Grefsrudleiren: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Robot: Endrer mal: Portal) |
||
| (23 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{Forside|andre verdenskrig}} | ||
{{thumb|Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden. (8615513013).jpg|[[Ministerpresident]] [[Vidkun Quisling]] og sjef for [[Hirden]] [[Oliver Møystad]] inspiserer en avdeling fra [[Rikshirden]] i Grefsrudleiren.|[[Riksarkivet]]|1943}} | {{thumb|Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden. (8615513013).jpg|[[Ministerpresident]] [[Vidkun Quisling]] og sjef for [[Hirden]] [[Oliver Møystad]] inspiserer en avdeling fra [[Rikshirden]] i Grefsrudleiren.|[[Riksarkivet]]|1943}} | ||
{{thumb|Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden.jpg|Quisling med Møystad bak inspiserer.|[[Riksarkivet]]|1943}} | {{thumb|Vidkun Quisling og Oliver Møystad (hirdsjef og sjef for sikkerhetspolitiet) inspiserer Rikshirden.jpg|Quisling med Møystad bak inspiserer.|[[Riksarkivet]]|1943}} | ||
'''[[Grefsrudleiren]]''' var en militærleir som ble anlagt på Grefsrødjordet ovenfor Kleivbrottet i daværende [[Botne kommune]] under [[andre verdenskrig]]. Den var del av okkupasjonsmaktens landsomfattende byggevirksomhet for å få plassert soldater i forlegninger over hele landet.<ref name="vtfk" /> Anlegget ble først brukt av tyske soldater, men fra januar 1942 ble det også en rekruttskole for [[Den norske legion]] her. I dag står bare bygningen som huset offisersmessa igjen på stedet. | '''[[Grefsrudleiren]]''' var en militærleir som ble anlagt på Grefsrødjordet ovenfor Kleivbrottet i daværende [[Botne kommune]] under [[andre verdenskrig]]. Den var del av okkupasjonsmaktens landsomfattende byggevirksomhet for å få plassert soldater i forlegninger over hele landet.<ref name="vtfk" /> Anlegget ble først brukt av tyske soldater, men fra januar 1942 ble det også en rekruttskole for [[Den norske legion]] her. I dag står bare bygningen som huset offisersmessa «Casino» igjen på stedet. Bortsett fra litt preg av manglende vedlikehold er bygningen fortsatt i god stand, men hageanlegget er dels ødelagt eller dels gjengrodd, men kan fortsatt restaureres, tilbakestilles.<ref name="vtfk" /> | ||
== Navn == | == Navn == | ||
Som opplæringssted for [[Frontkjemper|frontkjempere]] til [[Waffen-SS]] i 1942 og 1943, ble anlegget omtalt som '''Frontkjemperleiren i Holmestrand''' og '''SS-leiren i Holmestrand'''. Etter krigen ble brakkeanlegget oftere omtalt som '''Grefsrudleiren''' eller '''Grefsrud leir'''.<ref name="skalpe">{{Kilde www|forfatter=Sissel Skalpe|tittel=Solbø – Statens hjem for åndssvake|url=http://www.tannlegetidende.no/i/2007/8/dntt-248828|utgiver=Tannlegetidende|dato=2007|besøksdato=13. april 2020}}</ref><ref name="bymuseet">{{Kilde www|tittel=Solbø|url=http://institusjon.bymuseet.no/index.php?vis=23&do=visInstitusjon|verk=Uhørte stemmer og glemte steder fortellinger fra utviklingshemmedes historie|besøksdato=13. april 2020}}</ref> | Som opplæringssted for [[Frontkjemper|frontkjempere]] til [[Waffen-SS]] i 1942 og 1943, ble anlegget omtalt som '''Frontkjemperleiren i Holmestrand''' og '''SS-leiren i Holmestrand''', og disse betegnelsene ble brukt gjennom hele krigen , også når det ikke var aktiviteter knyttet til [[SS]] der. Også henvisninger som '''Botneleiren''' og '''Grefsrud barakker''' er blitt brukt. | ||
