Gislerud (Øvre Eiker, 115/34)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Gislerud
Gislerud (H Nilsen dronefoto - DJI 0071) 1.jpg
Først nevnt: 1543, utskilt 1931
Fylke: Viken
Kommune: Øvre Eiker
Gnr.: 115
Bnr: 34
Postnummer: 3322 Fiskum

Gislerud er et gårdsbruk under matrikkelgården Fossesholm i området Hakavik i Øvre Eiker kommune. Den ligger på vestsiden av innsjøen Eikeren, omtrent 9 kilometer sørøst for tettstedet Darbu og 9 kilometer nordvest for tettstedet Hof.

Bruket er på 726 mål, der drøyt 80 mål er dyrket mark, som hovedsaklig brukes til fruktdyrking, samt rundt 440 mål med produktiv skog. Eierne har de seinere årene dyrket epler, plommer og blåbær og produserer egen eplejuice, eplemost og honning som selges under merkenavnet «Gislerud Gård».

Både innmarka og skogen ble utskilt i 1931 fra den store skogeiendommen Hakaviken, som på det tidspunktet tilhørte Mastebogen skogselskap. Skogen under gården ligger en drøy kilometer nordvest for gårdstunet, og skogen og innmarka er atskilt fra dette av de to brukene Nordre Bogen og Søndre Bogen.

Eldre historie

Gislerud er en typisk skoggård i utkanten av bygda, som sannsynligvis ble ryddet i høymiddelalderen, men som kan ha stått ubebodd i lengre tid etter Svartedauden. Før 1543 var gården delt i to. Den ene delen var eid Solve Sæbjørnsen, som i januar 1543 solgte sin halvdel til lensherren Peder Hanssøn,[1] mens den andre delen tilhørte rådmannen i Tønsberg, Oluf Bentssøn, som solgte sin part til lensherren i desember samme år.[2] Gislerud var dermed blant de mange små ødegårdene langs Eikeren som ble leilendingsbruk under det store Fossgodset, seinere kjent som Fossesholm.

Leilendinger og beboere før 1931

I likhet med de andre gårdene langs Eikeren blir Gislerud i kildene noen ganger omtalt som leilendingsbruk, noen ganger som husmannsplass og noen ganger med andre betegnelser. Eierne forpaktet jorda, som tilhørte eierne av Fossesholm, og de drev tømmerhogst i Fossesholms skoger.

Da Fossesholmgodset ble stykket opp på 1820-og 30-tallet, ble skogene på vestsiden av Eikeren kjøpt opp av en del større private skogeiere. Gislerud ble da liggende på eiendommen Hakaviken, som var eid av kjøpmann og jernverkseier Peder von Cappelen, og seinere av dennes arvinger og medinteressenter. Disse dannet etter hvert interessentskapet Mastebogen Skogselskap, som var eiere av Gislerud fram til 1931, da gården ble utskilt som egen eiendom.

Hvem som til enhver tid brukte og bebodde Gislerud, er det vanskelig å få full oversikt over, men på grunnlag av ulike kilder er det mulig å identifisere en god del av dem som har vært knyttet til gården opp gjennom årene:

Leilendinger mellom 1810 og 1838

Etter 1810 var Gislerud fortsatt delt mellom to leilendinger. Ved folketellingen 1825 opplyses det at det var to leilendinger på gården, samt tre husmenn med jord, en daglønner (jordløs husmann) og en håndverker. Til sammen bodde det 13 menn og 12 kvinner på gården og plassene, derav fem ektepar. Dessuten var det to tjenestefolk. Husmannsplassene må ha vært Holtungen og Geiteryggen.

Ved folketellingen 1835 ble de to plassene ført for seg, og da bodde det på Holtungen 10 personer fordelt på to husstander - en husmannsfamilie med jord og en daglønner. På Geiteryggen var det 8 personer, også der fordelt på en husmannsfamilie og en daglønner. På Gislerud var det 10 personer fordelt på tre husstander - to leilendinger og en daglønner, samt en fattiglem. Til sammen hadde de to leilendingene to hester, fire kuer, ti sauer og en gris. Det ble dyrket 3/4 tønne bygg, 1/2 tønne blandkorn, 2 1/2 tønne havre og 8 tønner med poteter.

