Halfdan Berle: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (→Noen arbeider: retter (egen feil i opprinnelig bildetekst), Steinerhøyskolen i nr 30 ikke 26) |
||
| Linje 22: | Linje 22: | ||
== Noen arbeider == | == Noen arbeider == | ||
<gallery widths=250 heights=250> | <gallery widths=250 heights=250> | ||
Fil:Berle skole.jpg|[[Professor Dahls gate]] | Fil:Berle skole.jpg|[[Professor Dahls gate]] 30 i Oslo. Her som [[Berle skole]], oppført i 1897. Fra 1994 Rudolf Steiner-høyskolen som utdanner Steiner-pedagoger. Ark. Berle.{{byline|[[Leif Ørnelund]]|1947}} | ||
Fil:Drammensveien 99 Aschehougvillaen 2013.jpg|[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 99 i Oslo. «Aschehougvillaen», tidligere kjent som «Langeløkken». Villa fra 1875, ombygget og tilbygget for [[William Nygaard]] d.e. i 1903, ark. Berle, endret i 1910, ark. [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. I 1941-43 var den hovedkvarter for [[Germanische Leitstelle in Norwegen]].{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | Fil:Drammensveien 99 Aschehougvillaen 2013.jpg|[[Drammensveien (Oslo)|Drammensveien]] 99 i Oslo. «Aschehougvillaen», tidligere kjent som «Langeløkken». Villa fra 1875, ombygget og tilbygget for [[William Nygaard]] d.e. i 1903, ark. Berle, endret i 1910, ark. [[Henrik Bull (arkitekt)|Henrik Bull]]. I 1941-43 var den hovedkvarter for [[Germanische Leitstelle in Norwegen]].{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | ||
Fil:Professor Dahls gate 35 Oslo 2013.jpg|[[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 35 i Oslo. Bygård bygget 1900-1904, ark. Berle.{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | Fil:Professor Dahls gate 35 Oslo 2013.jpg|[[Professor Dahls gate (Oslo)|Professor Dahls gate]] 35 i Oslo. Bygård bygget 1900-1904, ark. Berle.{{byline|Stig Rune Pedersen|2013}} | ||
Sideversjonen fra 8. jun. 2017 kl. 00:19
Halfdan Berle (født 20. april 1861 i Fredrikshald, død 1929(?)) var en arkitekt, som virket særlig i Kristiania. Han var en forgrunnsskikkelse blant århundreskiftets arkitekter, og fikk en rekke store oppdrag, også utenfor Kristiania. Et av hans hovedverk, Villa Valberg ved Kragerø (oppført i 1898, senere revet), var en av tidens første profanbygninger i granitt, inspirert av venezianske og tyske middelalderske borganlegg. Den første av disse ble oppført for Erik Werenskiold på Lysaker.
Berles mest betydningsfulle innsats i en støre sammenheng var antagelig en serie mindre, panelte trevillaer (1895–98) i en slags «sorenskriverstil» som representerer den første reaksjon mot sveitserstilen.
Biografi
Berle var sønn av Cort Reimers Berle (1822–82) og Maria Jacobine Keyser (1826–1917). Faren var skoleinspektør i Halden. Broren Jakob Keyser Berle (1859–1938) var bestyrer ved Berle skole i Kristiania, som Halfdan tegnet i 1898.
Berle var utdannet bygningsingeniør fra Kristiania tekniske skole og arbeidet som assistent hos Henrik Thrap-Meyer i årene fra 1880 til 1886. Han ble utdannet til arkitekt ved Königlich Technische Hochschule i Berlin perioden i 1886 til 1890.
Deretter hadde han praksis i Kristiansand i årene 1892-1894 hvor det var et stort behov for arkitekter etter bybrannen i 1892 hvor 21 kvartaler langs Østre havn brant ned.
Fra 1895 hadde han egen praksis i hovedstaden og startet samme år en mindre terrakottafabrikk i byen, i første omgang for fremstilling av relieffdekorerte blomsterurner og -kasser, senere også av ornamenter til bygningseksteriører: konsoller, festons, balustre, friser, fyllinger o.l. Enkelte av Berles murbygninger er dekorert med elementer fra denne terrakottafabrikken.
Innen leiegårdsarkitekturen bærer Berles arbeider før 1900 preg av historismens uttrykk. Men han utførte samtidig enklere bygninger med teglforblendingsfelter kombinert med enkelt utformede pusspartier og et nyromansk stiluttrykk. Kullsyrefabrikken i Enebakkveien 64 (1898) og også Berle skole i Professor Dahls gate 30 (1897) er eksempler på dette uttrykket.
Han tegnet blant annet Egebergslottet rundt år 1900.
Etter første verdenskrig bodde han i København.
Noen arbeider
Professor Dahls gate 30 i Oslo. Her som Berle skole, oppført i 1897. Fra 1994 Rudolf Steiner-høyskolen som utdanner Steiner-pedagoger. Ark. Berle.Foto: Leif Ørnelund (1947).
Drammensveien 99 i Oslo. «Aschehougvillaen», tidligere kjent som «Langeløkken». Villa fra 1875, ombygget og tilbygget for William Nygaard d.e. i 1903, ark. Berle, endret i 1910, ark. Henrik Bull. I 1941-43 var den hovedkvarter for Germanische Leitstelle in Norwegen.Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
Professor Dahls gate 35 i Oslo. Bygård bygget 1900-1904, ark. Berle.Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
Halden rådhus, Storgata 8. Oppført i 1819 i én etasje for Carl Adolph Dahl, kom uskadd fra bybrannen i 1826, og solgt til kong Karl Johan. Påbygd ca. 1850 for Truels Wiel, ombygd til rådhus i 1902, ark. Berle.Foto: Stig Rune Pedersen (2013).
Underhaugsveien 2 bygget om i 1912 etter Berles tegninger. Dette ga bygningen dagens ny-Louis-seize-stil.Foto: Chris Nyborg (2013).
Helgesens gate 64 i Oslo, barneasyl og menighetshus.Foto: Stig Rune Pedersen (2015).
Slagen kirke fra 1901, ark. Berle.Foto: Stig Rune Pedersen (2012).
Tøyen småkirke i Herslebs gate 43 i Oslo, oppført 1907. Ark., Berle.Foto: C. Christensen Thomhav/Riksantikvaren
Kilder
- Halfdan Berle hos Arc!
- Halfdan Berle i Norsk kunstnerleksikon
- Halfdan Berle i Store norske leksikon