Hans Birger Egeberg: Forskjell mellom sideversjoner
(Ny side: '''Hans Birger Egeberg''' (født 27. mars 1912 i Kristiania, død 4. oktober 1945 i Trondheim) var medlem av Rinnan-banden under…) |
m (Teksterstatting – «[[kategori:» til «[[Kategori:») |
||
(8 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Hans Egeberg.png|Arrestantkortet på Hans Birger Egeberg|[[Justismuseet]]|1945}} | |||
'''[[Hans Birger Egeberg]]''' (født [[27. mars]] [[1912]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[4. oktober]] [[1945]] i [[Trondheim]]) var medlem av [[Sonderabteilung Lola|Rinnan-banden]] under [[andre verdenskrig]], og var den første fra denne spesialavdelinga under [[Gestapo]] som ble domfelt og henretta. | '''[[Hans Birger Egeberg]]''' (født [[27. mars]] [[1912]] i [[Oslo|Kristiania]], død [[4. oktober]] [[1945]] i [[Trondheim]]) var medlem av [[Sonderabteilung Lola|Rinnan-banden]] under [[andre verdenskrig]], og var den første fra denne spesialavdelinga under [[Gestapo]] som ble domfelt og henretta. | ||
Før krigen ble han utdanna som modist | Før krigen ble han utdanna som modist (hattemaker) i Paris. Den egentlige drømmen hans skal ha vært å bli akrobat. | ||
Han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] den 1. mai 1942, men hadde allerede sommeren 1941 latt seg verve til [[Den norske legion]] som [[frontkjemper]]. I forbindelse med at han lot seg verve ble han benåda fra en fengselsdom av [[Sverre Riisnæs]]; Egeberg skal ha hatt seks dommer mot seg for forskjellige forhold. Etter en tid der ble han overført til SS- | Han meldte seg inn i [[Nasjonal Samling]] den 1. mai 1942, men hadde allerede sommeren 1941 latt seg verve til [[Den norske legion]] som [[frontkjemper]]. I forbindelse med at han lot seg verve ble han benåda fra en fengselsdom av [[Sverre Riisnæs]]; Egeberg skal ha hatt seks dommer mot seg for forskjellige forhold. Etter en tid der ble han overført til [[SS-Fallschirmjägerbataillon 500]]. Bakgrunnen ser ut til å ha vært en forseelse. Den 29. mai 1942 ble han dømt til seks måneders fengsel for å ha forsøkt å unndra seg tjeneste. Fallskjermjegerbataljonen ble opprettet 6. september 1943, og det ser ut til at SS-folk som ble dømt for ulike forseelser fikk mulighet til å gjøre tjeneste der for å gjenopprette sin ære. Minst fem nordmenn gikk inn i avdelinga, og de fire andre vi kjenner til falt der. Egeberg oppnådde graden SS-Rottenführer, tilsvarende [[Korporal|korporal kl. 1]]. | ||
I oktober 1944 kom han inn i Sonderabteilung Lola, som var det formelle navnet på Rinnan-banden. Veien inn synes å ha vært at han kom i kontakt med [[Solveig Kleve]], som hadde vært kontormedarbeider hos Rinnan siden 1942. Kleve og Egeberg ble forlova etter kort tid. Han deltok i flere aksjoner, og var aktiv under forhør der han gjorde seg skyldig i svært grov mishandling og tortur. | I oktober 1944 kom han inn i Sonderabteilung Lola, som var det formelle navnet på Rinnan-banden. Veien inn synes å ha vært at han kom i kontakt med [[Solveig Kleve]], som hadde vært kontormedarbeider hos Rinnan siden 1942. Kleve og Egeberg ble forlova etter kort tid. Han deltok i flere aksjoner, og var aktiv under forhør der han gjorde seg skyldig i svært grov mishandling og tortur. | ||
Linje 21: | Linje 22: | ||
* {{Veum Gestapo 2014}}. | * {{Veum Gestapo 2014}}. | ||
* Vaale, Lars-Erik: ''Dommen til døden''. Utg. Pax. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060108105}}. | * Vaale, Lars-Erik: ''Dommen til døden''. Utg. Pax. 2004. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2011060108105}}. | ||
* {{Hbr1-1|pc00000004256206|Hans Birger Egeberg}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Egeberg, Hans Birger}} | {{DEFAULTSORT:Egeberg, Hans Birger}} | ||
[[ | [[Kategori:Personer]] | ||
[[ | [[Kategori:Hattemakere]] | ||
[[Kategori:Frontkjempere]] | |||
[[Kategori:SS]] | |||
[[Kategori:Sonderabteilung Lola]] | |||
[[Kategori:Oslo kommune]] | [[Kategori:Oslo kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Trondheim kommune]] | ||
[[ | [[Kategori:Fødsler i 1912]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1945]] | [[Kategori:Dødsfall i 1945]] | ||
{{bm}} | {{bm}} |
Nåværende revisjon fra 16. nov. 2023 kl. 13:06
Hans Birger Egeberg (født 27. mars 1912 i Kristiania, død 4. oktober 1945 i Trondheim) var medlem av Rinnan-banden under andre verdenskrig, og var den første fra denne spesialavdelinga under Gestapo som ble domfelt og henretta.
