Haldenvassdraget: Forskjell mellom sideversjoner
m (Korr) |
Ingen redigeringsforklaring |
||
Linje 25: | Linje 25: | ||
[[Kategori:Elver og bekker]] | [[Kategori:Elver og bekker]] | ||
[[Kategori:Haldenvassdraget| ]] | |||
[[Kategori:Innsjøer og vatn]] | [[Kategori:Innsjøer og vatn]] | ||
[[Kategori:Akershus fylke]] | [[Kategori:Akershus fylke]] | ||
[[kategori:Østfold fylke]] | [[kategori:Østfold fylke]] | ||
[[Kategori:Halden kommune]] | [[Kategori:Halden kommune]] |
Sideversjonen fra 3. mai 2017 kl. 09:51
Haldenvassdraget strekker seg fra kilden nord for Flolangen i Nes på Romerike til Iddefjorden i Halden. Det består av en rekke elver og kanaler, og renner gjennom flere sjøer i Akershus og Østfold. Den totale lengden er 149,5 km, og nedbørfeltet er på 1584,24 km². Vassdraget har siden 1973 vært vernt mot ytterligere kraftutbygging.
De viktigste elvene i vassdraget er Haretonelva, Lierelva, Hølandselva, Ørjeelva, Strømselva, Skotsbergelva, Stenselva og Tista.
Innsjøene i vassdraget er, sortert fra nord til sør:
- Flolangen
- Floen
- Bjørkelangen
- Botnersjøen
- Fossersjøen med Setten, Mjermen og Øgderen
- Skulerudsjøen
- Rødenessjøen
- Øymarksjøen
- Aremarksjøen
- Aspern
- Femsjøen
For å gjøre det lettere å fløte tømmer og å transportere varer til indre deler av Akershus og Østfold til Tistedalen i Halden ble det anlagt flere kanaler og sluser. Brekke sluser i Stenselva mellom Aspern og Femsjøen er de høyeste i Nord-Europa. Andre viktige sluser var Krappeto, neddemmet i 1924, Strømsfoss og Ørje. Strekningen som ble kanalisert, innledningsvis under ledelse av Engebret Soot kalles Haldenkanalen. Den ble brukt til tømmerfløting fram til 1982, og brukes i dag av turistbåter i sommerhalvåret.