Grøva (Vefsn gnr. 21)

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Grøva
Alt. navn: Greva
Fylke: 18 Nordland
Kommune: 1824 Vefsn
Gnr.: 20

Grøva er en gård i Vefsn kommune, Nordland.

Eier- og slektsforhold

Søstrene på Grøva

1500-tallet hørte Grøva opprinnelig til to søstre som synes å ha arvet gården etter en barnløs bror. I 1544 var den ene halvdelen eiet av Per Olsson, som var gift med søster nr. 1, mens den andre var eiet av fire barn av søster nr. 2, nemlig Ole Sjursson, Lars Sjursson, Per Sjursson og konen til Hallvard i Låvong.[1] (Hallvard er kanskje den samme som lagrettemann Hallvard Arnsson.[2]) Disse menneskene hadde ikke bare jord i Grøva, men var etter mye å dømme også lokale godseiere, har Asgaut Steinnes regnet seg frem til.[3]

                                           |
                            _______________|_______________
                           |                               |
                           |                               |
Per Olsson --- g.m. --- søster 1                        søster 2 --- g.m. --- Sjur
                                                           |
                                            _______________|_______________ _______________
                                           |               |               |               |
                                        Ole Sjursson    Lars Sjursson   Per Sjursson    NN Sjursd. --- g.m. --- Hallvard

Nils Persson blir eneeier

I 1544 ble Grøva i sin helhet solgt til Nils Persson, som blant annet betalte med et sverd, jf. sverdet fra Grøva. Handelen kjennes gjennom to samtidige brev, jf. skinnbrevene fra Grøva, foruten et brev av 1598. Det er mulig at Nils var i slekt med selgerne, men påviselige forbindelser kjennes ikke. For øvrig ser man at det såkalte sverdet fra Grøva («i suerd ffore i mark»), som Nils gav i betaling til Per Olsson, tilsynelatende kom tilbake til Grøva. En mulig forklaring er at Nils senere arvet sverdet fra Per, det vil si at Nils Persson var sønn av nevnte Per Olsson og søster nr. 1. Dette forblir likevel gjettverk.

Nils Persson ble også eier av jord i Grøtan i Stod, Trondheims len. Nils var antakelig gift med en datter av Arn på Grøtan, som nevnes i tiendepengeskatten rundt 1520. I tillegg til å arve jord som Arn på Grøtan hadde eiet, hadde Nils en sønn som ble gitt navnet Arn, noe som taler for en slik forbindelse.

                          Arn på Grøtan
                             |
                             |
Nils Persson --- g.m. --- NN Arnsd.

Krusene kommer

Grøva ble etter 1560-årene delt i to ved at dagens bruk nr. 1 (Trøa), som utgjorde en tredjedel av gården, ble utskilt fra dagens bruk nr. 4 (Inngarden).[4] Dette taler for, men betyr ikke nødvendigvis at Nils Persson hadde en sønn og en datter. Med sikkerhet kjennes sønnen Arn Nilsson, som senest i 1598 var eier av bruk nr. 4, mens en mulig datter kan ha mottatt bruk nr. 1 som søsterlodd.

1600-tallet var slekten KruseSandnes i Alstahaug kommet i besittelse av 1 pund og 12 mark i Grøva. I et skjøte av 1646 skrev Hans Hansson [Kruse] at denne jorden var «min Odel og Arffuelig Andpartt, som mig med mine Søschindt Arfuellig i Bemeltte Greffue tilfalden ehr».[5] Det er dermed mulig at han var dattersønn av Nils Persson. Mens Vefsn bygdebok skriver at jorden kanskje har tilfalt slekten Kruse gjennom en datter av Arn Nilsson,[6][7] er dette vanskelig, for med to brødre ville en datter av Arn Nilsson neppe motta 1 pund og 12 mark som søsterlodd av 2 pund 24 mark.

             Nils Persson
   _______________|_______________
  |                               |
Arn Nilsson                    NN Nilsd. --- g.m. --- Hans Kruse
                                  |
                               Hans Kruse m.fl.

Det er på det rene at Arn Nilsson selv hadde sønnen Nils Arnsson, som tok over som eier av bruk nr. 4.[8] Videre bør Arn være far til gamle Ole Arnsson, som straks etter Arns død omkring 1611 skilte bruk nr. 3 ut fra bruk nr. 4: den andre bruksfradelingen på to generasjoner.

Gamle Ole Arnsson på bruk nr. 3 hadde dette tilnavnet for å ikke forveksles med unge Ole Arnsson på bruk nr. 4. Forbindelsen mellom dem er ikke påvist. Vefsn bygdebok finner det mindre sannsynlig at de var brødre.[9] Blant annet var gamle Ole en generasjon eldre enn unge Ole: de døde henholdsvis omkring 1647 og 1673. En annen mulighet, som ikke finnes i noen fagbok, er at en hypotetisk person av navn Arn Arnsson var bror til Nils og gamle Ole Arnsson og far til unge Ole Arnsson. Dette betyr da at gamle Ole og unge Ole var onkel og nevø.

Se også

Referanser

  1. Skorpen 2012:401.
  2. Svare & Edvardsen 1974:378.
  3. Svare & Edvardsen 1974:382.
  4. Skorpen 2012:401.
  5. Skorpen 2012:400.
  6. Skorpen 2012:411.
  7. Bemerkning: Vefsn bygdebok går i alminnelighet ikke dypt inn i slektsforhold.
  8. Skorpen 2012:411.
  9. Skorpen 2012:411.

Litteratur