Grimsrød (Moss gnr. 3): Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|386. Moss, Grunerød, Jeløen. - no-nb digifoto 20150227 00137 bldsa PK30446.jpg|Hovedhuset på Grimsrød.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1930-1940}} | {{thumb|386. Moss, Grunerød, Jeløen. - no-nb digifoto 20150227 00137 bldsa PK30446.jpg|Hovedhuset på Grimsrød.|[[Nasjonalbiblioteket]]|1930-1940}} | ||
'''[[Grimsrød hovedgård]]''' på [[Jeløya]] i [[Moss kommune]] var [[Kirkegods|bispegods]] i 1396 og [[krongods]] etter [[reformasjonen]], og postgård i et par hundre år. Tidligere ble formen Grimserud brukt. | '''[[Grimsrød (Moss gnr. 3)|Grimsrød hovedgård]]''' på [[Jeløya]] i [[Moss kommune]] var [[Kirkegods|bispegods]] i 1396 og [[krongods]] etter [[reformasjonen]], og postgård i et par hundre år. Tidligere ble formen Grimserud brukt. | ||
Til Grimsrød hørte også et godt laksefiske i [[Værlebukta|Værla]]. | Til Grimsrød hørte også et godt laksefiske i [[Værlebukta|Værla]]. | ||
I årene 1768 til 1781 var [[Henrik Lachmann (amtmann)|Henrik Lachmann]] [[amtmann]] i [[Smaalenenes amt]] og | I årene 1768 til 1781 var [[Henrik Lachmann (amtmann)|Henrik Lachmann]] [[amtmann]] i [[Smaalenenes amt]] og bodde da på Grimsrød. | ||
Kunstmaleren [[Edvard Munch]] leide Grimsrød gård i fire år fra 1913 og bodde her om sommeren. Her malte han blant annet ut de store dekorasjonene til [[Universitetets aula]] i Oslo; «Solen», «Alma Mater» og «Historien», men motivene ble hentet [[Edvard Munch i Kragerø|fra Kragerø-tiden]]. | |||
Han malte også utsikten fra hagen, landskapet på Søndre Jeløy, hundene sine, og fant i Moss inspirasjon til «Arbeidere på hjemvei» fra [[Moss Glasværk]] like i nærheten. | Han malte også utsikten fra hagen, landskapet på Søndre Jeløy, hundene sine, og fant i Moss inspirasjon til «Arbeidere på hjemvei» fra [[Moss Glasværk]] like i nærheten. | ||
Moss kommune kjøpte en del av jordene i 1916. Etter hvert som gårdsbruket ble redusert, ble jordene omdisponert til byggetomter for eneboliger i flere omganger. I 1998 ble hovedbygningen på Grimsrød bygget om til 13 leiligheter. | Moss kommune kjøpte en del av jordene i 1916. Etter hvert som gårdsbruket ble redusert, ble jordene omdisponert til byggetomter for eneboliger i flere omganger. I 1998 ble hovedbygningen på Grimsrød bygget om til 13 leiligheter. | ||
== Kilder og litteratur == | |||
*[https://www.mossbyleksikon.no/index.php?title=Grimsr%C3%B8d_g%C3%A5rd Grimsrød gård], Moss byleksikon | |||
* Bjørnstad, Ketil: ''Historien om Edvard Munch'', 5. utgave, 2. opplag, Gyldendal Oslo 2014, ISBN 978-82-05-42054-0 | |||
{{Artikkelkoord|59.4318|N|10.6391|Ø}} | {{Artikkelkoord|59.4318|N|10.6391|Ø}} | ||
[[Kategori:Garder]] | [[Kategori:Garder]] | ||
[[Kategori:Moss kommune]] | [[Kategori:Moss kommune]] | ||
[[Kategori:Jeløya]] | [[Kategori:Jeløya]] | ||
{{bm}} | {{bm}} | ||
Nåværende revisjon fra 22. des. 2023 kl. 09:43
Grimsrød hovedgård på Jeløya i Moss kommune var bispegods i 1396 og krongods etter reformasjonen, og postgård i et par hundre år. Tidligere ble formen Grimserud brukt. Til Grimsrød hørte også et godt laksefiske i Værla.
I årene 1768 til 1781 var Henrik Lachmann amtmann i Smaalenenes amt og bodde da på Grimsrød.
Kunstmaleren Edvard Munch leide Grimsrød gård i fire år fra 1913 og bodde her om sommeren. Her malte han blant annet ut de store dekorasjonene til Universitetets aula i Oslo; «Solen», «Alma Mater» og «Historien», men motivene ble hentet fra Kragerø-tiden.
Han malte også utsikten fra hagen, landskapet på Søndre Jeløy, hundene sine, og fant i Moss inspirasjon til «Arbeidere på hjemvei» fra Moss Glasværk like i nærheten.
Moss kommune kjøpte en del av jordene i 1916. Etter hvert som gårdsbruket ble redusert, ble jordene omdisponert til byggetomter for eneboliger i flere omganger. I 1998 ble hovedbygningen på Grimsrød bygget om til 13 leiligheter.
Kilder og litteratur
- Grimsrød gård, Moss byleksikon
- Bjørnstad, Ketil: Historien om Edvard Munch, 5. utgave, 2. opplag, Gyldendal Oslo 2014, ISBN 978-82-05-42054-0