Hålogaland bispedømme
Hålogaland bispedømme (først Tromsø stift) var et av Den norske kirkes bispedømmer fra 1804 til 1952. Det ble utskilt fra Nidaros bispedømme med fylkene Nordland, Troms og Finnmark som territorium. I 1952 ble det så delt i Sør-Hålogaland bispedømme (Nordland) og Nord-Hålogaland bispedømme (Troms og Finnmark). Domkirken lå i Tromsø.
Bispedømmet het først Tromsø stift, men ble i 1918 gitt det gamle norrøne navnet på området, som også brukes på Hålogaland lagdømme.
Biskoper
- 1804–1828 Mathias Bonsach Krogh
- 1830–1848 Peder Christian Hersleb Kjerschow
- 1849–1855 Daniel Bremer Juell
- 1855–1860 Knud Gislesen
- 1861–1867 Carl Peter Parelius Essendrop
- 1868–1876 Fredrik Waldemar Hvoslef
- 1876–1885 Jakob Sverdrup Smitt
- 1885–1892 Johannes Nilssøn Skaar
- 1893–1909 Peter Wilhelm Kreydahl Bøckmann
- 1910–1918 Gustav Dietrichson
- 1918–1928 Johan Nicolai Støren
- 1928–1937 Eivind Berggrav
- 1937–1939 Sigurd Johann Normann
- 1940–1952 Wollert Krohn-Hansen (fortsatte som biskop i Sør-Hålogaland)
Kilder
- Biskopene i Den norske kirke på Den norske kirkes hjemmeside
- Hålogaland bispedømme i Store norske lekikon