Gaustad sykehus: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Ansatte) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (22 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Gaustad sykehus 1890-åra OB.F02860.jpg|Gaustad sykehus, den gang kalt Gaustad | {{thumb|Gaustad sykehus 1890-åra OB.F02860.jpg|Gaustad sykehus, den gang kalt Gaustad Sindssygeasyl, i 1890-åra.|Olaf Martin Peder Væring}} | ||
'''[[Gaustad sykehus]]''' var det første moderne psykiatriske sykehus i Norge. Det holder til i [[Sognsvannsveien]] 21 i [[Oslo]], og ble åpna 1. oktober 1855. Det er i dag en del av [[Oslo universitetssykehus]]. Sykehuset har lokalt ansvar for psykosenehandling, alderspsykiatri og spesiapoliklinikker, og det dekker et større område innen spesialfelter som døvepsykiatri, angstbehandling, selvmordsforebygging og krisepsykiatri. | '''[[Gaustad sykehus]]''' var det første moderne psykiatriske sykehus i Norge. Det holder til i [[Sognsvannsveien]] 21 i [[Oslo]], og ble åpna 1. oktober 1855. Det er i dag en del av [[Oslo universitetssykehus]]. Sykehuset har lokalt ansvar for psykosenehandling, alderspsykiatri og spesiapoliklinikker, og det dekker et større område innen spesialfelter som døvepsykiatri, angstbehandling, selvmordsforebygging og krisepsykiatri. | ||
Inititativtageren til sykehuset var [[Herman Wedel Major]], som regnes som skaperen av den moderne psykiatriske behandling i Norge. Bygningen ble | Inititativtageren til sykehuset var [[Herman Wedel Major]], som regnes som skaperen av den moderne psykiatriske behandling i Norge. Bygningen ble tegnet av svogeren av [[Heinrich Schirmer]] og framstiller idealene bak 1800-tallets sinnssykereform. Ikke minst representerer Major og Schirmers Gaustad et brudd med [[Frederik Holst]]s ideal om den panoptiske anstalten. Mens Holst og hans arkitekt [[Christian Heinrich Grosch]] promoverte en stråleformet anstalt basert på [[Botsfengselet|botsfengselstypen]], utarbeidet Schirmer og Major et moderne paviljongsykehus med avdelinger som lå fritt i landskapet. | ||
Foran administrasjonsbygningen ligger en liten portnerstue, og lenger vest den gamle direktørboligen. På 1920-tallet tilkom også to villaer for privatpasienter i forkant av anlegget. Den vestre av disse ligger like ved en tidligere [[kjeglebane]], visstnok tegnet av Schirmer i 1865. | |||
Byggeprosjektet starta i 1844, og sto som nevnt klart til åpning i 1855. Bygningene er modernisert for å kunne fungere som sykehus, men er [[bygningsvern|freda]]. | |||
Opprinnelig var sykehuset beregna til 300 pasienter. Antallet kom i 1950-åra opp i 640. Senere har man kutta kraftig ned, slik at det i 2008 var 85 ordinære sengeplasser og noen ekstraplasser på akuttavdelinga på [[Aker sykehus]]. | Opprinnelig var sykehuset beregna til 300 pasienter. Antallet kom i 1950-åra opp i 640. Senere har man kutta kraftig ned, slik at det i 2008 var 85 ordinære sengeplasser og noen ekstraplasser på akuttavdelinga på [[Aker sykehus]]. | ||
[[Gaustad sykehus museum]] ble etablert i 1990, og gjenåpna i større lokaler i 2005. | [[Gaustad sykehus museum]] ble etablert i 1990, og gjenåpna i større lokaler i 2005. | ||
Anlegget ble fredet i henhold til [[Kulturminneloven]] av [[Riksantikvaren]] 16. februar 2012. | |||
== Ansatte == | == Ansatte == | ||
*[[Jon Leikvam]] (1899-1998) | {{thumb|Gaustad sykehus 2014.jpg|Gaustad sykehus i desember 2014. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2014)}} | ||
*[[Wilhelm Hoffmann]] (1902-1955), overlege 1948-1955. | |||
*[[Michael Holmboe]] (1852-1918), lege, senere medisinaldirektør, arbeidet på Gaustad en kort periode i 1877. | |||
*[[Arne Kanter]] (1911-2014), ansatt som reservelege i 1948. | |||
*[[Jon Leikvam]] (1899-1998), lege ved Gaustad sykehus 1938-40. | |||
*[[Axel Hagbarth Lindboe]] (1846-1911), lege, direktør ved Gaustad sinnsykehus 1882-1911. | *[[Axel Hagbarth Lindboe]] (1846-1911), lege, direktør ved Gaustad sinnsykehus 1882-1911. | ||
*[[Hilmar Lund]] (1878-1937), assistentlege 1909-10, senere mangeårig overlege ved Veum sinnsykeasyl ved Fredrikstad. | |||
*[[Hjalmar Ottesen]] (1869-1932), lege, var ved Gaustad asyl noen måneder i 1908. | |||