Etter krigen ble brakkeanlegget oftere omtalt som '''Grefsrudleiren''' eller '''Grefsrud leir'''.<ref name="skalpe">{{Kilde www|forfatter=Sissel Skalpe|tittel=Solbø – Statens hjem for åndssvake|url=http://www.tannlegetidende.no/i/2007/8/dntt-248828|utgiver=Tannlegetidende|dato=2007|besøksdato=13. april 2020}}</ref><ref name="bymuseet">{{Kilde www|tittel=Solbø|url=http://institusjon.bymuseet.no/index.php?vis=23&do=visInstitusjon|verk=Uhørte stemmer og glemte steder fortellinger fra utviklingshemmedes historie|besøksdato=13. april 2020}}</ref> | |||
== Leiren == | == Leiren == | ||
Leiren ble opprinnelig anlagt som et brakkeanlegg på etter hvert 20 brakker sommeren 1940 for å innlosjere de nyankomne tyske okkupasjonssoldatene.<ref name="vtfk">[https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/andre-verdenskrig/ Andre verdenskrig], | Leiren ble opprinnelig anlagt som et brakkeanlegg på etter hvert 20 brakker sommeren 1940 for å innlosjere de nyankomne tyske okkupasjonssoldatene.<ref name="vtfk">[https://www.vtfk.no/meny/tjenester/kultur/kulturarv/kulturarvartikler/andre-verdenskrig/ Andre verdenskrig], på nettsida til daværende Vestfold og Telemark fylkeskommune, besøkt 13. april 2020</ref> | ||
== Den norske legion == | == Den norske legion == | ||
Leiren overtatt av de norske [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene og tatt i bruk 15. januar 1942 som rekruttskole for [[Den norske legion]], etter at | Leiren overtatt av de norske [[Nasjonal Samling|NS]]-myndighetene og tatt i bruk 15. januar 1942 som rekruttskole for [[Den norske legion]], etter at en del av grunnopplæringen hadde året før vært i [[Gulskogen leir]] i [[Drammen]]. | ||
Rekruttskolen hadde først fire kompanier, men dette ble redusert til ett kompani i september 1942. I [[1943]] ble skolen nedlagt i forbindelse med at | Rekruttskolen hadde først fire kompanier, men dette ble redusert til ett kompani i september 1942. I [[1943]] ble skolen nedlagt i forbindelse med at legionen ble avviklet. | ||
== Hirden == | == Hirden == | ||
Fra slutten av mai 1942 ble | Fra slutten av mai 1942 ble leiren også benyttet til opplæringsvirksomhet for de [[Hirden|hird]]-medlemmene som skulle tjenestegjøre i [[Hirdvaktbataljonen]], senere [[SS-Vaktbataljon 6]] ved fangeleirer i Norge,<ref>{{Kilde www|forfatter=Sigurd Bakke Styrvold|tittel=”Heil og Sæl. Jeg er utdannet morder!” - Den norske SS Vaktbataljon 1942 – 45|url=https://www.duo.uio.no/bitstream/handle/10852/23776/Styrvold.pdf?sequence=2&isAllowed=y|verk=Masteroppgave i historie|utgiver=[[Universitetet i Oslo]]|dato=Våren 2009|besøksdato=13. april 2020}}</ref> og etter hvert enkelte andre elementer innen Hirden som [[Rikshirden]], [[Hirdens Alarmenhet]] og [[Hirdens Bedriftsvern]]. | ||
Hirden la også deler av sin lederutdanning og militære utdanning til [[Hirdens Alarmenhet]] og [[Hirdens Bedriftsvern]] her. Det første Hirdførerkurset gjennomført allerede 19. august 1943, med avslutningstale av Quisling. | |||
== Etter krigen == | == Etter krigen == | ||
Etter krigen ble forlegningene brukt som fremmedleir i noen år. Leiren ble da bebodd av utlendinger, hvorav noen også hadde familie der. Deretter ble den leid av [[Flyktninghjelpen|Europahjelpen]] som satte den i stand til å ta imot syke barn fra Mellom-Europa.<ref name="vtfk" /> Botne kommune overtok da de brakkene som ikke var nødvendig til dette . I 1951 ble leiren overført fra Europahjelpen til Sosialdepartementet og ble benyttet til hjem for psykisk utviklingshemmede under navnet '''Solbø – Statens hjem for åndssvake'''.<ref name="skalpe" /><ref name="vtfk" /> 1961 ble Solbø lagt inn under institusjonen på [[Fossnes (Arnadal)|Fossnes]], og i 1964 uttalte bestyreren i et intervju med [[Tønsbergs Blad]] at institusjonen hadde 137 pasienter, men at flere av disse burde vært på psykiatriske sykehus.