Fritzøe jernverk: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (Én mellomliggende versjon av en annen bruker er ikke vist) | |||
| Linje 6: | Linje 6: | ||
Blant eiere var [[Gunde Lange]] på første halvdel av 1600-tallet. Det ble særlig utviklet og kontrollert av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] på 1700-tallet, og ble gjennom hans eierskap en del av [[Larvik grevskap]], fram til dette ble solgt tilbake til kongen i 1805. Under den skandaliserte [[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig]] ble jernverket forpaktet bort til [[Abraham Sørensen Bøckmann]] fra [[1776]] til [[1784]]. Bøckmann var svoger av grevskapets overinspektør [[Laurs Fabricius (1695–1761)|Laurs Fabricius]] (1695–1761). | Blant eiere var [[Gunde Lange]] på første halvdel av 1600-tallet. Det ble særlig utviklet og kontrollert av [[Ulrik Frederik Gyldenløve]] på 1700-tallet, og ble gjennom hans eierskap en del av [[Larvik grevskap]], fram til dette ble solgt tilbake til kongen i 1805. Under den skandaliserte [[Christian Conrad Danneskiold-Laurvig]] ble jernverket forpaktet bort til [[Abraham Sørensen Bøckmann]] fra [[1776]] til [[1784]]. Bøckmann var svoger av grevskapets overinspektør [[Laurs Fabricius (1695–1761)|Laurs Fabricius]] (1695–1761). | ||
Da Norge ble avstått til Sverige i 1814, mistet den danske kongen eierretten til både grevskapet og jernverket, og mellom 1814 og 1835 ble verket eid av larviksborgere | Da Norge ble avstått til Sverige i 1814, mistet den danske kongen eierretten til både grevskapet og jernverket, og mellom 1814 og 1835 ble verket eid av larviksborgere. I 1835 ble verket solgt til [[Willum Frederik Treschow (1786–1869)|Willum Frederik Treschow]] og har vært i [[Treschow]]-familiens eie siden. På mange måter la dette grunnlaget for den industrielle utvikling som ble til dagens [[Treschow-Fritzøe AS]]. | ||
== Produksjonssteder == | == Produksjonssteder == | ||
Verket bestod av følgende enheter: | Verket bestod av følgende enheter: | ||
* Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk ( | * Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642–1868). | ||
* Halleverket: Masovn og hammer ( | * Halleverket: Masovn og hammer (1662–1810). | ||
* Hagenes hammerverk: Hammere ( | * Hagenes hammerverk: Hammere (1688–1837). | ||
* [[Moholt jernverk]] i [[Siljan]]: Hammer og masovn ( | * [[Moholt jernverk]] i [[Siljan kommune|Siljan]]: Hammer og masovn (1731–1867). | ||
* Barkevigs masovn i [[Helgeroa]] ( | * Barkevigs masovn i [[Helgeroa]] (1740–1845). Etter 1845 bl.a. støperi. | ||
* [[Frolands verk]] ved Arendal: Masovn ( | * [[Frolands verk]] ved Arendal: Masovn (1845–1867). | ||
Virksomheten fikk malm fra malmgruver ved [[Arendal]] og fra [[Langøy Gruver|Langøy gruver]] ved [[Kragerø]]. | Virksomheten fikk malm fra malmgruver ved [[Arendal]] og fra [[Langøy Gruver|Langøy gruver]] ved [[Kragerø]]. | ||
== Produkter == | == Produkter == | ||
Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater. | Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var [[stangjern]] (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater. | ||
== Idag == | == Idag == | ||
Nåværende revisjon fra 9. feb. 2024 kl. 19:40
Fritzøe jernverk lå på Langestrand i Larvik og var i drift fra 1642 og fram til 1868. Det lå langs ved Farriselva som det hentet energi fra, området Hammerdalen. Frem til 1819 hadde Langestrandområdet gjennom verket egen jurisdiksjon, egen skole og kirke.
Eiere
Blant eiere var Gunde Lange på første halvdel av 1600-tallet. Det ble særlig utviklet og kontrollert av Ulrik Frederik Gyldenløve på 1700-tallet, og ble gjennom hans eierskap en del av Larvik grevskap, fram til dette ble solgt tilbake til kongen i 1805. Under den skandaliserte Christian Conrad Danneskiold-Laurvig ble jernverket forpaktet bort til Abraham Sørensen Bøckmann fra 1776 til 1784. Bøckmann var svoger av grevskapets overinspektør Laurs Fabricius (1695–1761).
Da Norge ble avstått til Sverige i 1814, mistet den danske kongen eierretten til både grevskapet og jernverket, og mellom 1814 og 1835 ble verket eid av larviksborgere. I 1835 ble verket solgt til Willum Frederik Treschow og har vært i Treschow-familiens eie siden. På mange måter la dette grunnlaget for den industrielle utvikling som ble til dagens Treschow-Fritzøe AS.
Produksjonssteder
Verket bestod av følgende enheter:
- Hovedverket på Langestrand: Masovn, hammere, valseverk og kjettingfabrikk (1642–1868).
- Halleverket: Masovn og hammer (1662–1810).
- Hagenes hammerverk: Hammere (1688–1837).
- Moholt jernverk i Siljan: Hammer og masovn (1731–1867).
- Barkevigs masovn i Helgeroa (1740–1845). Etter 1845 bl.a. støperi.
- Frolands verk ved Arendal: Masovn (1845–1867).
Virksomheten fikk malm fra malmgruver ved Arendal og fra Langøy gruver ved Kragerø.
Produkter
Verket var et av landets største med eksport av jern til USA, kanoner og kuler til arsenalet i København og jernovner til hele Skandinavia. Det meste av produksjonen var stangjern (halvfabrikata), resten støpejern: kuler, granater, kanoner, ovner, gryter, panner og gravplater.
Idag
Deler av den gamle bygningsmassen huser idag Larvik museum i en byging ved verksporten som tidligere var stall for verkets hester. Verksporten og portnerboligene er fra 1856 og daværende eier Michael Treschow sto bak byggingen av disse. Larvik museum flyttet fra Fritzøe herregård til Fritzøe jernverk i 2002.
Kilder
- Fritzøe jernverk i Store norske leksikon
- Fritzøe på industrimuseum
- Verksgården hos Larvik museum