Gislerud (Øvre Eiker, 115/34): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(→‎Leilendinger og beboere før 1931: +brukere fra 1839 til 1904)
Linje 38: Linje 38:
<br>
<br>


===Cirka 1838-cirka 1877: Anders Jacobsen og Mari Sørensdatter===
===Ca.1838-ca.1877: Anders Jacobsen og Mari Sørensdatter===
Den [[23. mars]] [[1839]] underskrev [[Peder von Cappelen (1765-1837)|Peder von Cappelens]] enke, madam [[Marie Christine von Cappelen (1766-1849)|Marie Christine von Cappelen]] «Grund- eller Brugssedler» for åtte eiendommer under skogeiendommen [[Hakeviken (Øvre Eiker, 115/3)|Hagevigen]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061219060213 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0010b: Pantebok nr. I 10b, 1838-1840, s. 628]</ref>  Blant disse var begge halvdelene av Gislerud, og begge halvdeler ble forpaktet bort til Anders Jacobsen. Han var født i [[Eidsfoss]] i [[1812]], og han bosatte seg antakelig på Gislerud i 1838, da han giftet seg med [[Mari Sørensdatter Gislerud (1813-1876)|Mari Sørensdatter Mastebogen]].<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 25/10-1838: Anders Jacobsen, Eidsfos, 26 og Mari Sørensd. Mastebogen, 25</ref>
Den [[23. mars]] [[1839]] underskrev [[Peder von Cappelen (1765-1837)|Peder von Cappelens]] enke, madam [[Marie Christine von Cappelen (1766-1849)|Marie Christine von Cappelen]] «Grund- eller Brugssedler» for åtte eiendommer under skogeiendommen [[Hakeviken (Øvre Eiker, 115/3)|Hagevigen]].<ref>[https://www.digitalarkivet.no/tl20061219060213 SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0010b: Pantebok nr. I 10b, 1838-1840, s. 628]</ref>  Blant disse var begge halvdelene av Gislerud, og begge halvdeler ble forpaktet bort til Anders Jacobsen. Han var født i [[Eidsfoss]] i [[1812]], og han bosatte seg antakelig på Gislerud i 1838, da han giftet seg med [[Mari Sørensdatter Gislerud (1813-1876)|Mari Sørensdatter Mastebogen]].<ref>Kirkebok for Eiker. Vielse 25/10-1838: Anders Jacobsen, Eidsfos, 26 og Mari Sørensd. Mastebogen, 25</ref>


Linje 53: Linje 53:
I 1865 var det en betydelig husdyrbesetning på gården, med tre hester, åtte kuer og tolv sauer. Det ble også dyrket noe korn - 3/8 tønne hvete, 1/4 tønne rug, 1 tønne bygg og 4 tønner havre - samt 8 tønner poteter og 1/8 tønne erter.
I 1865 var det en betydelig husdyrbesetning på gården, med tre hester, åtte kuer og tolv sauer. Det ble også dyrket noe korn - 3/8 tønne hvete, 1/4 tønne rug, 1 tønne bygg og 4 tønner havre - samt 8 tønner poteter og 1/8 tønne erter.


Mari Sørensdatter døde i 1776, og mens det er uklart hvor lenge Anders Jacobsen levde.  
Mari Sørensdatter døde i 1776, og mens det er uklart hvor lenge Anders Jacobsen levde.


===Ca.1877-ca.1890: Martin Andersen og Oline Marie Knudsdatter===
===Ca.1877-ca.1890: Martin Andersen og Oline Marie Knudsdatter===

Sideversjonen fra 23. aug. 2020 kl. 09:54

Gislerud
Gislerud (H Nilsen dronefoto - DJI 0071) 1.jpg
Først nevnt: 1543, utskilt 1931
Fylke: Viken
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 115
Bnr: 34
Postnummer: 3322 Fiskum

Gislerud er et gårdsbruk under matrikkelgården Fossesholm i området Hakavik i Øvre Eiker kommune. Den ligger på vestsiden av innsjøen Eikeren, omtrent 9 kilometer sørøst for tettstedet Darbu og 9 kilometer nordvest for tettstedet Hof.

Bruket er på 726 mål, der drøyt 80 mål er dyrket mark, som hovedsaklig brukes til fruktdyrking, samt rundt 440 mål med produktiv skog. Eierne har de seinere årene dyrket epler, plommer og blåbær og produserer egen eplejuice, eplemost og honning som selges under merkenavnet «Gislerud Gård».

