Hans Fleischer Dons: Forskjell mellom sideversjoner
m (→Liv og virke) |
m (Robot: Endrer mal: Thumb høyre) |
||
| (48 mellomliggende versjoner av 11 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb | {{thumb|Hans Fleischer Dons.jpg|Hans Fleischer Dons tegnet portrett med St. Olavsorden. Hans Fleischer Dons ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1912. Bildet er i familiens eie.}} | ||
'''[[Hans Fleischer Dons]]''' (født 13. juli 1882 på gården Åker i [[Øvre Eiker kommune]], død 23. februar 1940) var sjøoffiser og | '''[[Hans Fleischer Dons]]''' (født 13. juli 1882 på gården Åker i [[Øvre Eiker kommune]], død 23. februar 1940) var sjøoffiser og flypioner. Tross en variert sjømilitær karriere er han likevel mest kjent som den første nordmann som fløy et fly i Norge, med flyet ''Start'' 1. juni 1912 fra [[Borre]] i [[Vestfold]] til [[Fredrikstad]]. | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Dons var sønn av Johannes Albrecht Dons (1839-1921), som var gårdsbestyrer, senere proprietær, teglverkseier og forstander ved [[Oslo hospital]], og Johanne Marie Fleischer (1850-1943) og ble gift i 1914 med Hilda Marie Høyer (1895-1979). Han var bror av lærer og misjonskvinne Henny Dons (1874-1966). | Dons var sønn av [[Johannes Albrecht Dons]] (1839-1921), som var gårdsbestyrer, senere proprietær, teglverkseier og forstander ved [[Oslo hospital]], og [[Johanne Marie Fleischer]] (1850-1943) - datter av offiseren [[Hans Seeberg Fleischer]] (1816-1900) - og ble gift i 1914 med [[Hilda Marie Høyer]] (1895-1979). Han var bror av blant andre lærer og misjonskvinne [[Henny Dons]] (1874-1966) og speiderlederen [[Christian Dons (1886–1953)|Christian Dons]] (1886–1953), og onkel til blant andre geologen [[Johannes Albrecht Dons (1920–2009)|Johannes Albrecht Dons]] (1920–2009). | ||
Han tilhørte slekta [[Dons]], og var etterkommer av blant annet [[stadsfysikus]] og lagmann i [[Trondheim]] [[Poul Pedersen Dons]]. | |||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Dons gikk Sjøkrigsskolen 1901-05, og ble premierløytnant 1906. Etter et år som hospitant ved [[Technische Hochschule Berlin|den tekniske høyskolen i Charlottenburg i Berlin]] 1907-08 tjenestegjorde han som offiser på flere ubåter og ble kaptein i 1917. | {{thumb|Hans Fleischer Dons 1912 Start.jpg |Foto av Hans Fleischer Dons ombord i flyet ''”Start”''.|Ukjent/Norsk Teknisk Museum.}} | ||
{{thumb|Undervannsbåten Kobben og flyet Start.jpeg|En vakkert postkort av undervannsbåten «Kobben» og «Start»|Ukjent fotograf.}} | |||
{{thumb|1926 eller 27 med kronprins olav 2 i London.jpg| | |||
Hans Fleischer Dons (nr 2 fra høyre) ledsaget daværende kronprins Olav under innvielsen av sjømannskirken i London i 1927. Dons var samme år blitt utnevnt til flyve- og marineattaché i London og Paris. Mye tyder på at det var Dons selv som tok initiativ til akkurat denne utnevnelsen, fordi han forsto hvor viktig det var at Norge hadde tette og gode diplomatiske forbindelse med de to økonomiske og militære stormaktene. Han var språkmektig, og behersket både tysk, engelsk og fransk. Ukjent fotograf.}} | |||
Dons gikk [[Sjøkrigsskolen]] 1901-05, og ble premierløytnant 1906. Etter et år som hospitant ved [[Technische Hochschule Berlin|den tekniske høyskolen i Charlottenburg i Berlin]] 1907-08 tjenestegjorde han som offiser på flere ubåter og ble kaptein i 1917. | |||
