Haagen Hallingstad: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
Ingen redigeringsforklaring
Linje 2: Linje 2:
'''[[Haagen Hallingstad]]''' (født 1768 på [[Toten]], død ?) var gardbruker og knappefabrikant. Han bodde og virka på garden [[Hallingstad (Østre Toten)|Hallingstad]] i [[Kolbu]] i nåværende [[Østre Toten kommune]]
'''[[Haagen Hallingstad]]''' (født 1768 på [[Toten]], død ?) var gardbruker og knappefabrikant. Han bodde og virka på garden [[Hallingstad (Østre Toten)|Hallingstad]] i [[Kolbu]] i nåværende [[Østre Toten kommune]]


Han vokste opp på [[Stor-Bjørnstad (Østre Toten)|Stor-Bjørnstad]] i [[Nordlia]], som sønn av bonde Hans Tollefsen og Pernille Haagensdatter f. Smeby. Alt i oppveksten fikk han belønning av Det danske Landhusholdningsselskab for å ha laga «Metalknapper, horaf han har indsendt Prøver, som findes at være af god Metalblanding, Polituren derpaa smuk, og Øinene godt tilloddede [...].»
Han vokste opp på [[Stor-Bjørnstad (Østre Toten)|Stor-Bjørnstad]] i [[Nordlia]], som sønn av bonde Hans Tollefsen og Pernille Haagensdatter f. Smeby. Alt i oppveksten fikk han belønning av Det danske Landhusholdningsselskab for å ha laga «Metalknapper, horaf han har indsendt Prøver, som findes at være af god Metalblanding, Polituren derpaa smuk, og Øinene godt tilloddede [...]» (Tollersrud, s. 316).


Haagen Hansen kjøpte Hallingstad i Kolbu og begynte der å produsere knapper i stor skala. I ''[[Totens bygdebok]]'' (s. 316) er det gjengitt et stykke fra bladet ''[[Budstikken]]'', som ble utgitt av ''[[Selskapet for Norges Vel]]''. Den 13. februar 1813 fikk ''Budstikken''s lesere høre om «en betydelig Knappe-fabrik paa Toten under Overbestyrelse af Haagen Hallingstad. Denne Fabrik har i en Tid af et halvt Aar levert over 3000 Gross hvide Metalknapper, og har denne beskjæftiget over 50 Mennesker, af hvilke de fleste er Børn.» I [[Folketellinga 1801|folketellinga for 1801]] er det registrert tre husmannsfamilier og hele ni ugifte tjenestefolk på Hallingstad, og det er sannsynlig at flere av disse var involvert i knappeproduksjonen.
Haagen Hansen kjøpte Hallingstad, en av de største gardene i Kolbu, og begynte der å produsere knapper i stor skala. I ''[[Totens bygdebok]]'' (s. 316) er det gjengitt et stykke fra bladet ''[[Budstikken]]'', som ble utgitt av ''[[Selskapet for Norges Vel]]''. Den 13. februar 1813 fikk ''Budstikken''s lesere høre om «en betydelig Knappe-fabrik paa Toten under Overbestyrelse af Haagen Hallingstad. Denne Fabrik har i en Tid af et halvt Aar levert over 3000 Gross hvide Metalknapper, og har denne beskjæftiget over 50 Mennesker, af hvilke de fleste er Børn.» I [[Folketellinga 1801|folketellinga for 1801]] er det registrert tre husmannsfamilier og hele ni ugifte tjenestefolk på Hallingstad, og det er sannsynlig at flere av disse var involvert i knappeproduksjonen.


Hallingstad var gift med den 30 år eldre Marie Pedersdatter, som var enke. De fikk ingen barn, og det ble derfor brorsønnen Peder Tollefsen på Bjørnstad som overtok garden. I 1821, som [[føderådsmann]], gifta Haagen Hallingstad seg opp att med ei anna enke, Kari Kristoffersdatter på [[Hunn (Gjøvik)|Hunn]] i [[Vardal]]. Samme år fikk han 21 [[Leksikon:Daler]] for arbeidet med alterkalk, disk og døpefat til den nye [[Hunn gamle kirke|Hunn kirke]] i [[Vardal]].
Hallingstad gifta seg i 1792 med den 30 år eldre Marie Pedersdatter, som var enke. De fikk ingen barn, og det ble derfor brorsønnen Peder Tollefsen på Bjørnstad som overtok garden. I 1821, som [[føderåd]]smann, gifta Haagen Hallingstad seg opp att med ei anna enke, Kari Kristoffersdatter på [[Hunn (Gjøvik)|Hunn]] i [[Vardal]]. Samme år fikk han 21 [[Leksikon:Daler]] for arbeidet med alterkalk, disk og døpefat til den nye [[Hunn gamle kirke|Hunn kirke]] i [[Vardal]].