Både innmarka og skogen ble utskilt i 1931 fra den store skogeiendommen Hakaviken, som på det tidspunktet tilhørte Mastebogen skogselskap. Skogen under gården ligger en drøy kilometer nordvest for gårdstunet, og skogen og innmarka er atskilt fra dette av de to brukene Nordre Bogen og Søndre Bogen.

Eldre historie

Gislerud er en typisk skoggård i utkanten av bygda, som sannsynligvis ble ryddet i høymiddelalderen, men som kan ha stått ubebodd i lengre tid etter Svartedauden. Før 1543 var gården delt i to. Den ene delen var eid Solve Sæbjørnsen, som i januar 1543 solgte sin halvdel til lensherren Peder Hanssøn,[1] mens den andre delen tilhørte rådmannen i Tønsberg, Oluf Bentssøn, som solgte sin part til lensherren i desember samme år.[2] Gislerud var dermed blant de mange små ødegårdene langs Eikeren som ble leilendingsbruk under det store Fossgodset, seinere kjent som Fossesholm.

Leilendinger og beboere før 1931

I likhet med de andre gårdene langs Eikeren blir Gislerud i kildene noen ganger omtalt som leilendingsbruk, noen ganger som husmannsplass og noen ganger med andre betegnelser. Eierne forpaktet jorda, som tilhørte eierne av Fossesholm, og de drev tømmerhogst i Fossesholms skoger.

Da Fossesholmgodset ble stykket opp på 1820-og 30-tallet, ble skogene på vestsiden av Eikeren kjøpt opp av en del større private skogeiere. Gislerud ble da liggende på eiendommen Hakaviken, som var eid av kjøpmann og jernverkseier Peder von Cappelen, og seinere av dennes arvinger og medinteressenter. Disse dannet etter hvert interessentskapet Mastebogen Skogselskap, som var eiere av Gislerud fram til 1931, da gården ble utskilt som egen eiendom.

Hvem som til enhver tid brukte og bebodde Gislerud, er det vanskelig å få full oversikt over, men på grunnlag av ulike kilder er det mulig å identifisere en god del av dem som har vært knyttet til gården opp gjennom årene:

Ca.1838-ca.1877: Anders Jacobsen og Mari Sørensdatter

Den 23. mars 1839 underskrev Peder von Cappelens enke, madam Marie Christine von Cappelen «Grund- eller Brugssedler» for åtte eiendommer under skogeiendommen Hagevigen.[3] Blant disse var begge halvdelene av Gislerud, og begge halvdeler ble forpaktet bort til Anders Jacobsen. Han var født i Eidsfoss i 1812, og han bosatte seg antakelig på Gislerud i 1838, da han giftet seg med Mari Sørensdatter Mastebogen.[4]

Anders og Mari ble boende på Gislerud i rundt 40 år, og de fikk en rekke barn som vokste opp der:

  • Jacob Andersen, født 21/10-1839.[5]Bosatt på Ønnemark i Hof.[6]
  • Maren Andrine Andersdatter, født 18/6-1842.[7] Gift 1879 med Gudbrand Andersen Lilleaas.[8]
  • Søren Andersen, født 10/9-1846.[9] Bosatt på Rustand i Hof.[10]
  • Martin Andersen, født 3/10-1850.[11] Gift med Olea Knudsdatter Holtungen. Han døde i Hakavik i 1889.
  • Anne Karine Andersdatter, født 28/10-1853.[12]
  • Peter Andersen, født 7/7-1858.[13] Gift 1882 med Johanne Othilie Syvertsdatter fra Vestfossen.[14] Han bosatte seg seinere i Sandefjord.[15]

Både ved folketellingen 1865 og folketellingen 1875 bodde alle de seks barna hjemme hos foreldrene. Anders er oppført som gårdbruker, leilending og tømmerkjører, mens de vokste barna «hjelper Faderen med Gaardsbruget».

I 1865 var det en betydelig husdyrbesetning på gården, med tre hester, åtte kuer og tolv sauer. Det ble også dyrket noe korn - 3/8 tønne hvete, 1/4 tønne rug, 1 tønne bygg og 4 tønner havre - samt 8 tønner poteter og 1/8 tønne erter.

