Forskjell mellom versjoner av «Hans H. Sethne»

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(F1)
m
Linje 3: Linje 3:
  
 
== Oppvekst og utdanning ==
 
== Oppvekst og utdanning ==
<onlyinclude>Han vokste opp på garden [[Setne|Velt-Setne]] i grenda Ytter-Kolbu, som sønn av bonde og tømmermann Hans Jakobsen Sethne og Tonette Hansdatter f. Tandsæter. Sethne tok eksamen ved [[Hamar lærerskole]] i 1880. Også den yngre broren [[Johan Sethne|Johan]], gift med den kjente pedagogen [[Anna Sethne]], utdanna seg som lærer.</onlyinclude>
+
<onlyinclude>Han vokste opp på garden [[Setne|Velt-Setne]] i grenda Ytter-Kolbu, som sønn av bonde og tømmermann Hans Jakobsen Sethne og Tonette Hansdatter f. Tandsæter. Sethne tok eksamen ved [[Hamar lærerskole]] i 1880.</onlyinclude> Også den yngre broren [[Johan Sethne|Johan]], gift med den kjente pedagogen [[Anna Sethne]], utdanna seg som lærer.
  
 
== Yrkeskarriere ==
 
== Yrkeskarriere ==
 
<onlyinclude>Som nyutdanna fikk Hans H. Sethne lærerpost ved [[Ulsrud skole (Østre Toten)|Ulsrud skole]] i hjembygda Kolbu. Her ble han til Ulsrud og nabokretsen [[Dystebakken skole|Dystebakken]] i 1908 ble slått sammen til [[Lund skole (Østre Toten)|Lund skole]].</onlyinclude> Sethne begynte da på den nye skolen, og dreiv attåt som gardbruker. Han hadde rundt århundreskiftet tatt over Setne, som lå bare et par kilometer fra Lund.
 
<onlyinclude>Som nyutdanna fikk Hans H. Sethne lærerpost ved [[Ulsrud skole (Østre Toten)|Ulsrud skole]] i hjembygda Kolbu. Her ble han til Ulsrud og nabokretsen [[Dystebakken skole|Dystebakken]] i 1908 ble slått sammen til [[Lund skole (Østre Toten)|Lund skole]].</onlyinclude> Sethne begynte da på den nye skolen, og dreiv attåt som gardbruker. Han hadde rundt århundreskiftet tatt over Setne, som lå bare et par kilometer fra Lund.
  
<onlyinclude>Sethne pensjonerte seg som lærer i 1920.</onlyinclude>
+
Sethne pensjonerte seg som lærer i 1920.
  
 
== Lokalpolitiker ==
 
== Lokalpolitiker ==

Revisjonen fra 7. mai 2016 kl. 13:40

Hans H. Sethne, Totens bygdebok.

Hans H. Sethne (født 26. desember 1860 i Kolbu, død 5. mai 1947) var gardbruker, lærer og lokalpolitiker i Kolbu på Toten. Han var varaordfører i Vestre Toten fra 1905 til 1907, og da Kolbu ble egen kommune i 1908, ble Sethne valgt til bygdas første ordfører.

Oppvekst og utdanning

Han vokste opp på garden Velt-Setne i grenda Ytter-Kolbu, som sønn av bonde og tømmermann Hans Jakobsen Sethne og Tonette Hansdatter f. Tandsæter. Sethne tok eksamen ved Hamar lærerskole i 1880. Også den yngre broren Johan, gift med den kjente pedagogen Anna Sethne, utdanna seg som lærer.

Yrkeskarriere

Som nyutdanna fikk Hans H. Sethne lærerpost ved Ulsrud skole i hjembygda Kolbu. Her ble han til Ulsrud og nabokretsen Dystebakken i 1908 ble slått sammen til Lund skole. Sethne begynte da på den nye skolen, og dreiv attåt som gardbruker. Han hadde rundt århundreskiftet tatt over Setne, som lå bare et par kilometer fra Lund.

Sethne pensjonerte seg som lærer i 1920.

Lokalpolitiker

Alt i 1896 kom Sethne inn i herredsstyret i Vestre Toten. Her satt han i periodene 1896-1901 og 1905-07, den siste perioden som varaordfører. Kolbu ble nå egen kommune, og Sethne ble valgt til ordfører. Ved valgene i 1904, 1907 og 1910 fikk Sethne flest stemmer av kandidatene på «Jordbrukernes liste», en forløper til Bondepartiet.

På sett og vis hadde altså gardbrukerne makta i Kolbu, men en kan også se på Toten-bygda som lærerstyrt. Sethne var både bonde og lærer, mens varaordfører Knut Frøyset arbeidde i folkeskolen. I Frøyset og Sethnes tid ble dessuten de kommunale møtene holdt på en skole, nemlig Kirkenær, for Kolbu hadde ingen egen kommunebygning. Alle de fire Toten-kommunene hadde lærere som ordførere rundt første verdenskrig: Thv. Skaug på Eina, Olav Gjørvad i Vestre Toten og Ole Weflen på Østre Toten, i tillegg til Sethne i Kolbu.

Hans H. Sethne var ordfører fram til 1916, og i perioden 1908-09 var han dessuten skolestyreformann. Hans H. Sethne var i mange år også medlem av styret for allmenningslodd nr. 2, og fra 1918 til 1919 var han herredskasserer i Kolbu. I 1919 skreiv han også under på et opprop mot brennevinsforbud, i anledning folkeavstemningen om dette 5. og 6. oktober. Oppropet sto på trykk i blant annet Aftenposten.

Gift to ganger

Han var gift med Helene Marie Evensdatter Lundhagen (1850-1908), og de fikk seks barn, fem gutter og ei jente. Etter at Helene Marie døde, gifta Sethne seg opp att med Martha Gaardløs (1882-1947). Begge konene var fra Ytter-Kolbu.

Martha og Hans H. Sethne døde med to måneders mellomrom seinvinteren/våren 1947. Hans H. Sethne ble gravlagt fra Kolbu gravkapell den 20. mai, og etterpå var det middag i forsamlingslokalet Tingvang.

Kilder og litteratur

Eksterne lenker