I 1813 nevnes ungkarl Thor Tostensen Gislerud i kirkeboka i forbindelse med at han fikk et barn utenfor ekteskap.[3] Muligens var han tjenestegutt på gården.

1817-ca.1838: Ole Andersen og Kari Pedersdatter

Da Anders Olsen Gislerud døde i 1810, fortsatte antakelig enken Oline Olsdatter å bo på gården sammen med barna. Datteren Inger var da 20 år, mens sønnene Ole og Nils bare var 13 og 10 år gamle. Det er uklart hvor lenge Oline levde. I 1817 giftet imidlertid Ole Andersen seg med Kari Pedersdatter, som var tjenestejente på Hakavik.[4] De overtok etter alt å dømme den halvdelen av Gislerud som Anders Olsen hadde hatt og drev dette bruket fram til slutten av 1830-tallet, sannsynligvis helt fram til Anders Jacobsen overtok som leilending i 1838/39.[5] De fikk barna:

  • Ane Dorthea Olsdatter, født 25/4-1817.[6]
  • Anders Olsen, født 11/12-1819.[7]
  • Oline Olsdatter, født 9/12-1822.[8]
  • Nils Olsen, født 27/10-1825.[9]
  • Ole Olsen, født 24/2-1827.[10]
  • Peder Olsen, født 6/1-1830.[11]

Den yngre broren, Nils Andersen, ble også boende på gården i mer enn ti år etter at den eldre broren hadde overtatt forpaktningen. Han giftet seg i 1826 med den 17 år eldre Ingeborg Olsdatter fra Boksrud,[12] og de bodde fortsatt på Gislerud da sønnen Anders ble født i 1828.[13] Deretter må de ha flyttet fra Hakavik.

1809-ca.1820: Torger Iversen og Dorte Nilsdatter

Den andre halvdelen av Gislerud, der Iver Torgersen hadde vært leilending, ble antakelig overtatt av enken, Else Nielsdatter, som døde i 1809, og deretter av sønnen Torger Iversen. Han giftet seg med Dorthe Maria Nilsdatter, og de fikk tre barn mellom 1816 og 1820 mens de bodde på Gislerud. Da et fjerde barn ble døpt i 1823, ble imidlertid Teigen i Sandsvær oppgitt som bosted:

  • Maria Lisabet Torgersdatter, født 15/1-1816 på Gislerud. [14]
  • Else Maria Torgersdatter, født 19/9-1817 på Gislerud.[15]

Gorro Maria Torgersdatter, født 26/4-1820 på Gislerud.[16]

  • Nils Torgersen, født 26/3-1823 på Teigen i Sandsvær.[17]


Ca.1820-ca.1830: Lars Isachsen og Mari Knudsdatter

Mellom 1816 og 1822 fikk ekteparet Lars Isachsen og Mari Knudsdatter flere barn mens de bodde i Hakavik, men bare i 1822 ble Gislerud nevnt som bosted. Dette kan stemme med at dette ekteparet tok over Torger Iversens halvdel da denne flyttet til Sandsvær.

Lars var fra Hof, og han ble gift i 1812 med Mari Knutsdatter fra Sjulerud.[18] Det første barnet deres ble også født der, men kort etter flyttet de til Hakavik, der de fikk fire barn mellom 1816 og 1822. De bodde på Gislerud så seint som i 1827, da den eldste sønnen ble konfirmert,[19] men da det neste barnet ble konfirmert fire år seinere, hadde de flyttet til Bollerud.[20]

Lars og Mari hadde følgende barn:

  • Isaac Larsen, født 1812 på Sjulerud i Hof prestegjeld.[21]
  • Gurine Larsdatter, født 11/1-1816 i Hakavik.[22]
  • Knud Larsen, født 3/3-1818 i Hakavik.[23]
  • Knud Larsen, født 27/5-1820 i Hakavik.[24]
  • Hændrica Larsdatter, født 13/10-1822 på Gislerud.[25]

Det er uklart hvem som overtok som leilending etter at Lars Isachsen og Mari Knudsdatter flyttet. Muligens overtok Ole Andersen forpaktningen også av denne halvdelen, slik at Gislerud var samlet under én leilending fra omkring 1830. Dette var i hvert fall tilfelle da nye forpaktningskontrakter ble inngått i 1839.

