Hannibal de Stockfleth (1649–1721)

Hannibal de Stockfleth (født 1649Bragernes, død 1721) var lagmann i Christiania fra 1687 til 1721.

Familie

Hannibal Jacobsen Stockfleth ble døpt 4. februar 1649 på Bragernes. Han var sønn av fogd i Land og Valdres, senere rådmann i Christiania Jacob Eggertsen Stockfleth, f. 1607 i Haderslev, Sønderjylland, d. 1652 i Oslo, og Anne Bendtsdatter (Dvergsteen), f. 1610 Oslo, død 1704. Anne Bendtsdatter giftet seg etter mannens død den 17. februar 1655 med Jørgen Phillipsen, f. 1620, fogd over Gudbrandsdalen fra 1657 og viselagmann, senere lagmann på Opplandene fra 1669. Om gjensidig testament mellom Jørgen Phillipsen og Anne Bendtsdatter, se artikkel om Jørgen Philipsen.

Hannibal Stockfleths bror, Eggert Jacobsen Stockfleth (1647–1698) var gift med Annichen Huus (1660–1714), datter av lagmann Wittiken Huus. Søsteren Maren Jacobsdatter Stockfleth ble i 1671 gift med Anders Pedersen, rådmann i Christiania.

Han giftet seg for andre gang i 1704 med Maria Hedevig Compoteller, d. 25. mai 1737. Hennes søster Anna Cathrine Compoteller var gift med lagmann i Bergen Jens Toller Rosenheim.

Barn i 1. ekteskap:

a. Anna, f. 1688, d. 1753, g.m. oberst Ulrik Frederik von Brüggeman, f. 1671, d. 1735. Se Hausmann (utdypende artikkel).
b. Cathrine Marie, f. ca. 1697.
c. Sophie Marie, f. ca. 1699.
d. Fredrik Ulrich, f. 1701, d. 1748. Han fikk tittel av etatsråd. Han var g.m. Anna Catharina Walker, f. ca. 1705, d. 1745.

Hannibal Stockfleth bodde trolig i Kirkegata 15. Enken bodde der med sikkerhet. Gården er gjenreist som Collett-gårdenNorsk folkemuseum.

Embetskarriere

Stockfleth var viselagmann 1680–1687 med rett til å overta embetet etter svigerfaren, Laurits Christensen Wendel.[1] Han ivaretok embetsførselen under Wendels permisjon i 1683.[2] Han ble utnevnt 16. april 1687[3] med stadfestelse 21. mai 1700. Ved utnevnelsen fikk han anbefalingsbrev fra forrige lagmann som hadde frasagt seg embetet. Stockfleth hadde fungert syv år som viselagmann uten lønn.[4]

Stockfleth ble student i Christiania i 1669. Han ble cand.theol. I 1671.

Han var assistensråd ved Overhoffretten 1690–1716[5] og justitiarius ved Overhoffretten 1716. Han var medlem av Slottsloven 1711–1721 og medlem av krigskassedeputasjonen ca. 1711–1712.

Han ble etatsråd i 1711.[6]

Lagmann

Den 25. august 1688 fikk stattholderen pålegg om å pålegge Stockfleth å avsi dom i en sak mellom Paul Ibsen med flere og Anders Simonsen ved korsmesse lagting 14. september 1688.[7]

I 1690 fikk Stockfleth befaling om å beramme et ekstraordinært lagting i en sak vedrørende vedlikehold av Bingen lense. Sorenskriverens dom var så utførlig at tiden ikke hadde strukket til for partene til å anke den inn for det ordinære lagtinget.[8]

I 1702 fikk Overhoffretten befaling om å behandle saken mot fangen Ole Olsen som Stockfleth hadde dømt fra livet for drap på Jørgen Isaksen.[9]

I 1703 fikk Stockfleth befaling om å beramme et ekstraordinært lagting for å oppta avhør om dragon Peder Henriksens falske vitnemål.[10]

Kommissær

Den 24. mars 1683 ble Stockfleth og trelasttiendeskriver Hans Grønbech oppnevnt som kommissærer i en sak som gjaldt omtvistede fordringer mellom Johan Garmanns arvinger og Jens Paulsens arvinger.[11]

I 1685 ble Stockfleth og Mathias Tønsberg oppnevnt som kommissærer i sak mellom allmuen i Moss fogderi og deres tidligere fogd Søren Henriksen som skulle ha tatt seg for mye betalt av bøndene.[12]

Den 28. april 1688 ble Stockfleth og viselagmann Morten BontzenOpplandene oppnevnt til kommissærer for å innkalle Ditlev Bülches kreditorer, granske sakene som var reist, og avsi dom.[13]

Samme dag ble Stockfleth oppnevnt sammen med tidligere fogd over Solør og Østerdal Morten Nilsen som kommisjon for å behandle en tvist mellom Mikkel Sørensen i Christiania og avdøde sokneprest i Spydeberg Maurits Lauritsens barn.[14]

Den 16. november 1689 fikk stattholderen befaling å oppnevne Stockfleth og justissekretær ved Overhoffretten Mathias Stub som kommissærer i skiftet etter Peder Arnesen Skjellfoss fra Hobøl etter søknad fra hans enke.[15]


Referanser

  1. Bestalling som viselagmann dat. 4. juni 1680. Kongens sekretær Johan Didriksen hadde suksesjonsrett, men var villig til å frasi seg denne. Norske kongebrev, bd. II, sak 1680:57.
  2. Norske kongebrev, bd. III, sak 1683:69.
  3. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1687:127. Søknaden er datert Christiania 9. april 1687.
  4. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1687:127.
  5. Bestallet som assistensråd den 22. juli 1690. Norske kongebrev, bd. V, sak 1690:208.
  6. Norske kongebrev, bd. III, sak 1683:23.
  7. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:258.
  8. Norske kongebrev, bd. V, sak 1690:8.
  9. Norske kongebrev, bd. VII, sak 1702:102.
  10. Norske kongebrev, bd. VII, sak 1703:107.
  11. Norske kongebrev, bd. III, sak 1683:70.
  12. Norske kongebrev, bd. III, sak 1685:363.
  13. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:131.
  14. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1688:134.
  15. Norske kongebrev, bd. IV, sak 1689:232.

Litteratur

Weidling, Tor: Eneveldets menn i Norge: Sivile sentralorganer og embetsmenn 1660–1814. Riksarkivaren. Oslo. 2000. Digital versjonNettbiblioteket, s. 297.


  Hannibal de Stockfleth (1649–1721) er en del av prosjektet Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797. Den er basert på materiale som ble innsamla da Hans Eyvind Næss skrev boka Fiat justitia! Lagmennene i Norge 1607–1797 (Riksarkivet 2014), og er lagt ut på Lokalhistoriewiki under lisensen cc-by-sa. Lokalhistoriewikis brukere kan fritt redigere og utvide artikkelen.
Flere artikler finnes i denne alfabetiske oversikten.