*[[Jens Andreas Selmer (1832–1916)|Jens Andreas Selmer]] (1832-1916), reservelege ved Gaustad asyl 1870-72, senere mangeårig direktør ved Rotvoll sinnsykeasyl i Trondheim. | |||
*[[Peter Soelberg]] (1837-1901), undervokter i 1860-åra, seinere direktør ved [[Akershus landsfengsel]] | *[[Peter Soelberg]] (1837-1901), undervokter i 1860-åra, seinere direktør ved [[Akershus landsfengsel]] | ||
*[[Ragnar Vogt (1870-1943)|Ragnar Vogt]] (1870-1943), kst. direktør ved Gaustad sykehus 1911-15, også tilknyttet sykehuset etter at han i 1915 ble utnevnt til landets første professor i psykiatri. | |||
==Kilder== | ==Kilder== | ||
* {{Oslo byleksikon 2010}} | * {{Oslo byleksikon 2010}} | ||
* [http://tidsskriftet.no/article/3501949 «Major og Schirmers Gaustad»], ''Tidsskrift for Den norske legeforening'', nr 12/13, 5. juli 2016 | |||
* {{kulturminne|148678}} | |||
{{artikkelkoord|59.94929|N|10.719434|Ø}} | |||
[[Kategori:Psykiatriske sjukehus]] | [[Kategori:Psykiatriske sjukehus]] | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[Kategori:Bydel | [[Kategori:Bydel Nordre Aker]] | ||
[[Kategori:Etableringer i 1855]] | [[Kategori:Etableringer i 1855]] | ||
{{ | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 14. jun. 2023 kl. 07:34
Gaustad sykehus var det første moderne psykiatriske sykehus i Norge. Det holder til i Sognsvannsveien 21 i Oslo, og ble åpna 1. oktober 1855. Det er i dag en del av Oslo universitetssykehus. Sykehuset har lokalt ansvar for psykosenehandling, alderspsykiatri og spesiapoliklinikker, og det dekker et større område innen spesialfelter som døvepsykiatri, angstbehandling, selvmordsforebygging og krisepsykiatri.
Inititativtageren til sykehuset var Herman Wedel Major, som regnes som skaperen av den moderne psykiatriske behandling i Norge. Bygningen ble tegnet av svogeren av Heinrich Schirmer og framstiller idealene bak 1800-tallets sinnssykereform. Ikke minst representerer Major og Schirmers Gaustad et brudd med Frederik Holsts ideal om den panoptiske anstalten. Mens Holst og hans arkitekt Christian Heinrich Grosch promoverte en stråleformet anstalt basert på botsfengselstypen, utarbeidet Schirmer og Major et moderne paviljongsykehus med avdelinger som lå fritt i landskapet.
Foran administrasjonsbygningen ligger en liten portnerstue, og lenger vest den gamle direktørboligen. På 1920-tallet tilkom også to villaer for privatpasienter i forkant av anlegget. Den vestre av disse ligger like ved en tidligere kjeglebane, visstnok tegnet av Schirmer i 1865.
Byggeprosjektet starta i 1844, og sto som nevnt klart til åpning i 1855. Bygningene er modernisert for å kunne fungere som sykehus, men er freda.
Opprinnelig var sykehuset beregna til 300 pasienter. Antallet kom i 1950-åra opp i 640. Senere har man kutta kraftig ned, slik at det i 2008 var 85 ordinære sengeplasser og noen ekstraplasser på akuttavdelinga på Aker sykehus.
Gaustad sykehus museum ble etablert i 1990, og gjenåpna i større lokaler i 2005.
Anlegget ble fredet i henhold til Kulturminneloven av Riksantikvaren 16. februar 2012.
Ansatte
- Wilhelm Hoffmann (1902-1955), overlege 1948-1955.
- Michael Holmboe (1852-1918), lege, senere medisinaldirektør, arbeidet på Gaustad en kort periode i 1877.
- Arne Kanter (1911-2014), ansatt som reservelege i 1948.
- Jon Leikvam (1899-1998), lege ved Gaustad sykehus 1938-40.
- Axel Hagbarth Lindboe (1846-1911), lege, direktør ved Gaustad sinnsykehus 1882-1911.
- Hilmar Lund (1878-1937), assistentlege 1909-10, senere mangeårig overlege ved Veum sinnsykeasyl ved Fredrikstad.
- Hjalmar Ottesen (1869-1932), lege, var ved Gaustad asyl noen måneder i 1908.
- Jens Andreas Selmer (1832-1916), reservelege ved Gaustad asyl 1870-72, senere mangeårig direktør ved Rotvoll sinnsykeasyl i Trondheim.
- Peter Soelberg (1837-1901), undervokter i 1860-åra, seinere direktør ved Akershus landsfengsel
- Ragnar Vogt (1870-1943), kst. direktør ved Gaustad sykehus 1911-15, også tilknyttet sykehuset etter at han i 1915 ble utnevnt til landets første professor i psykiatri.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- «Major og Schirmers Gaustad», Tidsskrift for Den norske legeforening, nr 12/13, 5. juli 2016
- Gaustad sykehus på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no