Hanna Winsnes

Kokebokforfatteren Hanna Winsnes

Hanna Winsnes (født 23. august 1789 i Drammen, død 19. oktober 1872 på Vang på Hedmarken), døpenavn Hanna Olava Strøm, var forfatter. Hun skrev det som regnes som den første norske kokeboka, Lærebog i de forskellige grene af husholdningen, og regnes som sentral for profesjonaliseringa av husmoryrket. Mindre kjent er det at hun også er Norges første kvinnelige krimforfatter.

Slekt og familie

Hun var datter av borgermester Jens Henrich Strøm (1729–1800) og Kari Tyrholm Plahte. Hun var niese av forfatter og vitenskapsmannen Hans Strøm.

Som 28-årig, den 9. november 1817, ble hun gift med presten Paul Winsnes fra slekta Winsnes, og sammen fikk de åtte barn. Vi har oversikt over sju av dem:

• Anna Katharina Cappelen Winsnes (1818–1894).
• Barbara Winsnes (1819–1907). Gift med godseier Jens Ring, se slekta Ring.
• Karen Plahte Winsnes (1820–1905).
• Jens Henrik Winsnes (1823–1884).
• Johan Fredrik Winsnes (1824–1856).
• Maren Pauline Winsnes (1825–1910).
• Svend Borchmann Hersleb Winsnes (1827–1898), sokneprest til Fåberg.

Liv og virke

Hun var yngst av fire søsken. Begge foreldre kom fra embetsmannsfamilier, og hun starta livet med gode kår. Da hun var ti år gammel døde faren, og mora tok henne med til København. Der døde hun også bare fem år senere. De neste årene var hun husjomfru hos sin søster Petronelle Kirkgaard i Drammen, inntil hun gifta seg i 1817.

Livet som prestefrue medførte en del flytting etter hvert som han fikk nye prestekall. De to stedene de var lengst var i Tanum prestegjeld ved Larvik og Vang på Hedmarken. På Vang bodde de fra 1845 til hennes død i 1872.

Hun hadde ikke fått noen formell utdannelse, og hadde et stort ønske om å få lest mer. Men med den store barneflokken og med de forpliktelser som følger med å være prestefrue var det ikke alltid lett å få tida til å strekke til. Allikevel klarte hun altså å sette i gang med et forfatterskap som romma både skjønn- og faglitteratur.

Debuten kom med en katekisme på verseform i 1831. Det gikk så ti år før neste nok kom. Grevens datter fra 1841 var hennes skjønnlitterære debut. Men at hun var forfatteren var det få som visste, siden Hanna Winsnes skrev under dekknavnet Hugo Schwartz. Det sømmet seg ikke en kvinne å skrive den slags romaner, og spesielt ikke kona til en prest. Tre år senere, i 1844, brukte hun det samme pseudonymet da hun ga ut Det første Skridt, som var en kriminalroman. Det varierer litt hva som regnes som den første kriminalromanen; Grevens datter passer ikke helt inn i sjangeren – men uansett kommer hun rett etter Maurits Hansen som ga ut den første norske kriminalromanen 1839/1840. Hun publiserte også femten historier under samme pseudonym i Nat og Dag. I disse spenningshistoriene får de slemme sin straff, og leserne underholdes med til dels bloddryppende fortellinger.

Lærebog i de forskjellige Grene av Husholdningen ble utgitt første gang i 1845, og kom i nye utgaver helt til 1921. Og en ting fra hennes kokebøker henger igjen fortsatt: Hun brukte stadig uttrykket «Man tager...». Det kom også flere andre nyttige bøker fra hennes hånd, som Væver-Bog, eller Underviisning i Dreiels- og Mønstervævning med simple Væverstole fra 1850, For Tjenestepiger. Til Nytte og Fornøielse fra 1851, For fattige husmødre fra 1857 og Husholdningsbog for tarvelige Familier i By og Bygd fra 1862. Debuten i 1831 ble også fulgt opp med Bibelhistorien udsat paa Vers fra 1845. Hun ga også ut dikt og småstykker. Denne delen av hennes forfatterskap ble utgitt under eget navn.

En samling selvbiografiske opptegnelser befinner seg i Nasjonalbibliotekets håndskriftsamling.

Bibliografi

• 1841 Grevens datter (under pseudonymet Hugo Schwartz) Mal:Bokhylla
• 1845 Lærebog i de forskellige grene af husholdningen Mal:Bokhylla
• 1850 Husholdningsbok for tarvelige Familier Mal:Bokhylla
• 1852 Aftnerne paa Egelund Mal:Bokhylla

Litteratur og kilder

• Lærebog i de forskjellige Grene af Husholdningen
• Hanna Winsnes i Historisk befolkningsregister.
• Hareide, Jorun: Hanna Winsnes i Norsk biografisk leksikon.