Ca.1824-ca.1833: Erik Eriksen og Eli Christensdatter

Samtidig med at Ole Andersen og Lars Isachsen forpaktet hver sin halvdel av Gislerud, finner vi nok et ektepar på gården - Erik Eriksen og Eli Christensdatter. Han var sagmester og forpaktet antakelig ikke noe jord, men bodde med kone og barn på Gisleruds grunn. Tidligere hadde Erik Eriksen vært sagmester ved sagene i Vestfossen, og han giftet seg med Eli Christensdatter fra Dørjebru i 1807.[26] Ekteparet hadde flere barn før de flyttet til Hakavik, mens flere ble født da de bodde der:

  • Christine Eriksdatter, født 1809.[27]
  • Erik Eriksen, født 1814.[28]
  • Christen Eriksen, født 1816.[29]
  • Peder Eriksen, født 1819.[30]
  • Boel Margrethe Eriksdatter, født 1821.[31]
  • Karen Oline Eriksdatter, født 1824 og død samme år.[32]
  • Lars Andreas Eriksen, født 15/11-1826.[33]

Erik Eriksen og Eli Christensdatter bodde fortsatt på Gislerud i 1833 da sønnen Peder ble konfirmert.[34] Det er uklart hvor lenge de ble boende her etter dette.

Ca.1838-ca.1877: Anders Jacobsen og Mari Sørensdatter

Den 23. mars 1839 underskrev Peder von Cappelens enke, madam Marie Christine von Cappelen «Grund- eller Brugssedler» for åtte eiendommer under skogeiendommen Hagevigen.[35] Blant disse var begge halvdelene av Gislerud, og begge halvdeler ble forpaktet bort til Anders Jacobsen. Han var født i Eidsfoss i 1812, og han bosatte seg antakelig på Gislerud i 1838, da han giftet seg med Mari Sørensdatter Mastebogen.[36]

Anders og Mari ble boende på Gislerud i rundt 40 år, og de fikk en rekke barn som vokste opp der:

  • Jacob Andersen, født 21/10-1839.[37]Bosatt på Ønnemark i Hof.[38]
  • Maren Andrine Andersdatter, født 18/6-1842.[39] Gift 1879 med Gudbrand Andersen Lilleaas.[40]
  • Søren Andersen, født 10/9-1846.[41] Bosatt på Rustand i Hof.[42]
  • Martin Andersen, født 3/10-1850.[43] Gift med Olea Knudsdatter Holtungen. Han døde i Hakavik i 1889.
  • Anne Karine Andersdatter, født 28/10-1853.[44]
  • Peter Andersen, født 7/7-1858.[45] Gift 1882 med Johanne Othilie Syvertsdatter fra Vestfossen.[46] Han bosatte seg seinere i Sandefjord.[47]

På 1840-tallet nevnes også en mann ved navn Christen Jacobsen Gislerud, i forbindelse med at han to ganger får et barn utenfor ekteskap.[48] Han kan ha vært en ugift bror av Anders som bodde på gården. I 1849 giftet han seg med Barbro Syversdatter Røgaas og ble husmann under Hakavik.[49]

Både ved folketellingen 1865 og folketellingen 1875 bodde alle de seks barna til Anders og Mari hjemme hos foreldrene. Anders er oppført som gårdbruker, leilending og tømmerkjører, mens de vokste barna «hjelper Faderen med Gaardsbruget».

I 1865 var det en betydelig husdyrbesetning på gården, med tre hester, åtte kuer og tolv sauer. Det ble også dyrket noe korn - 3/8 tønne hvete, 1/4 tønne rug, 1 tønne bygg og 4 tønner havre - samt 8 tønner poteter og 1/8 tønne erter.

Mari Sørensdatter døde i 1776, og mens det er uklart hvor lenge Anders Jacobsen levde.

Ca.1877-ca.1890: Martin Andersen og Oline Marie Knudsdatter

I årene rundt 1880 ble de fleste av Jacob og Maris barn gift, og de fleste av dem flyttet fra Hakavik. Martin Andersen ble imidlertid boende der fram til han døde i 1889, og det var sannsynligvis han som tok over på Gislerud. Han giftet seg i 1877 med Oline Marie Knudsdatter fra naboplassen Holtungen.[50], og de fikk barna:

De fleste av barna ser ut til å ha flyttet fra Hakavik, men Martin Andersen kan ha fortsatt å bo på Gislerud sammen med sin kone, Olea Knudsdatter, fram til han døde i 1889. I 1904 overtok datter deres, Anna Karine Martinsdatter og hennes ektemann som brukere av Gislerud.

