Grønlandssaken

Grønlandssaken var en tvist i mellomkrigstiden mellom Norge og Danmark om suvereniteten over Grønland. Konflikten nådde sitt høydepunkt med en okkupasjon av deler av kysten av Øst-Grønland av norske fangstmenn i 1931 og ved domavsigelse i den internasjonale domstolen i Haag i 1933, hvor Norge tapte på alle punkter.

Bakgrunn

Kieltraktaten av 1814 bestemte at Norge skulle gå i personalunion med Sverige, mens Danmark skulle beholde de gamle norske områdene i Nord-Atlanterhavet, Grønland, Island og Færøyene. Disse øyene hadde inntil 1814 blitt regnet som norske besittelser, og ble overført til dansk suverenitet.

Da unionen ble oppløst i 1905 kom spørsmålet opp om ikke Grønland var et gammel norsk land, dette hadde sammenheng med at Norge hadde fangstinteresser på kysten av Øst-Grønland. Den danske suvereniteten over Vest-Grønland ble ikke bestridt, men særlig nasjonalistiske kretser i Norge betraktet Øst-Grønland som ingenmannsland.

Under forhandlingene om Spitsbergen etter første verdenskrig, garanterte imidlertid utenriksminister Nils Claus Ihlen i 1919 at Norge ikke ville motsette seg at de danske interesser ble utvidet til hele Grønland.

Forhandlinger 1923–1924

Forhandlingsdelegasjonene rundt bordet i København. Den norske delegasjonen til venstre (fra nærmest kamera): Kristoffer Eckhoff Knutsen Høgset, Carl Joachim Hambro, Johan L. Mowinckel (formann) og Halvdan Koht. På høyre siden den danske delegasjonen (fra nærmest kamera): Thorvald Stauning, Otto Reedz-Thott, Jens Christian Christensen (formann) og Jens Hassing-Jørgensen.

Foto: Narve Skarpmoen/Nasjonalbiblioteket (1923–1924).

Danmark kunngjorde i 1921 at hele Grønland ble lagt under det danske handelsmonopolet, noe Norge ikke godtok da dette truet de norske fangstinteressene på Øst-Grønland.

I 1924 inngikk landene en avtale som sikret norske fangstinteresser i Øst-Grønland, mens suverenitetsspørsmålet skulle bli endelig avgjort senere. Men det lå klart at det gikk mot dansk suverenitet over hele Grønland.

Private politiske initiativ i Norge

Norske privatpersoner organiserte seg, og i 1926 ble Norges Grønlandslag stiftet under ledelse av advokat Gustav Smedal. Smedal og dosent Adolf Hoel drev en intens lobbyvirksomhet overfor myndighetene og det politiske liv, og laget fikk en viss tilslutning i borgerlige kretser, særlig i Bondepartiet.

Okkupasjon av Eirik Raudes land

Saken eskalerte ytterligere da en gruppe norske fangsmenn i juni 1931 okkuperte deler av Øst-Grønland, som de ga navnet Eirik Raudes land.

Domstolen i Haag

Danmark brakte saken inn for den internasjonale domstolen i Haag, hvor Norge tapte på alle punkter i 1933. Okkupasjonen ble deretter opphevet.

Kilder

• Grønlandssaken i Store norske leksikon
• Finn H. Eriksen (2010). «Grønlandssaken : Dansk grønlandspolitikk og norske reaksjoner 1909- 1933», Masteroppgave i historie, våren 2010, Institutt for arkeologi, konservering og historie ved Universitetet i Oslo
• Skeie, Jon: Grønlandssaken : tvisten mellom Norge og Danmark om Øst-Grønland : en kort historisk og juridisk redegjørelse. Utg. Norli. 1931. Digital versjon på Nettbiblioteket.