Gjert Lange: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
'''[[Gjert Lange]]''' (født omkr. [[1649]], død [[1732]] i [[Skien]]) var viselagmann i [[Bergen]] fra 1686 til 1693, i [[Stavanger]] fra 1693 og i Skien fra 1697. I 1714 ble han så [[lagmann]] i Skien. Han ble videre [[fogd]] på [[Helgeland]] i 1710, [[assessor]] i [[Overhoffretten]] fra 1717 til omkring 1722 og [[kanselliråd]] 1731.
'''[[Gjert Lange]]''' (født [[1649]]/[[1650]], død [[10. september]] [[1732]] i [[Skien]]) var lagmann i [[Skien]] fra 1714 til 1732. Han hadde tidligere vært viselagmann i Bergen (1786) og Stavanger (1693), og [[fogd]] på [[Helgeland]] fra 1710.


Han fikk bestalling som viselagmann i Bergen 13. juli 1686. Lange skulle ikke ha lønn, men fikk ekspektanse på embetet.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1686:239.</ref>
==Embetskarriere==
 
Lange var viselagmann i Bergen fra 1686, viselagmann i Stavanger fra 1693 og fogd på Helgeland fra 1710. Han var viselagmann i Skien fra 25. april 1696 med rett til å overta etter forrige lagmann, [[David Gørrisen Klim]]. Han ble lagmann i 1714 og døde i 1732.
 
Den 4. november 1717 ble han [[assessor]] i [[Overhoffretten]] og satt i dette dommerembetet til ca. 1722.<ref>Tor Weidling: ''Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814'', Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 227.</ref>  
 
Den 10. november 1731 fikk han tittel av virkelig [[kanselliråd]].
 
==Kommissær==
 
Lange og svigersønnen [[Nils Herculessen Weyer]] ble oppnevnt i en kommisjon for å dømme mellom apoteker F. Wolf og assessor Russel i en tvist som skyldtes at Russel hadde bygget sin pulpitur i kirken slik at Wolf hverken kunne se prekestolen eller presten. Dommen førte til at Russel måtte forandre kirkestolen.
 
==Økonomi==


Lange kom i 1688 opp i en sak mot fogd, sorenskriver og visesorenskriver på Helgeland vedr. arv etter Langes svoger Jens Albretsen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1688:307,323.</ref>
Lange kom i 1688 opp i en sak mot fogd, sorenskriver og visesorenskriver på Helgeland vedr. arv etter Langes svoger Jens Albretsen.<ref>''Norske kongebrev'', bd. III, sak 1688:307,323.</ref>
I 1699 fikk Lange ordre om å møte for en kommisjon som skulle dømme i en sak om noe jordegods han skal ha hatt i 12 år, men som tilhørte fru [[Cornelia Bickers]], enke etter [[Jochum Irgens]].<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1700:93.</ref> Det ble den 15. januar 1701 gitt bevilling til at saken skulle behandles i Overhoffretten.<ref>''Norske kongebrev'', bd. VII, sak 1701:16.</ref> 
==Familie==
Lange var født 1649/1650 og døde 10. september 1732 i Skien. Han var trolig sønn av kremmer Hans Lange i [[København]].<ref>Th. Hauck-Fausbøll: «Lagmann Giert Langes afstamning», i ''Personalhistorisk Tidsskrift'', 49. årg./9. rekke, bd. 1 (1928), s. 145f.</ref> Fra 20-års alderen av oppholdt han seg i [[Nordland]] og ble fogd på Helgeland og bodde på [[Indre Torget (Brønnøy)|Indre Torget]] på [[Brønnøy]]. En bror av ham, [[Henrik Lange]], var sekretær hos stattholder [[Frederik von Gabel]].
Lange var gift med [[Anne Thomasdatter Meyer]], d. 1739, grl. 29. oktober 1739, datter av [[Thomas Edvardsen Meyer]] og [[Birgitte Østensdatter Herre]].
Barn:
:a. [[Hans Lange (d. 1750)|Hans]], grl. 19. desember 1750, toller i [[Langesund]].
:b. [[Thomas Lange (d. 1773)|Thomas]], d. 1773, g. 15. september 1730 m. [[Barbara Abigael Monrad]], d. 17. juni 1792, datter av sokneprest [[David Monrad]] i [[Gjerpen]]. Thomas Lange var først prokurator for ”over- og underrettene i Norge”, deretter toller i Langesund. Han eide bygård i Skien.
:c. [[Birgitte Lange (d. 1746)|Birgitte]], grl. 13.6. 1746, g.m. [[Nils Herculessen Weyer]], sønn av [[Hercules Weyer]], borgermester i Skien, og [[Annichen Clausdatter]], datter til lagmann [[Claus Andersen (d. 1681)|Claus Andersen]].
:d. Margrete Lange.
==Bosted==
Lange bodde på [[Lille Gjerpen]] (nevnt 1720) Det året bortfestet han de to sagene som lå til lagstolen til [[Ulrich Fredrik von Cappelen]] for 220 rd. om året.
Lange eide også en bygård i Skien.