Han var marineattaché ved den norske legasjonen i Washington 1917-19 og hadde den samme stillingen ved legasjonene i London og Paris 1927–30 (han var dessuten flyattaché 1929-30). Dons var sjef for Marinens undervannsbåtavdeling og avdelingssjef i admiralstaben 1929-35. | Han var marineattaché ved den norske legasjonen i Washington 1917-19 og hadde den samme stillingen ved legasjonene i London og Paris 1927–30 (han var dessuten flyattaché 1929-30). Dons var sjef for Marinens undervannsbåtavdeling og avdelingssjef i admiralstaben 1929-35. | ||
Tross sin varierte sjømilitære karriere er Dons mest kjent som den første nordmann som førte et fly i Norge. Flygningen fant sted med Rumpler Taube-flyet | Tross sin varierte sjømilitære karriere er Dons mest kjent som den første nordmann som førte et fly i Norge. Flygningen fant sted med Rumpler Taube-flyet «Start», fra Gannestadjordet i Borre i dagens [[Horten kommune]] i Vestfold til Øra ved [[Fredrikstad]] 1. juni 1912. | ||
Flyprosjektet, som ble planlagt og gjennomført i løpet av få uker, ble initiert sammen med av Dons sjef på ubåten ''Kobben'', [[Carsten Tank-Nielsen (1877-1957)| Carsten Tank-Nielsen]], hvor han tjenestegjorde som nestkommanderende, og andre offiserskolleger, kalt ''Kobbens flyvekomite''. | Flyprosjektet, som ble planlagt og gjennomført i løpet av få uker, ble initiert sammen med av Dons sjef på ubåten ''Kobben'',[[Carsten Tank-Nielsen (1877-1957)| Carsten Tank-Nielsen]], hvor han tjenestegjorde som nestkommanderende, og andre offiserskolleger, kalt ''Kobbens flyvekomite''. Dette ble en av foranledningene til dannelsen av [[Marinens flyvåpen|Marinens flyvevæsen]]. | ||
Dons flytur fikk stor oppmerksomhet i samtiden. 7. juni 1912 ble det arrangert en fest med 150 deltakere til ære for Dons i Fredrikstad, etter at han hadde hatt noen oppvisningsturer der den første uka etter jomfruturen, og Aftenposten refererte fra begivenheten i sin aftenutgave dagen etter (utdrag): | Dons flytur fikk stor oppmerksomhet i samtiden. 7. juni 1912 ble det arrangert en fest med 150 deltakere til ære for Dons i Fredrikstad, etter at han hadde hatt noen oppvisningsturer der den første uka etter jomfruturen, og Aftenposten refererte fra begivenheten i sin aftenutgave dagen etter (utdrag): | ||
{{sitat|Festen for løitnant Dons i Phonix igaaraftes var meget stilfuld. Der var ca. 150 deltakere, hvoriblandt admiral Sparre og | {{sitat|Festen for løitnant Dons i Phonix igaaraftes var meget stilfuld. Der var ca. 150 deltakere, hvoriblandt admiral Sparre og «Kobben»s flyvekomite, som var innbudt. Ogsaa flyverens mor, fru Dons, var kommet herned og fik se slutningen af sønnens glimrende flygning. Æren for det udmerlede festarrangemnet havde forsvarsforeningens viceformand fru Alfhild Bjørneby, som bl.a. havde forarbeidet et stor areoplan, der hang over dessertbordet. … For hædersgjesten talte forsvarsforeningens formand, agent Østberg, og efter talen blev løitnant Dons båret paa guldstol. Han svarede med en varm tale for Fredrikstad og takkede for den interesse, byen havde vist for flyvningen.}} | ||
Etter kun halvannet år som flyger gikk Dons tilbake til sin karriere som sjøoffiser. | Etter kun halvannet år som flyger gikk Dons tilbake til sin karriere som sjøoffiser. | ||
I 1935, samme år som han gikk av som offiser, utga han boken ''“Start”. En norsk flyvehistorie fra 1912–13''. Start er bevart, det tilhører [[Norsk Teknisk Museum]] men er utstilt ved Forsvarets flysamling på Gardermoen. | I 1935, samme år som han gikk av som offiser, utga han boken ''“Start”. En norsk flyvehistorie fra 1912–13''. Start er bevart, det tilhører [[Norsk Teknisk Museum]] men er utstilt ved Forsvarets flysamling på Gardermoen. | ||
