Høymiddelalderen

Høymiddelalderen var perioden i europeisk historie som varte fra c. 1050 til 1300. Høymiddelalderen kom etter tidlig middelalder og ble etterfulgt av senmiddelalderen.

Karakterisk for høymiddelalderen var den eksplosive befolkningsveksten i Europa, som førte til store sosiale og politiske forandringer fra den foregående perioden. I 1250 mener mange historikere at kontinentet var overbefolket og hadde nådd et folketall det ikke ville oppnå igjen før på 1800-tallet. Befolkningsveksten førte i senmiddelalderen til rekke kriser, som Svartedauden, økonomisk stagnasjon og flere perioder med hungersnød.

Høymiddelalderen frembrakte mange viktige intellektuelle, åndelige, og kunstneriske verk. I denne perioden oppsto kimen til de store nasjonalstatene, som skulle manifestere seg tydeligere i Senmiddelalderen), og de store italienske bystatene. Den mektige romersk-katolske kirke tilkalte hærer fra hele Europa i en serie med korstog mot seldsjukkene, som okkuperte Det hellige land. Gjenoppdagelsen av Aristoteles' arbeider førte til at Thomas Aquinas og andre tenkere utviklet filosofiretningen skolastikken. Innenfor arkitektur ble mange av de mest karakteristiske gotiske katedralene fullført i denne perioden

Bakgrunn

Fra omtrent år 1000 ble invasjonene mot det kristne Europa sjeldnere som følge av at «barbarene» gjennom kulturell kontakt ble påvirket av europeiske ideer. Vikingene som hadde etablert seg på de britiske øyer, i Frankrike og i det senere Russland, ble i stor grad assimilert i den lokale befolkningen, språklig og kulturelt. Samtidig begynte folkene i de perifere områdene av Europa å danne stater etter europeisk mønster, og Kristendommen etablerte seg som den allmenne religionen i Skandinavia og Øst-Europa. Madjarene var blitt bofaste og sluttet med sine hærtokter i det 10. århundre, og i 1001 var det kristne kongeriket Ungarn grunnlagt i Sentraleuropa. Med Den gylne horde som et sent unntak, var det slutt på invasjonene østfra.

På 1000-tallet hadde befolkningen nord for Alpene begynt å bosette seg i områder som var blitt avfolket etter at Romerriket gikk i oppløsning. I det som er kjent som «den store rydningen» ble store områder med øde skog og myr ryddet og befolket. På samme tid begynte tyske utvandrere å bosette seg i områder øst for sine kjerneområder, bak grensene til det frankiske riket. Tyske kolonister krysset Elben og la under seg store landområder, slik at språkgrensen mellom tysk og slavisk ble flyttet langt østover. Korsfarerne grunnla europeiske kolonier i Levanten, Spania ble gjenerobret av de kristne, og normannerne koloniserte det sørlige Italia.

Norden

Utdypende artikkel: Norges i høymiddelalderen

Fra midten av 1000-tallet og fremover til midten av 1100-tallet ble de nordiske landene samlet og kristnet, noe som gjorde slutt på vikingtiden og trakk de nordiske landene sterkere inn i europeisk politikk. Knut den mektige av Danmark var konge både over Norge og England. Etter Knuts død i 1035 gikk både Norge og England tapt for Danmarks, og med Valdemar IIs død var det foreløpig slutt på det danske hegemoniet i regionen. I mellomtiden utvidet Norge sine områder i Atlanterhavet, fra Grønland til Man, mens Sverige, under Birger jarl, etablerte en maktbase i Østersjøen.

Klima og landbruk

Den varme perioden i middelalderen fra 900-tallet til 1300-tallet var en relativ varm periode som endte med en liten istid. I den varme perioden høstet bønder hvete i Norden og vindruer i England. Det varme klimaet førte til et effektivt jordbruk, som var med å forhindre hungersnød, og en massiv befolkningsvekst. Befolkningsøkningen førte til at nye byer oppstod, og en vekst innenfor den industrielle og økonomiske sektoren. Matproduksjonen økte også i høymiddelalderen. Dette kom av en liten moderniseringen i jordbruket. Større ploger ble tatt i bruk, hester i stedet for okser, og et treåker-system erstattet det gamle toåkersystemet, som gjorde dyrking av et større avlingsmagfold mulig, spesielt belgfrukten.