<ref name="bymuseet" /> | Etter krigen ble forlegningene brukt som fremmedleir i noen år. Leiren ble da bebodd av utlendinger, hvorav noen også hadde familie der. Deretter ble den leid av [[Flyktninghjelpen|Europahjelpen]] som satte den i stand til å ta imot syke barn fra Mellom-Europa.<ref name="vtfk" /> Botne kommune overtok da de brakkene som ikke var nødvendig til dette . I 1951 ble leiren overført fra Europahjelpen til Sosialdepartementet og ble benyttet til hjem for psykisk utviklingshemmede under navnet '''Solbø – Statens hjem for åndssvake'''.<ref name="skalpe" /><ref name="vtfk" /> 1961 ble Solbø lagt inn under institusjonen på [[Fossnes (Arnadal)|Fossnes]], og i 1964 uttalte bestyreren i et intervju med [[Tønsbergs Blad]] at institusjonen hadde 137 pasienter, men at flere av disse burde vært på psykiatriske sykehus.<ref name="bymuseet" /> | ||
== Gjenstående bygning == | == Gjenstående bygning == | ||
Eneste bygning som fortsatt står er den tidligere offisersmessen, som også her hadde navnet | Eneste bygning som fortsatt står er den tidligere offisersmessen, som også her hadde navnet «Casino». Bygningen er et typisk eksempel på slike tyske offisersmesser fra krigen<ref>{{kulturminne|284551}}</ref>, og har en etasje, samt kjeller og loft i deler av bygningsflaten.<ref name="vtfk" /> Bygningen eies nå av fylkeskommunen som en del av et større område.<ref name="nrk">{{Kilde www|tittel=Hadde Hirden som nabo|url=http://www.nrk.no/vestfold/hadde-hirden-som-nabo-1.11369308|utgiver=NRK Vestfold|dato=22. november 2013|besøksdato=13. april 2020}}</ref> Den regnes som å ha høy verneverdi, men er ikke fredet.<ref name="vtfk" /> | ||
Det mest utarbeidede rommet er selve offisersmessen. Rommet er en stor sal med åpen takstol og åpne åser i taket, tømmervegger uten panel og tregulv med smale gulvbord lagt i kvadrater. Vinduskarmene på nordre gavl og dørkarmene har malte blomstermotiver. Langveggen mot øst har en åpen peis med peiskappe som går helt til taket, og langs langveggen mot vest er det bygget en forhøyning. Rommet ble både brukt som spisesal for de tyske offiserene, men også til konserter, teater og kino. I taket er det to store lysekroner av smijern, og er sammen med dørvridere og flere andre tak- og veggarmaturer vært i bygningen siden det ble oppført i 1941-1942.<ref name="vtfk" /> Både bygningen i seg selv og interiøret som eksempelvis peisen, lysekronene og armaturen er tidstypiske har det «tysk romantiserende preget» som var vanlig for slike bygninger oppført av tyskerne i Norge under okkupasjonen, og | Det mest utarbeidede rommet er selve offisersmessen. Rommet er en stor sal med åpen takstol og åpne åser i taket, tømmervegger uten panel og tregulv med smale gulvbord lagt i kvadrater. Vinduskarmene på nordre gavl og dørkarmene har malte blomstermotiver. Langveggen mot øst har en åpen peis med peiskappe som går helt til taket, og langs langveggen mot vest er det bygget en forhøyning. Rommet ble både brukt som spisesal for de tyske offiserene, men også til konserter, teater og kino. I taket er det to store lysekroner av smijern, og er sammen med dørvridere og flere andre tak- og veggarmaturer vært i bygningen siden det ble oppført i 1941-1942.<ref name="vtfk" /> Både bygningen i seg selv og interiøret som eksempelvis peisen, lysekronene og armaturen er tidstypiske har det «tysk romantiserende preget» som var vanlig for slike bygninger oppført av tyskerne i Norge under okkupasjonen, og kan ha vært prefabrikert i [[Østerdalen]].<ref>{{Kilde www|forfatter=Janne Wilberg|tittel=Det tyske militærbyggeriet i Norge, avsnittet «Laftehytter i tysk design»|url=https://www.forsvarsbygg.no/no/verneplaner/landsverneplan-for-forsvaret/artikkelsamling/det-tyske-militarbyggeriet-i-norge/et-utvalg-av-sentrale-bygningstyper-og-bygningsmiljoer---------------og-en-spesiell-anleggstype/|verk=Verneplaner|utgiver=Forsvarsbygg|besøksdato=13. april 2020}}</ref> | ||
