Hans Martin Skøien: Forskjell mellom sideversjoner
(lenker til sønnen Håkon) |
(FT-lenker) |
||
| Linje 24: | Linje 24: | ||
*Dagbladet, 18. mai 1960: Nekrolog. | *Dagbladet, 18. mai 1960: Nekrolog. | ||
*[[Espeland, Arne]] (red.): ''[[Norske skolefolk]] (første utgave)'', Stavanger 1934. | *[[Espeland, Arne]] (red.): ''[[Norske skolefolk]] (første utgave)'', Stavanger 1934. | ||
* | *{{folketelling person|pf01052100003950|Hans Martin Andersen|1875|Jevnaker prestegjeld}}. | ||
* | *{{folketelling person|pf01037093002943|Hans Martin Skøien|1900|Jevnaker herred}}. | ||
* | *{{folketelling person|pf01036448004348|H. Skøien|1910|Brandbu herred}}. | ||
*[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 505. | *[[Gjørvad, O.]] (red.): ''[[Totens bygdebok|Totens bygdebok II]]'', Oslo 1953, s. 505. | ||
*[http://www.nb.no/nbsok/nb/447885af629f2869a8515c334fb3ee07.nbdigital?lang=no ''Norske Gardsbruk - Oppland fylke II'', Noresund 1996, s. 494.] | *[http://www.nb.no/nbsok/nb/447885af629f2869a8515c334fb3ee07.nbdigital?lang=no ''Norske Gardsbruk - Oppland fylke II'', Noresund 1996, s. 494.] | ||
Sideversjonen fra 19. mar. 2014 kl. 08:45
Hans Martin Anderssen Skøien (født 30. mai 1875 i Lunner, død mai 1960 i Jevnaker) var lærer på Hadeland og Toten. Han var også aktiv i indremisjons- og søndagsskolearbeid.
Bakgrunn
Skøien vokste opp på gardsbruket Vestre Skøyen i Lunner kommune, som sønn av Anders Skøien og Randi f. Dæhlin. Han tok lærerskoleeksamen fra Hamar i 1898, etter at han hadde gått middelskolen på Hønefoss. Skøien ble gift med Jevnaker-jenta Kari Ruud (1880-1954), datter av Hans J. og Helene Nøkleby. Hans Martin og Kari Skøien fikk én sønn og fire døtre. Sønnen Håkon (1905-2013), for øvrig Norges eldste mann da han døde, ble også lærer.
Lærer
Han hadde et halvårig opphold i England rett etter lærerskolen, og ble deretter ansatt ved Randsfjord skole i Jevnaker, Fra 1904 til 1914 (1920?) var han lærer ved Fredheim skole i Brandbu. I 1920 ble Skøien ansatt som lærer ved Kirkenær skole i Kolbu på Toten, etter at Knut Frøyset hadde slutta. I likhet med forgjengeren ble Skøien også kirkesanger i Kolbu kirke.
Skøien skal ha hatt et voldsomt temperament, så 15 av foreldrene i Kirkenær krets begynt rundt 1933/1934 å holde barna sine hjemme fra skolen. Skolestyret og påtalemakta reiste deretter sak mot foreldrene på grunn av ulovlig skolenekt, men fordi Skøien søkte avskjed, ble det ikke felt noen dom.
Lærer Skøien ble i oktober 1934 tilkjent invalidepensjon og reiste tilbake til Hadeland. I 1941 fikk han kjøpt bruket Hammar (Storhammer) på Vestsida i Jevnaker av svigerfaren. Ole Nydal tok over Skøiens stilling på Kirkenær skole.
Indremisjons- og lærerlagsmann
I Kolbu var Skøien mangeårig formann i lærerlaget og dessuten lærernes representant i skolestyret. Han var også formann i Kolbu vergeråd. Lærer Skøien var videre svært aktiv i indremisjonen, blant annet som formann i Vestopland søndagsskolekrets i 12 år. Også da han bodde i Brandbu, var han indremisjonsformann. I nekrologen i avisa Dagbladet (18. mai 1960) heter det at
| Skøien og hans hustru førte et meget gjestfritt hus, og mange misjonærer og reisesekretærer overnattet i deres hyggelige hjem. | ||
Kilder og litteratur
- Aftenposten, 1. november 1934: «Den koleriske Toten-lærer tar avskjed. Rettssaken mot de 15 foreldre blir hevet.»
- Dagbladet, 18. mai 1960: Nekrolog.
- Espeland, Arne (red.): Norske skolefolk (første utgave), Stavanger 1934.
- Mal:Folketelling person.
- Mal:Folketelling person.
- Mal:Folketelling person.
- Gjørvad, O. (red.): Totens bygdebok II, Oslo 1953, s. 505.
- Norske Gardsbruk - Oppland fylke II, Noresund 1996, s. 494.