Religion

Kirken

Det store skisma i 1054 satte det endelige skillet mellom den ortodokse kirken i øst og den katolske i vest. Skillet skjedde da pave Leo IX og patriarken Michael I Cerularius ekskommuniserte hverandre etter en krangel om pavens autoritet over de fire østlige patriarkene.

Korstogene

Fil:EroberungJerusalems2.jpg

Øverst: Jesus i Jerusalem, ødeleggelsen av templet. Midten: Halshugging av jøder. Nederst: Erobringen av Jerusalem. Bildet er påbegynt i England omkring 1200 og ferdigstilt i Spania i det 14. århundre

Fil:Monte Cassino Opactwo 1.JPG

Montecassino mellom Roma og Napoli er ett av benediktinernes best kjent kloster.

Hovedartikkel: Korstog

En av de viktigste hendelsene i denne perioden var serien av de religiøse korstogene, der de kristne kjempet for å gjenvinne Palestina fra seldsjukkene. Korstogene hadde innflytelse på alle samfunnslag i høymiddelalderen, fra kongene og keiserne som ledet an, til de laveste kastene, hvis ledere var fraværende i øst. Storhetstiden for korstogene var på 1100-tallet, etter det første korstog og grunnleggelsen av korsfarerstatene. På 1200-tallet og fremover, ble korstog også rettet mot kristne grupper som stod i opposisjon mot paven og den «rette tro», i tillegg til hedninger.

Den stadig ekspanderende kontakten med østen, ville til slutt, særlig blant bystatene i Italia, føre til Renessansen.

Skolastikken

Hovedartikkel: Skolastikk

Den nye kristne læremodellen ble påvirket av Anselm av Canterbury (1033-1109), fra gjenoppdagelsen av Aristoteles' verker gjennom middelaldersk jødisk og muslimsk filosofi (Maimonides, Avicenna og Averroes) og de han påvirket, især Albertus Magnus, Bonaventura og Peter Abelard. Skolastikken trodde på empirisme og støttet de romersk-katolske doktrinene gjennom studier, fornuft og logikk. Skolastikken stod i opposisjon til kristen mystisisme og den platonsk-augustinske troen på dualismen og arvesynden. Den mest kjente av skolastikkerne var Thomas Aquinas, som førte kursen bort fra platonismen og augustinismen til aristotelisme. Aquinas utviklet en filosfi for sinnet ved å hevde at hjernen ved fødselen var en «blank tavle» (tabula rasa) og som ble gitt muligheten til å tenke ved hjelp av en guddommelig gnist. Andre bemerkelsesverdige skolastikkere var Roscelin og Peter Lombard. Noen kjente antiskolastikkere var Duns Scotus, William av Ockham, Anselm av Canterbury, Peter Damian og Bernhard av Clairvaux.

Klosterlivet

Slutten av 1000-tallet og tidlig 1100-tall var høydepunktet av det kristne munkvesnets storhetstid

• Benediktinerordenen - svartkledde monker
• Cistercienserordenen - hvitkledde monker
  • Bernhard av Clairvaux

Tiggerordener

I løpet av 1200-tallet voks det frem en rekke tiggerordenr, som for eksempel:

• Fransiskanerordenen
• Karmeliterordenen
• Dominikanerordenen
• Augustinerordenen

Teknologi

Gjennom 1100- og 1200-tallet dukket det opp en rekke nye oppfinnelser i Europa, samt flere innovasjoner innen produksjon. Disse nyvinningene var med på å gi det europeiske samfunnet en økonomisk vekst. I løpet av et århundre var det flere suksessfulle oppfinnelser enn det hadde vært de foregående tusen årene. Noen av nyvinningene var krutt(fra Kina), astrolabium, briller, en bedre klokke, og betydelige bedre skip. Det sistnevnte muliggjorde de store oversjøiske oppdagelsene, som begynte mot slutten av denne perioden.