==Referanser==
==Referanser==
Linje 11: Linje 42:
==Kilder==
==Kilder==


* Chr. C. Bruun: «Skiens lagstol gjennem 500 år», i ''Årsskrift'', Historielaget for Telemark og Grenland, 1940, s. 5-36.
* {{Weidling 2000}}, s. 227.
* {{Weidling 2000}}, s. 227.


Sideversjonen fra 28. sep. 2015 kl. 07:41

Gjert Lange (født 1649/1650, død 10. september 1732 i Skien) var lagmann i Skien fra 1714 til 1732. Han hadde tidligere vært viselagmann i Bergen (1786) og Stavanger (1693), og fogd på Helgeland fra 1710.

Embetskarriere

Lange var viselagmann i Bergen fra 1686, viselagmann i Stavanger fra 1693 og fogd på Helgeland fra 1710. Han var viselagmann i Skien fra 25. april 1696 med rett til å overta etter forrige lagmann, David Gørrisen Klim. Han ble lagmann i 1714 og døde i 1732.

Den 4. november 1717 ble han assessor i Overhoffretten og satt i dette dommerembetet til ca. 1722.[1]

Den 10. november 1731 fikk han tittel av virkelig kanselliråd.

Kommissær

Lange og svigersønnen Nils Herculessen Weyer ble oppnevnt i en kommisjon for å dømme mellom apoteker F. Wolf og assessor Russel i en tvist som skyldtes at Russel hadde bygget sin pulpitur i kirken slik at Wolf hverken kunne se prekestolen eller presten. Dommen førte til at Russel måtte forandre kirkestolen.

Økonomi

Lange kom i 1688 opp i en sak mot fogd, sorenskriver og visesorenskriver på Helgeland vedr. arv etter Langes svoger Jens Albretsen.[2]

I 1699 fikk Lange ordre om å møte for en kommisjon som skulle dømme i en sak om noe jordegods han skal ha hatt i 12 år, men som tilhørte fru Cornelia Bickers, enke etter Jochum Irgens.[3] Det ble den 15. januar 1701 gitt bevilling til at saken skulle behandles i Overhoffretten.[4]

Familie

Lange var født 1649/1650 og døde 10. september 1732 i Skien. Han var trolig sønn av kremmer Hans Lange i København.[5] Fra 20-års alderen av oppholdt han seg i Nordland og ble fogd på Helgeland og bodde på Indre Torget på Brønnøy. En bror av ham, Henrik Lange, var sekretær hos stattholder Frederik von Gabel.

Lange var gift med Anne Thomasdatter Meyer, d. 1739, grl. 29. oktober 1739, datter av Thomas Edvardsen Meyer og Birgitte Østensdatter Herre.

Barn:

a. Hans, grl. 19. desember 1750, toller i Langesund.
b. Thomas, d. 1773, g. 15. september 1730 m. Barbara Abigael Monrad, d. 17. juni 1792, datter av sokneprest David Monrad i Gjerpen. Thomas Lange var først prokurator for ”over- og underrettene i Norge”, deretter toller i Langesund. Han eide bygård i Skien.
c. Birgitte, grl. 13.6. 1746, g.m. Nils Herculessen Weyer, sønn av Hercules Weyer, borgermester i Skien, og Annichen Clausdatter, datter til lagmann Claus Andersen.
d. Margrete Lange.

Bosted

Lange bodde på Lille Gjerpen (nevnt 1720) Det året bortfestet han de to sagene som lå til lagstolen til Ulrich Fredrik von Cappelen for 220 rd. om året. Lange eide også en bygård i Skien.

Referanser

  1. ↑ Tor Weidling: Eneveldets menn i Norge. Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660-1814, Riksarkivaren. Skriftserie 7, Oslo 2000, s. 227.
  2. ↑ Norske kongebrev, bd. III, sak 1688:307,323.
  3. ↑ Norske kongebrev, bd. VII, sak 1700:93.
  4. ↑ Norske kongebrev, bd. VII, sak 1701:16.
  5. ↑ Th. Hauck-Fausbøll: «Lagmann Giert Langes afstamning», i Personalhistorisk Tidsskrift, 49. årg./9. rekke, bd. 1 (1928), s. 145f.

Kilder

  • Chr. C. Bruun: «Skiens lagstol gjennem 500 år», i Årsskrift, Historielaget for Telemark og Grenland, 1940, s. 5-36.
  • Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket, s. 227.


Fiat-justitia medium.jpg Gjert Lange er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Gjert_Lange&oldid=721694»