Halvor Blinderen: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
|||
| (Én mellomliggende revisjon av samme bruker vises ikke) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Nedre Blindern gård Oslo.jpg|Halvor Blindern sto bak byggingen av dagens våningshus på Nedre Blindern, antakelig rundt 1790.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | {{thumb|Nedre Blindern gård Oslo.jpg|Halvor Blindern sto bak byggingen av dagens våningshus på Nedre Blindern, antakelig rundt 1790.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | ||
{{thumb|Halvor Blindern privat gravplass.JPG|Den privat gravplassen med hans gravminne ved dagens [[Halvor Blinderens plass]] på Blindern. Det ble gitt med kongelig bevilling til at han ble gravlagt på sin egen gård.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | {{thumb|Halvor Blindern privat gravplass.JPG|Den privat gravplassen med hans gravminne ved dagens [[Halvor Blinderens plass]] på Blindern. Det ble gitt med kongelig bevilling til at han ble gravlagt på sin egen gård.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]]|2012}} | ||
'''[[Halvor Blinderen]]''', også skrevet '''Halvor Haagensen Blinderen''' eller '''Halvor Blindern''' eller (født [[16. juni]] [[1733]] på gården [[Nedre Blindern]] i Aker, død [[29. juni]] [[1804]] samme sted) var bonde på | '''[[Halvor Blinderen]]''', også skrevet '''Halvor Haagensen Blinderen''' eller '''Halvor Blindern''' eller (født [[16. juni]] [[1733]] på gården [[Blindern nedre (Oslo gnr. 46/1)|Nedre Blindern]] i Aker, død [[29. juni]] [[1804]] samme sted) var bonde på Nedre Blindern og en foregangsperson i å ta i bruk nye driftsmetoder fra [[England]]. | ||
Han var en av de første bønder som dyrket av nye planter som [[Humle (plante)|humle]], [[potet]]er og hagefrukter, og han drev også [[birøkt]]. Han skal ha vært den første som solgte poteter i [[Christiania]]. | Han var en av de første bønder som dyrket av nye planter som [[Humle (plante)|humle]], [[potet]]er og hagefrukter, og han drev også [[birøkt]]. Han skal ha vært den første som solgte poteter i [[Christiania]]. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Halvor Blinderens farfar Halvor Erlandsen kom fra [[Land]] og var [[leilending]] på | Halvor Blinderens farfar Halvor Erlandsen kom fra [[Land]] og var [[leilending]] på Nedre Blindern som var eid av blant andre [[Niels Toller den yngre]] og tilfalt i 1701 Tollers datter [[Karen Toller]] og hennes mann [[Caspar Hermann von Hausmann]]. Leieforholdet gikk videre til hans sønn, Haagen Halvorsen som kjøpte ut gården i 11. juni 1734 av Karen Toller som da var enke og ble selveier. Halvor Blinderen arvet halvparten av denne da faren døde i 1746, da Halvor Blinderen bare var i 13 års alderen. Moren Anne Hansdatter Disen (1695–1767) satt med den andre halvparten. | ||
Halvor Blinderen giftet seg 26. oktober 1756 med sin tremenning [[Marie Evensdatter Blinderen|Marie Evensdatter Holmen]] (1723–1804) mens han var [[dragon]]. I 1759 overdro moren resten av gården til ham. Da faren døde, arvet han ikke særlige midler utover halve gården etter faren, men da moren døde i 1767 var det på skiftet i 1768 i underkant av 1000 [[riksdaler]] til fordeling på arvingene. | Halvor Blinderen giftet seg 26. oktober 1756 med sin tremenning [[Marie Evensdatter Blinderen|Marie Evensdatter Holmen]] (1723–1804) mens han var [[dragon]]. I 1759 overdro moren resten av gården til ham. Da faren døde, arvet han ikke særlige midler utover halve gården etter faren, men da moren døde i 1767 var det på skiftet i 1768 i underkant av 1000 [[riksdaler]] til fordeling på arvingene. | ||
== Virke == | == Virke == | ||
Halvor Blinderen eide etter hvert også annen jord i Aker, både gårdsparter og hele gårder. Eiendommene omfattet [[Øvre Blindern]], [[Stubberud (gård i Oslo)|Stubberud]], [[Vestre Haugerud (gård i Oslo)|Vestre Haugerud]], [[Svartorsætra]], [[Søndre Gaustad]] og [[Grefsen (gård i Oslo)|Grefsen]]. | Halvor Blinderen eide etter hvert også annen jord i Aker, både gårdsparter og hele gårder. Eiendommene omfattet [[Blindern øvre (Oslo gnr. 44/1)|Øvre Blindern]], [[Stubberud (gård i Oslo)|Stubberud]], [[Vestre Haugerud (gård i Oslo)|Vestre Haugerud]], [[Svartorsætra]], [[Søndre Gaustad]] og [[Grefsen (gård i Oslo)|Grefsen]]. | ||