Mari Sørensdatter døde i 1776, og mens det er uklart hvor lenge Anders Jacobsen levde.

Ca.1877-ca.1890: Martin Andersen og Oline Marie Knudsdatter

I årene rundt 1880 ble de fleste av Jacob og Maris barn gift, og de fleste av dem flyttet fra Hakavik. Martin Andersen ble imidlertid boende der fram til han døde i 1889, og det var sannsynligvis han som tok over på Gislerud. Han giftet seg i 1877 med Oline Marie Knudsdatter fra naboplassen Holtungen.[16], og de fikk barna:

De fleste av barna ser ut til å ha flyttet fra Hakavik, men Martin Andersen kan ha fortsatt å bo på Gislerud sammen med sin kone, Olea Knudsdatter, fram til han døde i 1889. I 1904 overtok datter deres, Anna Karine Martinsdatter og hennes ektemann som brukere av Gislerud.

Ca.1890-ca.1895: Syvert og Olaus Røkaas

Omkring 1890 ble Gislerud brukt og bebodd av brødrene Syvert Hansen og Olaus Hansen, som begge bodde på Gislerud ved folketellingen 1891. De var sønner av Hans Syvertsen og Anne Sørine Olsdatter, og de var født og oppvokst på plassen Røykås i Hakavik. I 1891 hadde begge stiftet familier, som var bosatt på Gislerud:

  • Olaus Hansen Gislerud, født 1860[19] - bruger af jord, tømmerkjørsel
  • Hanna Nilsdatter Gislerud, født 1865, hans kone
  • Anna Olausdatter, deres barn, født 1887
  • Martha Olausdatter, deres barn, født 1889
  • Hilda Hansdatter, ugift tjenestepige (barnepige), født 1878
  • Syvert Hansen, født 1857 - ejer af gård på Kongsberg, sysselsat hovedsagelig med skogsarbejde, tømmerhugst, kjørsel
  • Ingeborg Marie Helliksdatter, født 1865 - hans kone
  • Hans Syvertsen, sønn, født 1886
  • Kristian Syvertsen, sønn, født 1888

Disse familiene ble imidlertid ikke boende lenge på Gislerud. Syver flyttet til gården hanb eide på Kongsberg.[20] Olaus bodde i 1894 på plassen Holtungen i Hakavik,[21] og seinere flyttet han tilbake til Røykås.

Cirka 1895--1904: Nils Otter Nilsen og Berte Johanne Kristiansdatter

En gang på 1890-tallet ble Gislerud overtatt av ekteparet Nils Otter Nilsen og Berthe Johanne Kristiansdatter. De hadde tidligere bodd på plassen Geiteryggen, ikke langt fra Gislerud, og de hadde en stor barneflokk som flyttet til Gislerud sammen med foreldrene:[22]

  • Nils Kristian Nilsen, født 1873
  • Martin Nilsen, 1875
  • Anna Nilsdatter, født 1878
  • Sofie Nilsdatter, født 1881
  • Olette Nilsdatter, født 1885
  • Hans Nilsen, født 1889

Ved folketellingen 1900 er Nils Otter Nilsen oppført som forpakter av Gislerud, og både han og de to eldste sønnene arbeidet med tømmerdrift. To av døtrene - Anna og Olette - bodde ikke på Gislerud, så det er mulig at de døde unge.

1904-1931: Ole og Anna Gislerud

I 1904 ble Gislerud overtatt av Ole Karlsen Røikaas og Anna Martinsdatter, som hadde giftet seg samme år. Anna var datter av Martin Andersen Gislerud og Oline Knudsdatter Holtungen, og hun var dermed barnebarn av Anders Jakobsen og Mari Sørensdatter, som hadde drevet Gislerud i mange år. Ole Røikaas var sønn av Karl Danielsen Røikaas og hans kone Grete Olsdatter Rinden, men tok Gislerud som navn etter at han bosatte seg der.

Ole og Anna drev gården fram til 1949, og de fikk barna:

I 1910 ble det satt opp nytt våningshus på gården, mens det gamle uthuset, stabburet og bryggerhuset ble beholdt. Det ble ryddet 7 mål med nytt kulturbeite i deres tid.[23] I 1931 kjøpte de gården og ble selveiere.