Ca.1890-ca.1895: Syvert og Olaus Røkaas

Omkring 1890 ble Gislerud brukt og bebodd av brødrene Syvert Hansen og Olaus Hansen, som begge bodde på Gislerud ved folketellingen 1891. De var sønner av Hans Syvertsen og Anne Sørine Olsdatter, og de var født og oppvokst på plassen Røykås i Hakavik. I 1891 hadde begge stiftet familier, som var bosatt på Gislerud:

  • Olaus Hansen Gislerud, født 1860[53] - bruger af jord, tømmerkjørsel
  • Hanna Nilsdatter Gislerud, født 1865, hans kone
  • Anna Olausdatter, deres barn, født 1887
  • Martha Olausdatter, deres barn, født 1889
  • Hilda Hansdatter, ugift tjenestepige (barnepige), født 1878
  • Syvert Hansen, født 1857 - ejer af gård på Kongsberg, sysselsat hovedsagelig med skogsarbejde, tømmerhugst, kjørsel
  • Ingeborg Marie Helliksdatter, født 1865 - hans kone
  • Hans Syvertsen, sønn, født 1886
  • Kristian Syvertsen, sønn, født 1888

Disse familiene ble imidlertid ikke boende lenge på Gislerud. Syver flyttet til gården hanb eide på Kongsberg.[54] Olaus bodde i 1894 på plassen Holtungen i Hakavik,[55] og seinere flyttet han tilbake til Røykås.

Ca.1895-1904: Nils Otter Nilsen og Berte Johanne Kristiansdatter

En gang på 1890-tallet ble Gislerud overtatt av ekteparet Nils Otter Nilsen og Berthe Johanne Kristiansdatter. De hadde tidligere bodd på plassen Geiteryggen, ikke langt fra Gislerud, og de hadde en stor barneflokk som flyttet til Gislerud sammen med foreldrene:[56]

  • Nils Kristian Nilsen, født 1873
  • Martin Nilsen, 1875
  • Anna Nilsdatter, født 1878
  • Sofie Nilsdatter, født 1881
  • Olette Nilsdatter, født 1885
  • Hans Nilsen, født 1889

Ved folketellingen 1900 er Nils Otter Nilsen oppført som forpakter av Gislerud, og både han og de to eldste sønnene arbeidet med tømmerdrift. To av døtrene - Anna og Olette - bodde ikke på Gislerud, så det er mulig at de døde unge.

1904-1931: Ole og Anna Gislerud

I 1904 ble Gislerud overtatt av Ole Karlsen Røikaas og Anna Martinsdatter, som hadde giftet seg samme år. Anna var datter av Martin Andersen Gislerud og Oline Knudsdatter Holtungen, og hun var dermed barnebarn av Anders Jakobsen og Mari Sørensdatter, som hadde drevet Gislerud i mange år. Ole Røikaas var sønn av Karl Danielsen Røikaas og hans kone Grete Olsdatter Rinden, men tok Gislerud som navn etter at han bosatte seg der.

Ole og Anna drev gården fram til 1949, og de fikk barna:

I 1910 ble det satt opp nytt våningshus på gården, mens det gamle uthuset, stabburet og bryggerhuset ble beholdt. Det ble ryddet 7 mål med nytt kulturbeite i deres tid.[57] I 1931 kjøpte de gården og ble selveiere.

Eiere og beboere etter 1931

Gislerud ble utskilt fra bnr. 3 Hakaviken den 19. juni 1931 og fikk bruksnummer 34, med en landskyld på 5 mark og 4 øre.[58] Den 2. juli ble eiendommen solgt til Ole Gislerud for kr. 22.000,-. Selgerne forbeholdt seg imidlertid rett til landlegg for tømmer og drift av tømmerrenner, samt jaktrett i 99 år. Kjøperen kunne heller ikke selge eller leie bort eiendommen uten samtykke fra selgerne.[59]

1931-1949: Ole og Anna Gislerud

Ole Gislerud og hans kone Anna var eiere fran til 1949. På denne tida ble 10 mål brukt til fruktdyrking.[60]

I 1948 ble tomta Solheim på 12 mål fraskilt og solgt til den yngste sønnen Martin Gislerud, mens sønnesønnen overtok selve gårdsbruket.