Ved folketellingen for Kristiania for | Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er Dons registrert sammen med familien på adressen [[Grønlandsleiret]] 44, som er [[Botsfengselet]]s adresse. Faren er registrert som ''forvalter''. Ved folketellingen for Horten for 1900 er Dons registrert som ''sjøkadet'' på i ''Nedre Kejsemarkgade''. Ved folketellingen for Horten i 1910 er Dons oppført som løytnant i Marinen med bosted [[Karljohansvern]]. Han bosatte seg senere i Borre, hvor han bodde da han døde. | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{ | {{Thumb| Hans Fleischer Dons gravminne Borre kirkegård.jpg | Hans Fleischer Dons er gravlagt på [[Borre kirkegård]], som ligger nær utgangspunktet for den første turen med ''Start''. |[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | ||
En nekrolog over Dons i Aftenposten 31. oktober 1940 ble avsluttet slik: | En nekrolog over Dons i Aftenposten 31. oktober 1940 ble avsluttet slik: | ||
| Linje 31: | Linje 37: | ||
Hans Fleischer Dons er gravlagt på [[Borre kirkegård]], som ligger nær utgangspunktet for den første turen med ”Start”. | Hans Fleischer Dons er gravlagt på [[Borre kirkegård]], som ligger nær utgangspunktet for den første turen med ”Start”. | ||
1. juni | 1. juni 1960, 48 år etter Start-flygningen, ble et minnesmerke over Dons og medlemmene av Kobbens flyvekomité avduket på Gannestadjordet i Borre. Initiativet kom fra [[Norsk Aeroklubb]]. Steinen er laget av billedhugger [[Carl E. Paulsen]] fra Tønsberg, som også står bak minnestøtten over de falne ved Borre kirke.<ref>''Aftenposten: Ukens nytt 1960.06.03''. {{nb.no|NBN:no-nb_digavis_aftenpostenukensnytt_null_null_19600603_71_64_1}}.</ref> | ||
1. juni 2012 utga Posten et frimerke til minne om Starts flygning nøyaktig 100 år tidligere, og ved et arrangement i den anledning var flere av Dons’ etterkommere til stede. | |||
Hans Fleischer Dons ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1912. | Hans Fleischer Dons ble utnevnt til ridder av [[St. Olavs Orden]] i 1912. | ||
[[Løytnant Dons vei (Borre)|Løytnant Dons vei]] i Borre i Horten kommune og [[Løytnant Dons' vei (Fredrikstad)|Løytnant Dons' vei]] i Fredrikstad er oppkalt etter Hans Fleischer Dons. | |||
==Galleri== | |||
<gallery> | |||
Fil:Hans Fleischer Dons Aftenposten faksimile 1912.JPG|Faksimile fra Aftenpostens forside 1. juni 1912: Utsnitt av omtale av Start-flygningen. | |||
Fil:Flysertifikatet til Hans Fleischer Dons.jpeg|Premierløytnant Hans Fleischer Dons fikk aldri noe offisielt flysertifikat. Men vennene i "Kobbens Flyvekomite" sørget for at han fikk dette håndtegnede diplomet etter den historiske flyturen 1. juni 1912. Det er fremdeles i familiens eie. | |||
Fil:Dons siste portrett.jpg|Flypioneren Hans Fleischer Dons. Dette er det siste portrettbildet som ble tatt av ham. Ukjent fotograf. | |||
Fil:Minnestøttet for flyet Start.jpeg|Start-monumentet på Kirkebakken Borre (Horten) ble reist 1. juni 1960. Monumentet er laget av billedhugger [[Carl E. Paulsen]] fra Tønsberg. Det er 2,70 meter høyt, ilys Iddefjordsgranitt. {{byline|Svend Aage Madsen|2008}} | |||
Fil:Start monumentet på Borre og æresgjester.jpeg|Dette bildet viser æresgjestene som var tilstede ved avdukingen i 1960. I første rekke kommandørkaptein Thommesen, kommandørkaptein Lorch, fru Frydenberg, fru Tank-Nielsen (enke etter kaptein Carsten Tank-Nielsen), Fru Hilda Dons (enke etter flygeren premierløytnant Hans Fleischer Dons), flymekaniker og maskinist Snekkestad, kommandørkaptein Jens Helge Sem-Jacobsen, kommandørkaptein Trygve R. Kloumann Olafsen, flymekaniker Geist og maskinsjef Grette. | |||
