærum og flyttet hjem til Norge. Her moderniserte han jordbruket, og rundt 1890 flyttet han bygningene. Han ga tomt til Høvik kirke, og andre deler av eiendommen ble også skilt ut.

Plahte flyttet til Norge fordi han gikk i kompaniskap med kameraten fra ungdomsårene i Hamburg, Julius Herman Jakhelln. Jakhelln hadde i 1875 kjøpt store eiendommer i Bindal i Nordland og bygde sagbruk ved utløpet av Bindalsfjorden, og drev herfra en omfattende eksport av trelast. Plahte kom først inn som samarbeidspartner, og siden overtok han eiendommene i Bindal som da var for det meste utvirket, i dag kjent som Plahtes Eiendommer som en av landets største eiendommer med sine rundt 670 000 dekar. Plahtes Eiendommer er fortsatt i familiens eie.

I 1885 kjøpte han Fleskum gård i datteren Margaret Ann «Maggie»s navn. Hun var da gift med Christian Skredsvig og de utviklet kunstnerkolonien kjent som Fleskum-malerne her.

I Bærum investerte også Plahte i lokalt næringsliv som Sandviken kalkfabrik og teglverk og Brønøens Kalkfabrik, begge etablerte av Caspar Donato Brambani.

I 1888 var Plahte og Jakhelln blant de få norske investorene som var med på å starte Christiania Cement Aktie-bolag hvor det hovedsakelig sto svensk og tysk kapital bak. Dette forsøket på å starte sementfabrikk på Slemmestad var imidlertid ikke vellykket, men i 1892 var han og Jakhelln blant de åtte norske aksjonærene som startet Christiania Portland Cementfabrik. Plahte var endog fabrikkens første styreformann fram til sin død i 1899. Fabrikken var i 25 år eneste sementprodusent i Norge, med fabrikk i Slemmestad. Selskapet ble i 1968 fusjonert til Norcem.

Plahte var også styremedlem i Nydalens Compagnie fra 1896 til sin død i juli 1899.

Kilder

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Frithjof_Møinichen_Plahte_(1836–1899)&oldid=1743031»