Hans interesse for nye driftsmetoder gjorde at han begynte å dyrke nye planter og birøkt. Han gjorde forsøk med aprikoser, podet morelltrær og avlet humle, men det som i hans virke kanskje fikk størst betydning var nok som potetdyrker. Han fikk premie som jordbruker av Det Patriotiske Selskab for Aggershuus (stiftet 1788). Askerpresten [[Jacob Neumann]] hevdet at Halvor Blinderen var den første som dyrket poteter i Norge, men det er lite sannsynlig, men han var uansett tidlig ute med potetproduksjon og salg i større skala. Professor [[Edvard Bull den eldre]] har karakterisert ham som den mest ansette bonde som noensinne har levd i Aker. | Hans interesse for nye driftsmetoder gjorde at han begynte å dyrke nye planter og birøkt. Han gjorde forsøk med aprikoser, podet morelltrær og avlet humle, men det som i hans virke kanskje fikk størst betydning var nok som potetdyrker. Han fikk premie som jordbruker av Det Patriotiske Selskab for Aggershuus (stiftet 1788). Askerpresten [[Jacob Neumann]] hevdet at Halvor Blinderen var den første som dyrket poteter i Norge, men det er lite sannsynlig, men han var uansett tidlig ute med potetproduksjon og salg i større skala. Professor [[Edvard Bull den eldre]] har karakterisert ham som den mest ansette bonde som noensinne har levd i Aker. | ||
Nåværende revisjon fra 30. mar. 2023 kl. 13:54
Halvor Blinderen, også skrevet Halvor Haagensen Blinderen eller Halvor Blindern eller (født 16. juni 1733 på gården Nedre Blindern i Aker, død 29. juni 1804 samme sted) var bonde på Nedre Blindern og en foregangsperson i å ta i bruk nye driftsmetoder fra England.
Han var en av de første bønder som dyrket av nye planter som humle, poteter og hagefrukter, og han drev også birøkt. Han skal ha vært den første som solgte poteter i Christiania.
Bakgrunn
Halvor Blinderens farfar Halvor Erlandsen kom fra Land og var leilending på Nedre Blindern som var eid av blant andre Niels Toller den yngre og tilfalt i 1701 Tollers datter Karen Toller og hennes mann Caspar Hermann von Hausmann. Leieforholdet gikk videre til hans sønn, Haagen Halvorsen som kjøpte ut gården i 11. juni 1734 av Karen Toller som da var enke og ble selveier. Halvor Blinderen arvet halvparten av denne da faren døde i 1746, da Halvor Blinderen bare var i 13 års alderen. Moren Anne Hansdatter Disen (1695–1767) satt med den andre halvparten.
Halvor Blinderen giftet seg 26. oktober 1756 med sin tremenning Marie Evensdatter Holmen (1723–1804) mens han var dragon. I 1759 overdro moren resten av gården til ham. Da faren døde, arvet han ikke særlige midler utover halve gården etter faren, men da moren døde i 1767 var det på skiftet i 1768 i underkant av 1000 riksdaler til fordeling på arvingene.
Virke
Halvor Blinderen eide etter hvert også annen jord i Aker, både gårdsparter og hele gårder. Eiendommene omfattet Øvre Blindern, Stubberud, Vestre Haugerud, Svartorsætra, Søndre Gaustad og Grefsen.
Hans interesse for nye driftsmetoder gjorde at han begynte å dyrke nye planter og birøkt. Han gjorde forsøk med aprikoser, podet morelltrær og avlet humle, men det som i hans virke kanskje fikk størst betydning var nok som potetdyrker. Han fikk premie som jordbruker av Det Patriotiske Selskab for Aggershuus (stiftet 1788). Askerpresten Jacob Neumann hevdet at Halvor Blinderen var den første som dyrket poteter i Norge, men det er lite sannsynlig, men han var uansett tidlig ute med potetproduksjon og salg i større skala. Professor Edvard Bull den eldre har karakterisert ham som den mest ansette bonde som noensinne har levd i Aker.
Etterslekt
Halvor Blinderen og Marie Evensdatter fikk bare et barn, datteren Anne Halvorsdatter. Hun giftet seg i 1781 til en stor formue med Halvor Torgersen fra Lysaker og som tok over Sollerud, og de fikk fire barn. Den ene av disse, som også het Halvor Torgersen (1781–1828) overtok gården Ris etter at faren hadde kjøpt denne i 1783, og Halvor Blinderen drev denne en periode for sin da unge dattersønn.
På skiftet etter Halvor Sollerud i 1787 hadde han en brutto formue over hele 18 000 riksdaler, og netto var det mer enn 12 000. Anne Halvorsdatter giftet seg deretter med fullmektig Arne Arnesen på Bærums verk, og dermed kom han til å disponere arven etter Halvor Blinderen. Arne og Anne fikk mange barn, og Halvor Blinderen kom gjennom datteren til å få en stor etterslekt hvor flere av dem kom til å markere seg sterkt i det offentlige liv i Aker og de største bondeslekter i Aker på 1800-tallet stammer fra ham.