Fil:DONS Støtten på Kirkebakken.jpg|Start-monumentet på Kirkebakken i Borre (Horten) ble reist i 1960, til minne om mennene som sto bak den historiske flyturen med "Start" i 1912. Minnesmerket er i dag fjernet fra denne plasseringen. I bakgrunnen bensinstasjonen til Esso. {{byline|Svend Aage Madsen|2006}} | |||
Fil:Minnesmerke Øra i Fredrikstad første flytur 01.JPG|Minnesmerke over flyturen ved landingsstedet på Øra i Fredrikstad. {{byline|Chris Nyborg|2015}} | |||
Fil:Løytnant Dons vei Borre 2013.jpg|Motiv fra [[Løytnant Dons vei (Borre)|Løytnant Dons vei]] i Borre i Horten kommune. {{byline|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2013)}} | |||
Fil:Startjubileet ved Herredshuset i Borre 1962.jpg|1.juni 1912 lettet flyet "Start" fra Gannestadjordet i Borre (Horten). 50 års-jubileet i 1962 ble stort markert - med blant annet tilstedeværelsen av et av Luftforsvarets helikoptere.{{byline|Borreminne}} | |||
Fil:1962 JUBILEUMSFERDEN med fru Dons.jpg|Hilda Dons var æresgjest under det store Start-jubileet på Kirkebakken i Borre (Horten) i 1962. Under minneflyvningen fra Borre til Øra ved Fredrikstad ble hun invitert med på tur i et av Luftforsvarets Sikorsky-helikoptere sammen med sin sønn, Hans Dons og sin datter fru Inger Dons Jensen. Hilda var 67 år gammel, og noe betenkt i forhold til sitt livs første flytur. Men etter turen utbrøt hun at det hadde vært helt fantastisk. Personen til venstre er ukjent. | |||
</gallery> | |||
== Fotnoter == | |||
<references /> | |||
== Kilder og referanser == | == Kilder og referanser == | ||
*Aftenposten 7. juni 1912 ifm. Starts flygning. | *Aftenposten 7. juni 1912 ifm. Starts flygning. | ||
*Aftenposten 31. oktober 1940, nekrolog | *Aftenposten 31. oktober 1940, nekrolog | ||
| Linje 42: | Linje 70: | ||
*[http://www.eiker.org/Artikler/be/be-2008-12-07-Dons.htm Om Dons hos eiker.org] | *[http://www.eiker.org/Artikler/be/be-2008-12-07-Dons.htm Om Dons hos eiker.org] | ||
*[http://forsvaretsmuseer.no/Marinemuseet/For-laerer-og-elev/100-aar-siden-Dons-ble-foerst-i-luften Om Dons og Starts flygning hos Forsvarets museer] | *[http://forsvaretsmuseer.no/Marinemuseet/For-laerer-og-elev/100-aar-siden-Dons-ble-foerst-i-luften Om Dons og Starts flygning hos Forsvarets museer] | ||
* | *{{folketelling|pf01053257074109|Hans Fleischer Dons|1885|Kristiania kjøpstad}}. | ||
* | *{{folketelling|pf01037130003252|Hans Dons|1900|Horten ladested}}. | ||
*{{folketelling|pf01036486000004|Hans Dons|1910|Horten kjøpstad}}. | |||
==Eksterne lenker== | |||
* {{hbr1-1|pf01053257074109|Hans Fleischer Dons}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Dons,Hans Fleischer}} | {{DEFAULTSORT:Dons,Hans Fleischer}} | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Personer]] | ||
[[Kategori:Flygere]] | [[Kategori:Flygere]] | ||
[[Kategori:Offiserer]] | [[Kategori:Offiserer]] | ||
[[Kategori:Eiker Leksikon]]{{bm}} | |||
[[Kategori:St. Olavs Orden]] | |||
[[Kategori:Horten kommune]] | [[Kategori:Horten kommune]] | ||
[[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | [[Kategori:Øvre Eiker kommune]] | ||
[[Kategori:Fødsler i 1882]] | |||
[[Kategori:Dødsfall i 1940]] | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 4. mar. 2024 kl. 15:22
Hans Fleischer Dons (født 13. juli 1882 på gården Åker i Øvre Eiker kommune, død 23. februar 1940) var sjøoffiser og flypioner. Tross en variert sjømilitær karriere er han likevel mest kjent som den første nordmann som fløy et fly i Norge, med flyet Start 1. juni 1912 fra Borre i Vestfold til Fredrikstad.