== | == «Casino» idag == | ||
<gallery> | <gallery widths=275 heights=275> | ||
Grefsrud vegg mot vest inngang.jpg|Veggen mot sør med inngangspartiet.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2015}} | |||
Grefsrud inngang2.jpg|Inngangspartiet.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2015}} | |||
Grefsrud inngangsparti.jpg|Inngangspartiet.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2015}} | |||
Grefsrud fra hagen.jpg|Bygningen sett fra hagen.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2015}} | |||
Grefsrud hagetrapp.jpg|Hagetrappa.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2015}} | |||
Grefsrud terrasse.jpg|Terrassen mot hagen.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2015}} | |||
Grefsrud terrasse tak.jpg|Taket på terrassen.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2015}} | |||
Grefsrud inngang.jpg|Inngangsdøra.{{byline|[[Bruker:PaulVIF|Pål Giørtz]]|2015}} | |||
</gallery> | </gallery> | ||
| Linje 39: | Linje 47: | ||
{{artikkelkoord|59.47721|N|10.32185|Ø}} | {{artikkelkoord|59.47721|N|10.32185|Ø}} | ||
[[Kategori:Militærleirer]] | [[Kategori:Militærleirer]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Verneverdige bygninger]] | ||
[[Kategori:Wehrmacht]] | [[Kategori:Wehrmacht]] | ||
[[Kategori:Waffen-SS]] | [[Kategori:Waffen-SS]] | ||
Nåværende revisjon fra 8. mar. 2024 kl. 08:52
_inspiserer_Rikshirden._(8615513013).jpg)
_inspiserer_Rikshirden.jpg)
Grefsrudleiren var en militærleir som ble anlagt på Grefsrødjordet ovenfor Kleivbrottet i daværende Botne kommune under andre verdenskrig. Den var del av okkupasjonsmaktens landsomfattende byggevirksomhet for å få plassert soldater i forlegninger over hele landet.[1] Anlegget ble først brukt av tyske soldater, men fra januar 1942 ble det også en rekruttskole for Den norske legion her. I dag står bare bygningen som huset offisersmessa «Casino» igjen på stedet. Bortsett fra litt preg av manglende vedlikehold er bygningen fortsatt i god stand, men hageanlegget er dels ødelagt eller dels gjengrodd, men kan fortsatt restaureres, tilbakestilles.[1]
Som opplæringssted for frontkjempere til Waffen-SS i 1942 og 1943, ble anlegget omtalt som Frontkjemperleiren i Holmestrand og SS-leiren i Holmestrand, og disse betegnelsene ble brukt gjennom hele krigen , også når det ikke var aktiviteter knyttet til SS der. Også henvisninger som Botneleiren og Grefsrud barakker er blitt brukt.
Etter krigen ble brakkeanlegget oftere omtalt som Grefsrudleiren eller Grefsrud leir.[2][3]
Leiren
Leiren ble opprinnelig anlagt som et brakkeanlegg på etter hvert 20 brakker sommeren 1940 for å innlosjere de nyankomne tyske okkupasjonssoldatene.[1]
Den norske legion
Leiren overtatt av de norske NS-myndighetene og tatt i bruk 15. januar 1942 som rekruttskole for Den norske legion, etter at en del av grunnopplæringen hadde året før vært i Gulskogen leir i Drammen.
Rekruttskolen hadde først fire kompanier, men dette ble redusert til ett kompani i september 1942. I 1943 ble skolen nedlagt i forbindelse med at legionen ble avviklet.
Hirden
Fra slutten av mai 1942 ble leiren også benyttet til opplæringsvirksomhet for de hird-medlemmene som skulle tjenestegjøre i Hirdvaktbataljonen, senere SS-Vaktbataljon 6 ved fangeleirer i Norge,[4] og etter hvert enkelte andre elementer innen Hirden som Rikshirden, Hirdens Alarmenhet og Hirdens Bedriftsvern.
