Hauk Aabel

Mal:Thumb høyre Hauk Erlendson Aabel (født 21. april 1869 i Førde, død 12. desember 1961 i Oslo) var skuespiller, kanskje mest kjent i samtiden som karakterkomiker, hovedsakelig tilknyttet Nationaltheatret.

Familie

Hauk Aabel var sønn av distriktslege (Morten) Andreas Leigh Aabel (1830–1901) og Wilhelmine Louise (“Mina”) Collett (1834–1901), og ble gift i 1901 med skuespiller Svanhild Johannessen (1882–1971). Han var far til skuespillerne Per Aabel (1902-1999) og Andreas Aabel (1911-1948), brorsønns dattersønn av bergråd Christian Ancher Collett (1771–1833), og fetter av maleren Gerhard Munthe (1849–1929) og forfatteren Margrethe Munthe (1860–1935).

Liv og virke

Hauk Aabel var født i Førde, hvor faren var distriktslege, senere flyttet familien til Nord- Aurdal i Valdres og til Toten, da faren fikk legestillinger der. Fra 1880 til 1883 var han imidlertid elev ved Latinskolen i Drammen, hvor moren kom fra.

Aabel tok examen artium ved Hamar skole i 1889 og deretter anneneksamen ved universitetet i Kristiania. Etterpå var han ett år som huslærer i Vardal ved Gjøvik, før han gjennomgikk Krigsskolens nederste avdeling, og ble sekondløytnant 1892.

Aabel begynte å studere jus, men avbrøt studiene for å bli skuespiller. Han debuterte på Christiania Theater i 1897 som seminarist Pedersen i Hulda Garborgs Rationelt Fjøsstel. Han ble fast ansatt der i 1898.

Da Christiania Teater ble nedlagt da Nationaltheatret åpnet i 1899, begynte Aabel ved Sekondteatret i Tivoli hvor han var en kort periode før han selv også begynte ved Nationalthetret. Her var han i første omgang til 1904, da han begynte ved Centralteatret. Her ble han blant annet kjent for rollen som Ola Lia.

I 1907 flyttet Aabel over til Fahlstrøms Theater, men returnere til Nationaltheatret i 1911. Aabel var ved Nationalthetret fram til han gikk av med pensjon i 1934, med et par mindre avbrudd (Chat Noir 1921 og sesongen 1930-1931 ved Det Nye Teater).

Hauk Aabel gjestespilte også på en rekke teatre, han turnerte som oppleser, og medvirket i en rekke filmer. Filmdebuten kom allerede i 1917 i hovedrollen som hovmesteren Alexander Nyberg i Mauritz Stillers lystspill Alexander den store. Han hadde blant annet rollen som kirketjener Evensen i Tancred Ibsens Den store barnedåpen (1931), Ola Nordistuen i John W. Brunius' En glad gutt (1932) og hovedrollen i Jeppe på Bierget (1933).

Hauk Aabel ble tildelt Kongens fortjenstmedalje i gull i 1922 og ble utnevnt til ridder av 1. klasse av St. Olavs Orden i 1958. Han mottok Statens kunstnerlønn fra 1951.

Fra 1905 bodde Hauk Aabel i villaen Haukelia i Frognerseterveien 18c på Slemdal i Aker, som han fikk oppført. Den ble senere overtatt av sønnen Per Aabel, men ble revet i 2002.

Ettermæle

Mal:Thumb høyre I en nekrolog i Aftenposten 13. desember 1961 beskrev signaturen F. R. Hauk Aabel slik (utdrag):

Da dette triste budskapet nådde oss i går var det som om vi alle hadde mistet en nær venn og personlig velgjører. Ja, for det var velgjørende det fortrolige forhold som bestod mellom denne vår utrettelige gledesspreder og så å si hvert eneste menneske her i landet. Sjelden eller aldri har en norsk skuespiller hatt en så intim og direkte kontakt med sitt publikum. Han var alles “Hauken”, elsket og avholdt av store og små. Slik er det når det store talent og den store menneskelighet går hånd i hånd.

Hauk Aabel er gravlagt i familiegrav i en urnelund på Vestre gravlund i Oslo, sammen med kona Svanhild, sønnene Per og Andreas, og svigerdatteren Ellen.

Haukelibakken på Slemdal i Oslo, en blindvei fra Frognerseterveien, har navn etter Aabels villa Haukelia, som lå i Frognerseterveien 18c (revet).

Kilder og referanser

• Aftenposten 13. desember 1961, nekrolog over Aabel av signaturen F. R.
• Thoralf Berg om Hauk Aabel i Norsk biografisk leksikon
• Drammen byleksikon om Hauk Aabel.
• Terra Buskerud om Hauk Aabels år i Drammen.