1949-1974: Konrad og Ragna Gislerud

Konrad Gislerud overtok gården etter faren i 1949.[61] Han var gift med Ragna Samuelsen, og de fikk to sønner, som begge bosatte seg på gården:

  • Ole Gislerud, født 1937
  • Knut Gislerud, født 1941

I denne perioden ble det satset stadig sterkere på fruktdyrking. En ny låve på gården ble bygd i 1968.

Den eldste sønnen overtok som eier i 1974, og noen år etter flyttet Konrad og Ragna inn i en kårbolig på eiendommen, som ble bygd i 1980.

Referanser

  1. ↑ Diplomatarium Norvegicum VIII- 760: 4/1-1543
  2. ↑ Diplomatarium Norvegicum VIII-767: 13/12-1543
  3. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 23/5-1813: Malene, født 25/4-1813, barn av ungkarl Thor Tostensen Gislerud og pige Æli Olsd. Flødager, Westfossen. Uægte
  4. ↑ Kirkebok for Eiker. Vielse 27/2-1817: Ole Andersen Gislerud Fossesholmeie, 20 og Kari Pedersd. Hagevigen Fossesholm (t), 29
  5. ↑ Ole og Kari bodde på Gislerud da datteren Oline ble konfirmert i 1836:Kirkebok for Eiker. Konfirmasjon 25/9-1836. Det er uklart om de døde eller om de flyttet.
  6. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 18/5-1817: Ane Dorthea, barn av Ole Andersen Gislerud, Fossesholmeie og Kari Pedersd.
  7. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 6/2-1820: Anders, barn av Ole Andersen Gislerud, Fossesholmeie og Kari Pedersd.
  8. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 26/12-1822: Oline, barn av Ole Andersen Gislerud og Kari Pedersd.
  9. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 11/12-1825: Nils, barn av Ole Andersen Gislerud og Kari Persd.
  10. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 3/6-1827: Ole, barn av Ole Andersen Gislerud, Fossesholm lægd og Kari Persd.
  11. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 7/2-1830: Peder, barn av Ole Andersen Gislerud, Fossesholm lægd, og Kari Pedersd.
  12. ↑ [https://www.digitalarkivet.no/view/327/pv00000000937661 Kirkebok for Eiker. Vielse 28/12-1826
  13. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 1/5-1828: Anders, barn av Nils Andersen Gislerud u.Fossesholm og Ingebor Olsd.
  14. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 3/3-1816: Mari Lisabet, barn av Torger Iversen Gislerud Fossesholmeie og Dorthe Maria Nilsd.
  15. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 5/10-1817: Else Maria, barn av Torger Iversen Gislerud Fossesholmeie og Dorthe Nilsd.
  16. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 14/5-1820: Gorro Maria, barn av Torger Iversen Gislerud Fossesholmeie og Dorte Maria Nilsd.
  17. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 20/4-1823: Nils, barn av Tørger Iversen Gislerud paa Teijgen i Sandsværd og Mari Nilsd.
  18. ↑ Ministerialbok for Hof prestegjeld - vielse 10/10-1812
  19. ↑ Ministerialbok for Eiker prestegjeld - konfirmasjon 21/10-1827
  20. ↑ Ministerialbok for Eiker prestegjeld - konfirmasjon 30/9-1832
  21. ↑ Ministerialbok for Hof prestegjeld - dåp 21/6-1812
  22. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 25/2-1816: Gurine, barn av Lars Isachsen Hagevigen u/Fossesholm og Mari Knudsd.
  23. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 22/3-1818: Knud, barn av Lars Isachsen Hagevigen u/Fossesholm og Mari Knudsd.
  24. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 25/6-1820: Knud, barn av Lars Isachsen Hagevig, Fossesholmeie og Mari Knudsd.
  25. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 17/11-1822: Hændrica, barn av Lars Isaaksen Gislerud u. Fossesholmeie og Mari Knudsd.
