Harstad og Trondenes Sanitetsforening
Harstad og Trondenes Sanitetsforening er en fortsettelse av Trondenes Sanitetsforening, som ble stiftet 9. februar 1911 med prostinde Aagot Smith (f. Rønning) (1873-1957) som formann. Dette vervet hadde hun i 38 år, en innsats som ble belønnet med kongens fortjenstmedalje. Foreningen har i alle år spilt en betydelig rolle i byens helsevesen.
Trondenesforeningen var helt fra starten tilsluttet Norske Kvinners Sanitetsforening([N.K.S.), som ble stiftet 26. februar 1896 på initiativ av kvinnesaksforkjemperen Fredrikke Marie Qvam (1843-1938) fra Steinkjer. Hun var også foreningens formann til 1933. Den var også tilsluttet Nasjonalforeningen mot tuberkulosen, som var stiftet i 1910.
Den lokale foreningen utviklet seg raskt, og etter 10 år hadde man 20 arbeidslag med til sammen 800 medlemmer. Det var arbeidet for å forbedre folkehelsen som sto i sentrum for foreningens arbeid og besto bl.a. med utdannelse av sykepleiere og kunnskapsformidling om folkesykdommer, som herjet på den tiden.
Sykdomsbekjempelse
Straks etter starten i 1911 satte man i gang med hjelpestasjon, og første oppgave var å kartlegge tuberkulosepasienter og få dem under behandling og oppfølging. Det samme gjaldt poliopasienter, og det ble opprettet melkestasjon for underernærte barn. Denne virksomheten ble drevet i 50 år.
Etter 20 års virke hadde foreningen hatt 272 pasienter på sanatorieopphold eller i sykehus. Man hadde delt ut 125.000 liter melk, og de 34 skolene i regionen hadde fått drikkefontener. I 1932 medvirket foreningen til en fast ordning med helsemessige skolebarnsundersøkelser.
Kampen mot tuberkulosen krevde et hjem der man kunne anbringe de syke, og foreningen kjøpte tomt og bygde Guldhaugen Sanatorium. En av dem som støttet prosjektet økonomisk var bankkassererske Anna Bertheussen (tidligere meieribestyrer). Den 26. februar 1918 ble sanatoriet innviet og klar til å ta imot pasienter som led av Spanskesyken. I 1933 ble sanatoriet utvidet til 40 sengeplasser, og var ennå i bruk i 1961.
I 1916 herjet en voldsom tyfusepidemi i Harstad, og sanitetsforeningen stilte hus til rådighet for sykepleiere som kom fra andre deler av landet.
Etablering av barnehjem
Harstad Barnehjemsforening arbeidet lenge med å skaffe Harstad et barnehjem og hadde samlet inn penger til formålet. Sanitetsforeningen tilbød seg å tre støttende til, og det ble et samarbeidsprosjekt som førte til at hjemmet ble bygd i Jonas Lies gate 7 etter Sigurd Bjørhovdes tegning. Innvielsen fant sted 1. november 1925. Sanitetsforeningen skjøtet sin andel av eiendommen over på Barnehjemsforeningen, som ble alene om driften.
Krigstjeneste
Under Vinterkrigen i Finland kom det mange flyktninger til Harstad, og sanitetsforeningen fikk i oppdrag fra byens flyktningekomité å sette Odd fellow-bygget, Befalsskolens gymnastikksal og Sangerhallen i stand til å å ta imot flyktninger og skaffe dem klær
Foreningen var i 1940 med på å danne Harstad Kvinneråd, som mobiliserte kvinner til forberedelse for krigstjeneste i form av trening i sykepleie, kjøring med lastebil osv. Mottoet var: Det er fort sent å ordne hjelpen i det øyeblikk man trenger den. I løpet av februar 1940 meldte 353 frivillige kvinner seg til tjeneste.
Under krigen i 1940 her i landet arbeidet foreningen sammen med Harstad Røde Kors med å skaffe lintøy til Hærens sanitetsdepot. I løpet av ni dager ble det opparbeidet 27 fullt utstyrte sykesenger. Kvinnene hadde arbeidet i tre skift. Dessverre ble det meste av dette utstyret tapt da hurtigruteskipet D/S «Ariadne» ble senket av tyske fly 9. juni 1940 utenfor Røst i Lofoten.
Foreningen satte i gang kurs for å utdanne hjelpepleiere, og 80 deltakere meldt seg. Liknende kurs ble også holdt for lottene. Det ble ikke holdt inntektsgivende tombolaer under krigsårene, men det ble lagt ut lister, og folk ga villig penger til foreningen. Etter krigen fikk foreningen en testamentarisk gave fra Hilda Oldenborg (1861-1943) og ervervet for disse pengene en obligasjon i eiendommen Bjarne Erlingssønsgate 16. Senere fikk man skjøte på hele eiendommen som en gave fra kjøpmann Jon Sørtømme (1875-1951). Nå kunne man drive kontrollstasjon for mor og barn fra eget hus,. Det ble også opprettet en kreftdiagnosestasjon i huset, men da denne ble nedlagt, ble huset solgt.
Fødeavdeling i Harstad og eget hus for kontrollstasjonen
I 1951 ble sanitetsforeningen tilbudt å kjøpe barnehjemsbygningen, da driften skulle nedlegges. Tanken var å bruke huset til fødehjem. Det ble startet kronerulling og det kom inn penger fra Harstadmessen 1952, kommunen og fra Harstad Røde Kors. Den 15. april 1953 kunne Fødehjemmet innvies
I slutten av 1950-årene ble det arbeidet for å utvide fødehjemmet, da kapasiteten på 26 pasienter pr. dag ble for liten, og Harstad Sykehus kunne ikke gi avlastning. Det ble et moderne nybygg som foreningen selv drev de første årene. Men det ble for krevende, og det ble inngått avtale med Harstad Sykehus om leie og drift. Da sykehuset bygde nytt på Kaarbøjordet i 1976-1977, ble leie av fødehjemmet uaktuelt. I en kort periode leide Trastad Gård huset, og i 1981 fikk man en avtal med Harstad kommune om å lage et aktivitetssenter for eldre og funksjonshemmede.
Foreningen opprettet 4. desember 1987 et daghjem for hjemmeboende senil demente. Dette var et pionertilbud på landsbasis. Det var den kommunale hjemmesykepleien som sto for driften, men etter noen år var behovet for daghjemmet borte, og det ble nedlagt.
Huset i Jonas Lies gate 7 gikk nå under navnet Sanitetshuset.
Styreledere
- Aagot Smith, 1911-1949
- Hildur Heitmann, 1949-1957
- Søss Schneider, 1957-1961
- Randi Holst, 1961-1963
- Lisa Wltzien Holst, 1963-1970
- Kari Jacobsern. 1970-1971
- Anna Reppen. 1971-1972
- Randi Schjelderup, 1972-1973
- Laila Lind Pedersen, 1973-1974
- Gunvor Kaasen, 1974-1979
- Åshild Berthung, 1979-1989
- Aud Bruun, 1989-1992
- Astrid Nilsen. 1992-1994
- Martha Hansen, 1994-2004
- Ruth Linaker, 2004-2006
- Turi Bruun, 2006-
Kilder
- Bruun, Turi Marie: «Harstad og Trondenes Sanitetsforening 100 år» i Årbok for Harstad 2010.
- Steinnes, Kristian: Ved egne krefter. Harstad 2003