Hans Siewers

Hans Siewers (1758-1839), krigsråd, kjøpmann og magasinforvalter ved Fredrikstad festning. Han bosatte seg i Fredrikstad i 1791 etter å ha fått stillingen som forvalter ved korn- og høymagasinet ved festningen. I 1803 kjøpte han Trosvik hovedgård utenfor byen, og bodde her til sin død i 1839. Han var en sentral og innflytelsesrik person i Fredrikstad. I 1797 kjøpte han tittelen "virkelig krigsråd". Som motytelse donerte han 500 riksdaler til den Krigsskolen (Den matematiske skole) i Christiania.

Siewers var født i Langesund i 1758, men etablerte seg som kjøpmann i Drammen, og slo seg særlig på vin- og brennevinshandel og startet en tobakksfabrikk. Den siste gikk dårlig, og han gikk fallitt i 1787. Han tjente i mange år som militær tjenestemann, og under felttoget i 1788 fikk han stilligen som "feltfurasjeforvalter" (dvs. fôr til hestene). Han bestyrte og hærens proviantmagasiner og den viktige brødbakningen. Erfaringene fra felttoget har trolig spilt en rolle da han fikk stillingen som magasinforvalter i Fredrikstad i 1791. Han hadde denne stillingen helt til 1813.

I 1792 kjøpte Siewers en stor bygård i åttende kvartal i Gamlebyen (hvor Gaaserudgården ligger idag). Noen år senere kjøpte han Nes herregård i Torsnes. Foruten stillingen som magasinforvalter, drev han også handel, var fabrikkeier og skipsreder. I 1803 hadde han blant annet kjøpt det gamle møllebruket på Isegran og han drev teglverk i nærheten av Trosvik.

Siewers og Trosvik hovedgård

I 1803 kjøpte Hans Siewers Trosvik hovedgård vest for Forstaden. Han kjøpte gården, sammen med gårdene Nygård og Jørnerød, av kjøpmann Jacob Nørbech fra Frederikshald (Halden), for hele 50.000 riksdaler. I en periode eide han også Kniple gård øst for Trosvik-eiendommen.

Siewers kjøpte Trosvik med en rekke gamle, dårlige gårdsbygninger. I 1819 oppførte han derfor en stor og standsmessig hovedbygning. Dette var en stor to-etasjes teglstensbygning med et stort mansardtak og to sidepaviljonger. Bygningen var svært stor og skal ha vært så stor som en fem-etasjes bygård. Allerede i 1850-årene har hovedbygningen ha vært i dårlig forfatning, blant annet skal annen etajse ha blitt revet i 1856. Trolig ha hele bygningen vært revet før 1870. Dårlig teglsten kan ha vært en grunn til at den forfalt såpass fort.

Kilder:

Tor Weidling, Trosvik i fortid og nåtid. Herregården som ble bygrunn, MindreAlv XI, 2005