  26. ↑ Minesterialbok for Eiker prestegjeld: Vielse 20/11-1807
  27. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 26/11-1809
  28. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 21/8-1814
  29. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 1816
  30. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 1819
  31. ↑ Kirkebok for Eiker: Dåp 1821
  32. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 4/12-1824: Karen Oline (død), barn av Erik Eriksen Gislerud og Eli Christensd.
  33. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 4/3-1826: Lars Andreas, barn av Saugmester Erik Eriksen Gislerud, Fossesholmeie, og Eli Christensd.
  34. ↑ Kirkebok for Eiker: Konfirmasjon 29/9-1833
  35. ↑ SAKO, Eiker, Modum og Sigdal sorenskriveri, G/Ga/Gaa/L0010b: Pantebok nr. I 10b, 1838-1840, s. 628
  36. ↑ Kirkebok for Eiker. Vielse 25/10-1838: Anders Jacobsen, Eidsfos, 26 og Mari Sørensd. Mastebogen, 25
  37. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 17/11-1839: Jacob, barn av Anders Jacobsen Gislerud, Fossesholm lægd, og Mari Sørensd.
  38. ↑ Folketellingen 1900: Hof herred - krets 6, liste 61
  39. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 31/7-1842: Maren Andrine, barn av Anders Jacobsen Gislerud og Mari Sørensd.
  40. ↑ Vielse 17/5-1879
  41. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 11/190-1846: Søren, barn av Gbr. Anders Jacobsen Gislerud og Mari Sørensd.
  42. ↑ Folketellingen 1900: Hof herred - krets 3, liste 25
  43. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 17/2-1850: Martin, barn av Leilænd. Anders Jacobsen Gislerud og Mari Sørensd.
  44. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 27/11-1853: Anne Karine, barn av Leilænd. Anders Jacobsen Gislerud og Mari Sørensd.
  45. ↑ Kirkebok for Eiker. Dåp 15/8-1858: Peter, barn av Leilænding Anders Jacobsen Gislerud og Marie Sørensd.
  46. ↑ Kirkebok for Eiker: Vielse 17/9-1882
  47. ↑ Folketellingen 1900: Sandefjord - krets 11, liste 12
  48. ↑ Kirkebøker for Eiker. Dåp 2/4-1843: Christiane, barn av ungkarl Christen Jacobsen Gislerud og pige Barbroe Syversd. Mastebogen. Dåp 25/3-1849: Peter Andreas, barn av ungkarl Christen Jacobsen Gislerud og pige Mari Pedersd. Sundet
  49. ↑ Kirkebok for Eiker. Vielse 5/11-1849: Christen Jacobsen Hagevigen, 30 og Barbara Syversd. Røgaas, 29
  50. ↑ Kirkebok for Eiker: Vielse 23/8-1877
  51. ↑ Kirkebok for Eiker:Dåp 28/5-1882
  52. ↑ Kirekebok for Eiker: Dåp 30/5-1887
  53. ↑ Det er oppgitt feil fødselsår i folketellingen. Ifølge kirkeboka ble Olaus Hansen født 31/8-1859 og døpt 30/10 samme år
  54. ↑ Han er oppgitt med Kongsberg som bosted da han var fadder i en barnedåp i Fiskum i desember 1896: Dåp i Fiskum 25/12-1896
  55. ↑ Holtungen er oppgitt som bosted da Olaus og Hanna døpte datteren Magnhild i 1894: Dåp i Fiskum 10/6-1894
  56. ↑ Folketellingen 1891: Fiskum sogn - krets 2, liste 8: Gjederyggen
  57. ↑ Norske gardsbruk 1948, s.1761
  58. ↑ Pantebok II-22, s.433
  59. ↑ Pantebok II-22, s.479
  60. ↑ Norske gardsbruk 1948, Buskerud, bind 2, s.1761
  61. ↑ Pantebok A8-s.349



Kilder





Eiker Leksikons logo.jpeg Gislerud (Øvre Eiker, 115/34) inngår i prosjektet Eiker Leksikon og er lagt ut under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten. Ønsker du å bidra til delprosjektet? Kontakt Bent Ek på hans diskusjonsside!
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gislerud_(Øvre_Eiker,_115/34)&oldid=1533060»