Grini fangeleir: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Historikk: litt tabellkosmetikk: korteste kolonne sist.) |
|||
| Linje 32: | Linje 32: | ||
* [[Harald Grieg]] | * [[Harald Grieg]] | ||
* [[Henrik Groth]] | * [[Henrik Groth]] | ||
* [[Helge Gundersen]] | |||
| valign="top", width="25%" | | | valign="top", width="25%" | | ||
* [[Per Krogh]] | * [[Per Krogh]] | ||
* [[Marie Lous Mohr]] | * [[Marie Lous Mohr]] | ||
| Linje 43: | Linje 43: | ||
* [[Birger Ruud]] | * [[Birger Ruud]] | ||
* [[Hans Ryggen]] | * [[Hans Ryggen]] | ||
* [[Lauritz Sand]] | |||
| valign="top", width="25%" | | | valign="top", width="25%" | | ||
* [[Didrik Arup Seip]] | * [[Didrik Arup Seip]] | ||
* [[Einar Strand]] | * [[Einar Strand]] | ||
Sideversjonen fra 24. aug. 2008 kl. 21:20
Grini fangeleir, på tysk Polizeihäftlingslager Grini, på Ila i Østre Bærum sørvest for Oslo var opprinnelig tiltenkt som kvinnefengsel, men ble fra 1940 tatt i bruk som interneringsleir for norske offiserer og seinere krigsfangeleir av okkupasjonsmakten under andre verdenskrig.
Historikk
Grini ble påbegynt som kvinnefengsel i 1938, men ble ikke tatt i bruk da krigen kom. Allerede den 24. april 1940 ble Grini tatt i bruk som fangeleir for rundt 700 fanger. Grini fangeleir ble den største leiren i Norge
I det første krigsåret var formålet med leiren kortvarige interneringer. Fra 1941 ble leiren hovedsakelig brukt for oppbevaring av politiske fanger brakt inn fra hele landet. Fra samme år og fram til freden i 1945 ble totalt 19 788 fanger registrert i leieren, av disse ble 3402 deportert til fengsler og konsentrasjonsleire i Tyskland og de tyskokkuperte områdene. På det meste var det satt inn 5400 fanger på Grini.
Det kom inn fanger fra brede lag av folket til Grini; her satt en senere Nobelprisvinner, professorer, vitenskapsfolk, idrettsfolk, politikere, kunstnere, kirkeledere og grenseloser som var involvert i å hjelpe flyktninger til Sverige og Storbritannia. Noen av de mest kjente fangene var:
Det er kjent at åtte fanger ble henrettet på Grini i 1944, av dem tre kvinner.
Gjenstander fra krigsårene er utstilt på Grini Museum.
Fra 1945 til 1949 ble fengselet brukt til soning for landssvikdømte. Det skiftet da navn til «Ilebu», og i dag er fengselet kjent som Ila fengsel, forvarings- og sikringsanstalt.
Se også
Eksterne lenker
- ilafengsel.no Et bilde fra Grini
- Aftenposten.no En øyevitneskildring
- ilafengsel.no Fengselets historie
|
Denne artikkelen er helt eller delvis basert på artikkelen «Grini fangeleir» fra Wikipedia på bokmål og riksmål og kan kopieres, distribueres og/eller endres slik det er angitt i lisenstekst for cc-by-sa 3.0. For en liste over bidragsytere til den opprinnelige artikkelen, se endringshistorikk knyttet til den opprinnelige artikkelen. For en liste over bidragsytere til denne versjonen, se endringshistorikk knyttet til denne siden. Artikkelen bør gjennomgås med tanke på tilpasninger til lokalhistoriewiki.no. Se Hjelp:Forskjeller fra Wikipedia for mer informasjon. |