Fritzøe jernverk: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{thumb|Fritzøe forging hammer.jpg|Hammer fra jernverket, nå på Larvik museum.|Lars Mæhlum|2008}} '''Fritzøe jernverk''' lå på Langestrand i Lar…)
 
Ingen redigeringsforklaring
 
(10 mellomliggende versjoner av en annen bruker er ikke vist)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Fritzøe forging hammer.jpg|Hammer fra jernverket, nå på [[Larvik museum]].|Lars Mæhlum|2008}}
{{thumb|Fritzøe forging hammer.jpg|[[Leksikon:Hammer|Hammer]] fra jernverket, nå en del av [[Larvik museum]].|Lars Mæhlum|2008}}
'''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra tidlig på 1600-tallet og fram til 1868.
{{thumb|Nordiska taflor - no-nb digibok 2014031428010-37.jpg|Jernverket var en del av [[Larvik grevskap]].|[[Nasjonalbiblioteket]]|1873}}
'''[[Fritzøe jernverk]]''' lå på [[Langestrand (Larvik)|Langestrand]] i [[Larvik]] og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved [[Farriselva]] som det hentet energi fra, området [[Hammerdalen (Larvik)|Hammerdalen]]. Frem til 1819 hadde Langestrandområdet gjennom verket egen jurisdiksjon, egen skole og kirke.


Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia.
== Eiere ==
Blant eiere var [[Gunde Lange]] på første halvdel av 1600-tallet. Det ble særlig utviklet og kontrollert av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] på 1700-tallet, og ble gjennom hans eierskap en del av [[Larvik grevskap]], fram til dette ble solgt tilbake til kongen i 1805. Under den skandaliserte [[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig]] ble jernverket forpaktet bort til [[Abraham Sørensen Bøckmann]] fra [[1776]] til [[1784]]. Bøckmann var svoger av grevskapets overinspektør [[Laurs Fabricius (1695–1761)|Laurs Fabricius]] (1695–1761).


Noen av verkets bygninger er bevart, blant annet holder [[Larvik museum]] til i bygningene ved verksporten.
Da Norge ble avstått til Sverige i 1814, mistet den danske kongen eierretten til både grevskapet og jernverket, og mellom 1814 og 1835 ble verket eid av larviksborgere. I 1835 ble verket solgt til [[Willum Frederik Treschow (1786–1869)|Willum Frederik Treschow]] og har vært i [[Treschow]]-familiens eie siden. På mange måter la dette grunnlaget for den industrielle utvikling som ble til dagens [[Treschow-Fritzøe AS]].
 
== Produksjonssteder ==
Verket bestod av følgende enheter:
* Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642–1868).
* Halleverket: Masovn og hammer (1662–1810).
* Hagenes hammerverk: Hammere (1688–1837).
* [[Moholt jernverk]] i [[Siljan kommune|Siljan]]: Hammer og masovn (1731–1867).
* Barkevigs masovn i [[Helgeroa]] (1740–1845). Etter 1845 bl.a. støperi.
* [[Frolands verk]] ved Arendal: Masovn (1845–1867).
 
Virksomheten fikk malm fra malmgruver ved [[Arendal]] og fra [[Langøy Gruver|Langøy gruver]] ved [[Kragerø]].
 
== Produkter ==
Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var [[stangjern]] (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.
 
== Idag ==
Deler av den gamle bygningsmassen huser idag [[Larvik museum]] i en byging ved verksporten som tidligere var stall for verkets hester. Verksporten og portnerboligene er fra 1856 og daværende eier [[Frederik Wilhelm Treschow (1814–1901)|Michael Treschow]] sto bak byggingen av disse. Larvik museum flyttet fra [[Fritzøe herregård]] til Fritzøe jernverk i 2002.


== Kilder ==
== Kilder ==
* [https://snl.no/Fritzøe_jernverk Fritzøe jernverk] i ''[[Store norske leksikon]]''
* [https://snl.no/Fritzøe_jernverk Fritzøe jernverk] i ''[[Store norske leksikon]]''
* [http://industrimuseum.no/bedrifter/Fritzoe Fritzøe] på industrimuseum
* [https://vestfoldmuseene.no/larvik-museum/besok/verksgarden/ Verksgården] hos [[Larvik museum]]


{{Artikkelkoord|59.051111|N|10.018056|Ø}}
{{Artikkelkoord|59.051111|N|10.018056|Ø}}
Linje 13: Linje 34:
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Larvik kommune]]
[[Kategori:Bydel Langestrand]]
[[Kategori:Bydel Langestrand]]
[[Kategori:Etableringer på 1600-tallet]]
[[Kategori:Etableringer i 1642]]
[[Kategori:Opphør i 1868]]
[[Kategori:Opphør i 1868]]
{{bm}}
{{bm}}

Nåværende revisjon fra 9. feb. 2024 kl. 19:40

Hammer fra jernverket, nå en del av Larvik museum.
Foto: Lars Mæhlum (2008).
Jernverket var en del av Larvik grevskap.
Foto: Nasjonalbiblioteket (1873).

Fritzøe jernverk lå på Langestrand i Larvik og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved Farriselva som det hentet energi fra, området Hammerdalen. Frem til 1819 hadde Langestrandområdet gjennom verket egen jurisdiksjon, egen skole og kirke.

Eiere

Blant eiere var Gunde Lange på første halvdel av 1600-tallet. Det ble særlig utviklet og kontrollert av Ulrik Frederik Gyldenløve på 1700-tallet, og ble gjennom hans eierskap en del av Larvik grevskap, fram til dette ble solgt tilbake til kongen i 1805. Under den skandaliserte Christian Conrad Danneskiold-Laurvig ble jernverket forpaktet bort til Abraham Sørensen Bøckmann fra 1776 til 1784. Bøckmann var svoger av grevskapets overinspektør Laurs Fabricius (1695–1761).

Da Norge ble avstått til Sverige i 1814, mistet den danske kongen eierretten til både grevskapet og jernverket, og mellom 1814 og 1835 ble verket eid av larviksborgere. I 1835 ble verket solgt til Willum Frederik Treschow og har vært i Treschow-familiens eie siden. På mange måter la dette grunnlaget for den industrielle utvikling som ble til dagens Treschow-Fritzøe AS.

Produksjonssteder

Verket bestod av følgende enheter:

  • Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642–1868).
  • Halleverket: Masovn og hammer (1662–1810).
  • Hagenes hammerverk: Hammere (1688–1837).
  • Moholt jernverk i Siljan: Hammer og masovn (1731–1867).
  • Barkevigs masovn i Helgeroa (1740–1845). Etter 1845 bl.a. støperi.
  • Frolands verk ved Arendal: Masovn (1845–1867).

Virksomheten fikk malm fra malmgruver ved Arendal og fra Langøy gruver ved Kragerø.

Produkter

Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.

Idag

Deler av den gamle bygningsmassen huser idag Larvik museum i en byging ved verksporten som tidligere var stall for verkets hester. Verksporten og portnerboligene er fra 1856 og daværende eier Michael Treschow sto bak byggingen av disse. Larvik museum flyttet fra Fritzøe herregård til Fritzøe jernverk i 2002.

Kilder


Koordinater: 59.051111° N 10.018056° Ø

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Fritzøe_jernverk&oldid=2061995»