Eiere og beboere etter 1931

Gislerud ble utskilt fra bnr. 3 Hakaviken den 19. juni 1931 og fikk bruksnummer 34, med en landskyld på 5 mark og 4 øre.[24] Den 2. juli ble eiendommen solgt til Ole Gislerud for kr. 22.000,-. Selgerne forbeholdt seg imidlertid rett til landlegg for tømmer og drift av tømmerrenner, samt jaktrett i 99 år. Kjøperen kunne heller ikke selge eller leie bort eiendommen uten samtykke fra selgerne.[25]

1931-1949: Ole og Anna Gislerud

Ole Gislerud og hans kone Anna var eiere fran til 1949. På denne tida ble 10 mål brukt til fruktdyrking.[26]

I 1948 ble tomta Solheim på 12 mål fraskilt og solgt til den yngste sønnen Martin Gislerud, mens sønnesønnen overtok selve gårdsbruket.

1949-1974: Konrad og Ragna Gislerud

Konrad Gislerud overtok gården etter faren i 1949.[27] Han var gift med Ragna Samuelsen, og de fikk to sønner, som begge bosatte seg på gården:

  • Ole Gislerud, født 1937
  • Knut Gislerud, født 1941

I denne perioden ble det satset stadig sterkere på fruktdyrking. En ny låve på gården ble bygd i 1968.

Den eldste sønnen overtok som eier i 1974, og noen år etter flyttet Konrad og Ragna inn i en kårbolig på eiendommen, som ble bygd i 1980.

Referanser

  1. ↑ Diplomatarium Norvegicum VIII- 760: 4/1-1543
  2. ↑ Diplomatarium Norvegicum VIII-767: 13/12-1543
  3. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0010b: Pantebok nr. I 10b, 1838-1840, s. 628
  4. ↑ Kirkebok for Eiker. Vielse 25/10-1838: Anders Jacobsen, Eidsfos, 26 og Mari Sørensd. Mastebogen, 25
  5. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 17/11-1839: Jacob, barn av Anders Jacobsen Gislerud, Fossesholm lægd, og Mari Sørensd.
  6. ↑ Folketellingen 1900: Hof herred - krets 6, liste 61
  7. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 31/7-1842: Maren Andrine, barn av Anders Jacobsen Gislerud og Mari Sørensd.
  8. ↑ Vielse 17/5-1879
  9. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 11/190-1846: Søren, barn av Gbr. Anders Jacobsen Gislerud og Mari Sørensd.
  10. ↑ Folketellingen 1900: Hof herred - krets 3, liste 25
  11. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 17/2-1850: Martin, barn av Leilænd. Anders Jacobsen Gislerud og Mari Sørensd.
  12. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 27/11-1853: Anne Karine, barn av Leilænd. Anders Jacobsen Gislerud og Mari Sørensd.
  13. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 15/8-1858: Peter, barn av Leilænding Anders Jacobsen Gislerud og Marie Sørensd.
  14. ↑ Kirkebok for Eiker: Vielse 17/9-1882
  15. ↑ Folketellingen 1900: Sandefjord - krets 11, liste 12
  16. ↑ Kirkebok for Eiker: Vielse 23/8-1877
  17. ↑ Kirkebok for Eiker:Dåp 28/5-1882
  18. ↑ Kirekebok for Eiker: Dåp 30/5-1887
  19. ↑ Det er oppgitt feil fødselsår i folketellingen. Ifølge kirkeboka ble Olaus Hansen født 31/8-1859 og døpt 30/10 samme år
  20. ↑ Han er oppgitt med Kongsberg som bosted da han var fadder i en barnedåp i Fiskum i desember 1896: Dåp i Fiskum 25/12-1896
  21. ↑ Holtungen er oppgitt som bosted da Olaus og Hanna døpte datteren Magnhild i 1894: Dåp i Fiskum 10/6-1894
  22. ↑ Folketellingen 1891: Fiskum sogn - krets 2, liste 8: Gjederyggen
  23. ↑ Norske gardsbruk 1948, s.1761
  24. ↑ Pantebok II-22, s.433
  25. ↑ Pantebok II-22, s.479
  26. ↑ Norske gardsbruk 1948, Buskerud, bind 2, s.1761
  27. ↑ Pantebok A8-s.349



Kilder





Eiker Leksikons logo.jpeg Gislerud (Øvre Eiker, 115/34) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gislerud_(Øvre_Eiker,_115/34)&oldid=1533005»