Hirden la også deler av sin lederutdanning og militære utdanning til Hirdens Alarmenhet og Hirdens Bedriftsvern her. Det første Hirdførerkurset gjennomført allerede 19. august 1943, med avslutningstale av Quisling.
Etter krigen
Etter krigen ble forlegningene brukt som fremmedleir i noen år. Leiren ble da bebodd av utlendinger, hvorav noen også hadde familie der. Deretter ble den leid av Europahjelpen som satte den i stand til å ta imot syke barn fra Mellom-Europa.[1] Botne kommune overtok da de brakkene som ikke var nødvendig til dette . I 1951 ble leiren overført fra Europahjelpen til Sosialdepartementet og ble benyttet til hjem for psykisk utviklingshemmede under navnet Solbø – Statens hjem for åndssvake.[2][1] 1961 ble Solbø lagt inn under institusjonen på Fossnes, og i 1964 uttalte bestyreren i et intervju med Tønsbergs Blad at institusjonen hadde 137 pasienter, men at flere av disse burde vært på psykiatriske sykehus.[3]
Gjenstående bygning
Eneste bygning som fortsatt står er den tidligere offisersmessen, som også her hadde navnet «Casino». Bygningen er et typisk eksempel på slike tyske offisersmesser fra krigen[5], og har en etasje, samt kjeller og loft i deler av bygningsflaten.[1] Bygningen eies nå av fylkeskommunen som en del av et større område.[6] Den regnes som å ha høy verneverdi, men er ikke fredet.[1]
Det mest utarbeidede rommet er selve offisersmessen. Rommet er en stor sal med åpen takstol og åpne åser i taket, tømmervegger uten panel og tregulv med smale gulvbord lagt i kvadrater. Vinduskarmene på nordre gavl og dørkarmene har malte blomstermotiver. Langveggen mot øst har en åpen peis med peiskappe som går helt til taket, og langs langveggen mot vest er det bygget en forhøyning. Rommet ble både brukt som spisesal for de tyske offiserene, men også til konserter, teater og kino. I taket er det to store lysekroner av smijern, og er sammen med dørvridere og flere andre tak- og veggarmaturer vært i bygningen siden det ble oppført i 1941-1942.[1] Både bygningen i seg selv og interiøret som eksempelvis peisen, lysekronene og armaturen er tidstypiske har det «tysk romantiserende preget» som var vanlig for slike bygninger oppført av tyskerne i Norge under okkupasjonen, og kan ha vært prefabrikert i Østerdalen.[7]
«Casino» idag
Veggen mot sør med inngangspartiet.Foto: Pål Giørtz (2015).
Inngangspartiet.Foto: Pål Giørtz (2015).
Inngangspartiet.Foto: Pål Giørtz (2015).
Bygningen sett fra hagen.Foto: Pål Giørtz (2015).
Hagetrappa.Foto: Pål Giørtz (2015).
Terrassen mot hagen.Foto: Pål Giørtz (2015).
Taket på terrassen.Foto: Pål Giørtz (2015).
Inngangsdøra.Foto: Pål Giørtz (2015).
Referanser
- ↑ 1,0 1,1 1,2 1,3 1,4 1,5 1,6 1,7 Andre verdenskrig, på nettsida til daværende Vestfold og Telemark fylkeskommune, besøkt 13. april 2020
- ↑ 2,0 2,1 Sissel Skalpe (2007). Solbø – Statens hjem for åndssvake. Tannlegetidende. Besøkt 13. april 2020.
- ↑ 3,0 3,1 Solbø. Uhørte stemmer og glemte steder fortellinger fra utviklingshemmedes historie. Besøkt 13. april 2020.
- ↑ Sigurd Bakke Styrvold (Våren 2009). ”Heil og Sæl. Jeg er utdannet morder!” - Den norske SS Vaktbataljon 1942 – 45. Masteroppgave i historie. Universitetet i Oslo. Besøkt 13. april 2020.
- ↑ Grefsrudleiren på Riksantikvarens nettsted kulturminnesok.no
- ↑ Hadde Hirden som nabo. NRK Vestfold (22. november 2013). Besøkt 13. april 2020.
- ↑ Janne Wilberg. Det tyske militærbyggeriet i Norge, avsnittet «Laftehytter i tysk design». Verneplaner. Forsvarsbygg. Besøkt 13. april 2020.