Familie
Dons var sønn av Johannes Albrecht Dons (1839-1921), som var gårdsbestyrer, senere proprietær, teglverkseier og forstander ved Oslo hospital, og Johanne Marie Fleischer (1850-1943) - datter av offiseren Hans Seeberg Fleischer (1816-1900) - og ble gift i 1914 med Hilda Marie Høyer (1895-1979). Han var bror av blant andre lærer og misjonskvinne Henny Dons (1874-1966) og speiderlederen Christian Dons (1886–1953), og onkel til blant andre geologen Johannes Albrecht Dons (1920–2009).
Han tilhørte slekta Dons, og var etterkommer av blant annet stadsfysikus og lagmann i Trondheim Poul Pedersen Dons.
Liv og virke
Dons gikk Sjøkrigsskolen 1901-05, og ble premierløytnant 1906. Etter et år som hospitant ved den tekniske høyskolen i Charlottenburg i Berlin 1907-08 tjenestegjorde han som offiser på flere ubåter og ble kaptein i 1917.
Han var marineattaché ved den norske legasjonen i Washington 1917-19 og hadde den samme stillingen ved legasjonene i London og Paris 1927–30 (han var dessuten flyattaché 1929-30). Dons var sjef for Marinens undervannsbåtavdeling og avdelingssjef i admiralstaben 1929-35.
Tross sin varierte sjømilitære karriere er Dons mest kjent som den første nordmann som førte et fly i Norge. Flygningen fant sted med Rumpler Taube-flyet «Start», fra Gannestadjordet i Borre i dagens Horten kommune i Vestfold til Øra ved Fredrikstad 1. juni 1912. Flyprosjektet, som ble planlagt og gjennomført i løpet av få uker, ble initiert sammen med av Dons sjef på ubåten Kobben, Carsten Tank-Nielsen, hvor han tjenestegjorde som nestkommanderende, og andre offiserskolleger, kalt Kobbens flyvekomite. Dette ble en av foranledningene til dannelsen av Marinens flyvevæsen.
Dons flytur fikk stor oppmerksomhet i samtiden. 7. juni 1912 ble det arrangert en fest med 150 deltakere til ære for Dons i Fredrikstad, etter at han hadde hatt noen oppvisningsturer der den første uka etter jomfruturen, og Aftenposten refererte fra begivenheten i sin aftenutgave dagen etter (utdrag):
| Festen for løitnant Dons i Phonix igaaraftes var meget stilfuld. Der var ca. 150 deltakere, hvoriblandt admiral Sparre og «Kobben»s flyvekomite, som var innbudt. Ogsaa flyverens mor, fru Dons, var kommet herned og fik se slutningen af sønnens glimrende flygning. Æren for det udmerlede festarrangemnet havde forsvarsforeningens viceformand fru Alfhild Bjørneby, som bl.a. havde forarbeidet et stor areoplan, der hang over dessertbordet. … For hædersgjesten talte forsvarsforeningens formand, agent Østberg, og efter talen blev løitnant Dons båret paa guldstol. Han svarede med en varm tale for Fredrikstad og takkede for den interesse, byen havde vist for flyvningen. | ||
Etter kun halvannet år som flyger gikk Dons tilbake til sin karriere som sjøoffiser.
I 1935, samme år som han gikk av som offiser, utga han boken “Start”. En norsk flyvehistorie fra 1912–13. Start er bevart, det tilhører Norsk Teknisk Museum men er utstilt ved Forsvarets flysamling på Gardermoen.
Ved folketellingen for Kristiania for 1885 er Dons registrert sammen med familien på adressen Grønlandsleiret 44, som er Botsfengselets adresse. Faren er registrert som forvalter. Ved folketellingen for Horten for 1900 er Dons registrert som sjøkadet på i Nedre Kejsemarkgade. Ved folketellingen for Horten i 1910 er Dons oppført som løytnant i Marinen med bosted Karljohansvern. Han bosatte seg senere i Borre, hvor han bodde da han døde.
Ettermæle
En nekrolog over Dons i Aftenposten 31. oktober 1940 ble avsluttet slik:
| Kaptein Dons var en meget dyktig officer, en mann med sine meningers mot som gjorde en personlig innsats både som flygningens pionér og som officer. | ||
Hans Fleischer Dons er gravlagt på Borre kirkegård, som ligger nær utgangspunktet for den første turen med ”Start”.