• De tidligste beretningene om en vindmølle er fra Yorkshire, England, år 1185
• Papirproduksjon begynte i Italia rundt 1270
• Rokken ble ført til Europa, sannsynligvis fra India, på 1200-tallet
• Det magnetiske kompasset kom til Europa mot slutten av 1100-tallet.
• Briller ble oppfunnet i Italia mot slutten av 1280-årene
• Astrolabiumet kom tilbake til Europa via det islamske Spania
• Leonardo av Pisa introduserer det arabiske tallsystem til europeerne i sin bok Liber Abaci i 1202.
• De første inskripsjonene av et akterror er blitt funnet i kirkeinskripsjoner, datert rundt 1180.

Kultur

Kunst

Kunst i høymiddelalderen er knyttet til disse periodene eller bevegelsene:

• Romansk kunst - tradisjoner fra Antikken
• Gotisk kunst - Germanske tradisjoner (må ikke forveksles med gotisk arkitektur)
• Bysantisk kunst
• Kristen kunst

Arkitektur

Hovedartikkel: Gotisk arkitektur

Gotisk arkitektur avløste den romanske stilen ved å kombinere strebebue, gotiske buer og ribbehvelving. Arikitekuren ble påvirket av religionen, som lå sterkt forankret i samfunnet på denne tiden. Arkitekturen skulle fremstå lys og vektløs, i motsetning til de mørke og store formene som karakteriserte den foregående romanske stilen. St. Augustin av Hippo mente at lyset var Guds uttrykk. Arkitekturelle teknikker ble utviklet for imøtekomme denne lærdommen, og kirkene ble bygd deretter. Fargefulle vinduer var med på å forsterke det religiøse inntrykket.

Litteratur

Et bredt utvalg av kulturer hadde sin påvirkning på litteraturer i høymiddelalderen. Av all hadde trolig kristendommen størst innflytelse. Noen kjente litterære sirkler var den av Frankrike, som hadde historier om Karl den store og hans hoff, og den av Storbritannia, som bestod av historier om kong Arthur og hans hoff.

Det var også et stort kvantum av dikt og historiske verk som kom ut av denne perioden, som for eksempel Historia Regum Britanniae av Geoffrey av Monmouth

I sør-Frankrike, på denne tiden, oppstod Provencal litteratur, som er mest kjent for trubadurene som sang om ridderlig kjærlighet. Denne litteraturformen hadde elementer fra den latinske litteraturen, og fra det arabisk-påvirkede Spania og nord-Afrika.

Musikk

Den overleverte musikken fra høymiddelalderen er primært av religiøs art, da musikknotasjonen ble utviklet i religiøse institusjoner, og bruken av noter i sekulær musikk var en senere oppfinnelse. Den gregorianske salmen var den dominerende formen for kirkemusikk tidlig i denne perioden.

I løpet av 1000-tallet ble Guido av Arezzo en av de første til å bruke musikalsk notasjon, som gjorde det enklere for sangere å huske gregorianske salmer.

På 11- og 1200-tallet begynte gregorianske sangere å benytte flerstemthet, som dukket opp i verkene til Skolen av Notre Dame. Senere utviklet det seg til ars nova og de musikalske genrene av senmiddelalderen. En viktig komponist fra denne perioden, 1100-tallet, var nonnen Hildegard av Bingen.

Den mest utbredte sekulære bevegelsen var den trubadurene sto for. Trubadurene kom fra sør-Frankrike mot slutten av 1000-tallet. De var ofte omreisende, kom fra alle samfunnslag, og skrev sanger om et bredt utvalg av emner, spesielt ridderlig kjærlighet.

Litteratur

• Sverre Bagge Europa tar form, år 300 til 1300 Cappelen akademiske forlag ISBN 82-02-19813-5
  • Høymiddelalderen, en del av Cappelens verdenshistorie. ISBN 82-02-04929-6, 82-02-04931-8

---