Nevøen Peder fortsatte neppe knappeproduksjonen, men dreiv litt som sølvsmed. Peder Tollefsen Hallingstad ble for øvrig den første ordføreren i [[Vestre Toten]].   
Nevøen Peder fortsatte neppe knappeproduksjonen, men dreiv litt som sølvsmed. Peder Tollefsen Hallingstad ble for øvrig den første ordføreren i [[Vestre Toten]].   
Linje 13: Linje 13:


*{{folketelling person|pf01058260003778|Haagen Hansen|1801|Toten prestegjeld}}
*{{folketelling person|pf01058260003778|Haagen Hansen|1801|Toten prestegjeld}}
*{{Digitalarkivet|pv00000002049335|Haagen Hansen |Ministerialbok for Toten prestegjeld 1773-1793 (brudgom)}}
*{{Digitalarkivet|pv00000001593463|Haagen Hans Hallingstad|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1814-1831 (brudgom)}}
*{{Digitalarkivet|pv00000001593463|Haagen Hans Hallingstad|Ministerialbok for Vardal prestegjeld 1814-1831 (brudgom)}}
*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317.
*{{Totens bygdebok I}}, s. 316-317.

Sideversjonen fra 18. nov. 2015 kl. 10:08

Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.

Haagen Hallingstad (født 1768 på Toten, død ?) var gardbruker og knappefabrikant. Han bodde og virka på garden Hallingstad i Kolbu i nåværende Østre Toten kommune

Han vokste opp på Stor-Bjørnstad i Nordlia, som sønn av bonde Hans Tollefsen og Pernille Haagensdatter f. Smeby. Alt i oppveksten fikk han belønning av Det danske Landhusholdningsselskab for å ha laga «Metalknapper, horaf han har indsendt Prøver, som findes at være af god Metalblanding, Polituren derpaa smuk, og Øinene godt tilloddede [...]» (Tollersrud, s. 316).

Haagen Hansen kjøpte Hallingstad, en av de største gardene i Kolbu, og begynte der å produsere knapper i stor skala. I Totens bygdebok (s. 316) er det gjengitt et stykke fra bladet Budstikken, som ble utgitt av Selskapet for Norges Vel. Den 13. februar 1813 fikk Budstikkens lesere høre om «en betydelig Knappe-fabrik paa Toten under Overbestyrelse af Haagen Hallingstad. Denne Fabrik har i en Tid af et halvt Aar levert over 3000 Gross hvide Metalknapper, og har denne beskjæftiget over 50 Mennesker, af hvilke de fleste er Børn.» I folketellinga for 1801 er det registrert tre husmannsfamilier og hele ni ugifte tjenestefolk på Hallingstad, og det er sannsynlig at flere av disse var involvert i knappeproduksjonen.

Hallingstad gifta seg i 1792 med den 30 år eldre Marie Pedersdatter, som var enke. De fikk ingen barn, og det ble derfor brorsønnen Peder Tollefsen på Bjørnstad som overtok garden. I 1821, som føderådsmann, gifta Haagen Hallingstad seg opp att med ei anna enke, Kari Kristoffersdatter på Hunn i Vardal. Samme år fikk han 21 Leksikon:Daler for arbeidet med alterkalk, disk og døpefat til den nye Hunn kirke i Vardal.

Nevøen Peder fortsatte neppe knappeproduksjonen, men dreiv litt som sølvsmed. Peder Tollefsen Hallingstad ble for øvrig den første ordføreren i Vestre Toten.

Kilder og litteratur

Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Haagen_Hallingstad&oldid=738246»