Før krigen ble han utdanna som modist (hattemaker) i Paris. Den egentlige drømmen hans skal ha vært å bli akrobat.
Han meldte seg inn i Nasjonal Samling den 1. mai 1942, men hadde allerede sommeren 1941 latt seg verve til Den norske legion som frontkjemper. I forbindelse med at han lot seg verve ble han benåda fra en fengselsdom av Sverre Riisnæs; Egeberg skal ha hatt seks dommer mot seg for forskjellige forhold. Etter en tid der ble han overført til SS-Fallschirmjägerbataillon 500. Bakgrunnen ser ut til å ha vært en forseelse. Den 29. mai 1942 ble han dømt til seks måneders fengsel for å ha forsøkt å unndra seg tjeneste. Fallskjermjegerbataljonen ble opprettet 6. september 1943, og det ser ut til at SS-folk som ble dømt for ulike forseelser fikk mulighet til å gjøre tjeneste der for å gjenopprette sin ære. Minst fem nordmenn gikk inn i avdelinga, og de fire andre vi kjenner til falt der. Egeberg oppnådde graden SS-Rottenführer, tilsvarende korporal kl. 1.
I oktober 1944 kom han inn i Sonderabteilung Lola, som var det formelle navnet på Rinnan-banden. Veien inn synes å ha vært at han kom i kontakt med Solveig Kleve, som hadde vært kontormedarbeider hos Rinnan siden 1942. Kleve og Egeberg ble forlova etter kort tid. Han deltok i flere aksjoner, og var aktiv under forhør der han gjorde seg skyldig i svært grov mishandling og tortur.
Under rettsoppgjøret ble han den første fra Rinnan-banden som ble stilt for retten, og dette ble nærmest en prøvesak for de mest alvorlige tilfellene. Blant tiltalepunktene var tortur av Magnus Hægbert Caspersen. Han ble arrestert natt til 3. mars 1945. Flere medlemmer av Rinnan-banden var aktive i mishandlinga, og Egeberg ble omtalt spesifikt som den som brukte en glødende ildrake for å brenne inn et hakekors på låret hans. Også andre mishandla Caspersen, som fikk store skader.
I Frostating lagmannsrett fikk han den 15. august dom lydende på livsvarig straffarbeid. Han ble domfelt for blant annet legemsbeskadigelse, legemsbeskadigelse med farlig redskap og grov legemsbeskadigelse. Det vakte oppsikt at han ikke ble dømt til døden, og saken ble anka til Høyesterett. Dommen falt der den 20. september 1945, og det ble da skjerping til dødsstraff.
Henrettelsen av Egeberg ble gjennomført ved skyting på Kristiansten festning den 4. oktober 1945. Dette var den andre henrettelsen som følge av rettsoppgjøret, etter at Reidar Haaland var skutt på Akershus festning den 17. august 1945.
Litteratur og kilder
- Hans Birger Egeberg på Wikipedia på bokmål og riksmål.
- Skarsem, Øyvind: Rinnan-jævel!. Utg. Aschehoug. Oslo. 2012. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Thoresen, Knut Flovik: Frontkjemperne på Balkan 1941-1945. Utg. [Knut Flovik Thoresen]. 2007. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Veum, Eirik: De som falt. Utg. Vega. 2011. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Veum, Eirik. Nådeløse nordmenn. [3] : Gestapo : 1940-1945. Utg. Kagge. 2014. Digital versjon på Nettbiblioteket..
- Vaale, Lars-Erik: Dommen til døden. Utg. Pax. 2004. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hans Birger Egeberg i Historisk befolkningsregister.