1. juni 1960, 48 år etter Start-flygningen, ble et minnesmerke over Dons og medlemmene av Kobbens flyvekomité avduket på Gannestadjordet i Borre. Initiativet kom fra Norsk Aeroklubb. Steinen er laget av billedhugger Carl E. Paulsen fra Tønsberg, som også står bak minnestøtten over de falne ved Borre kirke.[1]
1. juni 2012 utga Posten et frimerke til minne om Starts flygning nøyaktig 100 år tidligere, og ved et arrangement i den anledning var flere av Dons’ etterkommere til stede.
Hans Fleischer Dons ble utnevnt til ridder av St. Olavs Orden i 1912.
Løytnant Dons vei i Borre i Horten kommune og Løytnant Dons' vei i Fredrikstad er oppkalt etter Hans Fleischer Dons.
Galleri
Faksimile fra Aftenpostens forside 1. juni 1912: Utsnitt av omtale av Start-flygningen.
Premierløytnant Hans Fleischer Dons fikk aldri noe offisielt flysertifikat. Men vennene i "Kobbens Flyvekomite" sørget for at han fikk dette håndtegnede diplomet etter den historiske flyturen 1. juni 1912. Det er fremdeles i familiens eie.
Flypioneren Hans Fleischer Dons. Dette er det siste portrettbildet som ble tatt av ham. Ukjent fotograf.
Start-monumentet på Kirkebakken Borre (Horten) ble reist 1. juni 1960. Monumentet er laget av billedhugger Carl E. Paulsen fra Tønsberg. Det er 2,70 meter høyt, ilys Iddefjordsgranitt.Foto: Svend Aage Madsen (2008).
Dette bildet viser æresgjestene som var tilstede ved avdukingen i 1960. I første rekke kommandørkaptein Thommesen, kommandørkaptein Lorch, fru Frydenberg, fru Tank-Nielsen (enke etter kaptein Carsten Tank-Nielsen), Fru Hilda Dons (enke etter flygeren premierløytnant Hans Fleischer Dons), flymekaniker og maskinist Snekkestad, kommandørkaptein Jens Helge Sem-Jacobsen, kommandørkaptein Trygve R. Kloumann Olafsen, flymekaniker Geist og maskinsjef Grette.
Start-monumentet på Kirkebakken i Borre (Horten) ble reist i 1960, til minne om mennene som sto bak den historiske flyturen med "Start" i 1912. Minnesmerket er i dag fjernet fra denne plasseringen. I bakgrunnen bensinstasjonen til Esso.Foto: Svend Aage Madsen (2006).
Minnesmerke over flyturen ved landingsstedet på Øra i Fredrikstad.Foto: Chris Nyborg (2015).
Motiv fra Løytnant Dons vei i Borre i Horten kommune.Foto: Stig Rune Pedersen (2013)
1.juni 1912 lettet flyet "Start" fra Gannestadjordet i Borre (Horten). 50 års-jubileet i 1962 ble stort markert - med blant annet tilstedeværelsen av et av Luftforsvarets helikoptere.Foto: Borreminne
Hilda Dons var æresgjest under det store Start-jubileet på Kirkebakken i Borre (Horten) i 1962. Under minneflyvningen fra Borre til Øra ved Fredrikstad ble hun invitert med på tur i et av Luftforsvarets Sikorsky-helikoptere sammen med sin sønn, Hans Dons og sin datter fru Inger Dons Jensen. Hilda var 67 år gammel, og noe betenkt i forhold til sitt livs første flytur. Men etter turen utbrøt hun at det hadde vært helt fantastisk. Personen til venstre er ukjent.
Fotnoter
- ↑ Aftenposten: Ukens nytt 1960.06.03. Digital versjon på Nettbiblioteket.
Kilder og referanser
- Aftenposten 7. juni 1912 ifm. Starts flygning.
- Aftenposten 31. oktober 1940, nekrolog
- Vera Henriksen om Hans Dons i Norsk biografisk leksikon
- Posten Norge om utgivelsen av frimerke til minne om Starts flygning.
- Om Dons hos eiker.org
- Om Dons og Starts flygning hos Forsvarets museer
- Hans Fleischer Dons i folketelling 1885 for Kristiania kjøpstad fra Digitalarkivet.
- Hans Dons i folketelling 1900 for Horten ladested fra Digitalarkivet.
- Hans Dons i folketelling 1910 for Horten kjøpstad fra Digitalarkivet.