Grønnegata (Oslo): Forskjell mellom sideversjoner
Hopp til navigering
Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring |
|||
Linje 4: | Linje 4: | ||
Navnet ble vedtatt i 1864, men opprinnelsen er uklar. Det kan ha sammenheng med vegetasjon ved alleen, med Grønnebergløkken, som lå i nærheten, eller det kan være en oppkalling. | Navnet ble vedtatt i 1864, men opprinnelsen er uklar. Det kan ha sammenheng med vegetasjon ved alleen, med Grønnebergløkken, som lå i nærheten, eller det kan være en oppkalling. | ||
<gallery | <gallery mode="packed"> | ||
Fil:Grønnegata (Oslo).jpg|Den vestlige delen, sett fra [[Hegdehaugsveien]].{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | Fil:Grønnegata (Oslo).jpg|Den vestlige delen, sett fra [[Hegdehaugsveien]].{{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
Fil:Grønnegata sett fra Pilestredet.jpg|Den østlige delen, sett fra Pilestredet. Grønnegata 18 til høyre, Pilestredet 55 til venstre, Lassonløkken i bakgrunnen.{{byline|Helge Høifødt|2009}} | Fil:Grønnegata sett fra Pilestredet.jpg|Den østlige delen, sett fra Pilestredet. Grønnegata 18 til høyre, Pilestredet 55 til venstre, Lassonløkken i bakgrunnen.{{byline|Helge Høifødt|2009}} |
Sideversjonen fra 17. jan. 2022 kl. 17:37
Grønnegata i Homansbyen i Bydel Frogner i Oslo går fra Hegdehaugsveien til den gamle Soenerløkken og videre til Pilestredet, men blir brudt av løkkeeiendommen og er i realiteten to blindveier. Særlig den vestlige delen er preget av ny bebyggelse fra 1970-åra, samt to store hybelhus (nr. 8 og 13) fra 1930-åra.
Gata var opprinnelig en allé sørfra til løkka.
Navnet ble vedtatt i 1864, men opprinnelsen er uklar. Det kan ha sammenheng med vegetasjon ved alleen, med Grønnebergløkken, som lå i nærheten, eller det kan være en oppkalling.
- Den vestlige delen, sett fra Hegdehaugsveien.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
Eiendommer
Nr. | Oppført | Navn/beskrivelse | Historie | Bilde |
---|---|---|---|---|
1 | Bygård | Hjørnegård i fire etasjer mot Hegdehaugsveien. | ||
2 | 1859/1860 | Bygård | Her lå en trevilla som tilhørte komponisten Ludvig Mathias Lindeman. Villaen brant i 1859, og kong Karl IV skal ha vært med i slukkingen. Etter brannen ble det oppført en murgård på eiendommen. 2B: «Infill»-proskekt fra 2019 ved Arcasa arkitekter | |
8 | 1936 | Hybelhus | Boligblokk i seks etasjer med 84 hybler, ark. Hjalmar S. Bakstad. | |
13 | 1936 | Hybelhus | Boligblokk oppført med fasade i rød tegl med to oppganger (A og B) i fem etasjer med 62 ettroms leiligheter, ark. Fritz Jordan. | |
16 | 1896 | Bygård | Ooppført av eiendomsspekulant og malermester Jens Jacobsen Krogstie, arkitekt ukjent. Rikt dekorert fasade med muligens Fortuna, lykkens gudinne, eller Flora, blomstergudinnen; samt en romersk drapert mannsperson. | |
18 | 1890-åra | Bygård | Hjørnegård i tre etasjer, samt underetasje og påbygget loftesetasje mot Pilestredet | |
19 | 1840-åra | Byløkke | Hovedbygningen på Soenerløkken, idag kalt Lassonløkken. Her bodde regjeringsadvokat Christian Lasson med familie fra 1869. Kommunen kjøpte eiendommen til mødrehjem i 1920. |
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon, Kunnskapsforlaget, Oslo 2000. Digital versjon på Nettbiblioteket