Hallvard Gunleikson Heggtveit

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 11. apr. 2021 kl. 11:40 av Hans P. Hosar (samtale | bidrag) (Redigering. Utbygging)
Hopp til navigering Hopp til søk
Arbeid pågår: Vennligst ikke rediger artikkelen mens arbeidet pågår. Se redigeringshistorikken for detaljer.

Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
H.G. Heggtveit og faren Gunleik Heggtveit, en kjent historieforteller.
Foto: Fra Ljos over Telemark : eit attersyn. Olav Stranna, 1937
H.G.Heggtveit med sin kone.

Hallvard Gunleikson Heggtveit, kjent som H.G. Heggtveit, (født 22. juli 1850 i Brunkeberg, død 16. november 1924 i Kristiania) var lærer, kirkehistoriker og lokalhistoriker fra Kviteseid.

Familie

Foreldra var Gunleik Halvorsson og hustru Dagny Thorleifsdotter. De drev garden Heggtveit i Brunkeberg anneks til Kviteseid.

H.G. Heggtveit var gift to ganger. Det første ekteskapet ble inngått 12. juli 1876 i Søndre Land med Karen Hansdatter Aschim (født 19. mai 1844, død 13. januar 1883). Hun var født Dysteie i Vestre Toten, datter av skomaker Hans Evensen Snedkerhaugen og Helene Olsdatter.

Utdanning

Lærer, klokker, redaktør

Han flyttet til Oslo og ble klokker i Trefoldighets menighet i Oslo. Han var en aktet mann i sin samtid og kjent for sin store private boksamling.

Kirkehistoriker og folkeminnesamler

Heggtveit er mest kjent for sine kirkehistoriske granskninger, blant annet: Illustreret kirkehistorie (1891-95), Den norske kirke i det 19. aarhundrede, 3 bd. (1905-1920). Han samlet folkeminne og medvirket til at Olea Crøgers håndskrevne folkeviser ble berget for ettertiden. Han samarbeidet med flere betydelige folkeminnesamlere og kulturpersonligheter i sin samtid, så som Moltke Moe, Knut Loupedalen og Rikard Berge.

Konservativ i tro og politikk

Bibliografi

Kilder og litteratur