Helge Olrik Mehre: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
m (Teksterstatting – «{{bokhylla|» til «{{nb.no|») |
||
| (6 mellomliggende versjoner av 4 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 3: | Linje 3: | ||
== Familie == | == Familie == | ||
Helge Olrik Mehre var sønn av distriktsveterinær Karl Georg Mehre (1874–1959) og Helga Olrik (1875–1928), og ble gift i 1952 med adjunkt Eva Helene Østgaard f. Dehli Jemtland ( | Helge Olrik Mehre var sønn av distriktsveterinær Karl Georg Mehre (1874–1959) og Helga Olrik (1875–1928), og ble gift i 1952 med adjunkt Eva Helene Østgaard f. Dehli Jemtland (1922-2020). | ||
== Liv og virke == | == Liv og virke == | ||
Helge Olrik Mehre tok [[examen artium]] i 1932, og gjennomgikk Feltartilleriets [[befalskole]], Hærens Flyveskole og Politiskolen. Han tjenestegjorde en periode i politiet i Oslo og i pionertidens Widerøes Flyveselskap. Han gikk [[Krigsskolen]] 1937–1939. | Helge Olrik Mehre tok [[examen artium]] i 1932, og gjennomgikk Feltartilleriets [[befalskole]], [[Hærens Flyveskole]] og Politiskolen. Han tjenestegjorde en periode i politiet i Oslo og i pionertidens [[Widerøes Flyveselskap]]. Han gikk [[Krigsskolen]] 1937–1939. | ||
Mehre deltok aktivt under krigshandlingene i Norge i 1940, og reiste deretter over Sibir til Canada og Storbritannia. Innen rammen av det britiske flyvåpenet fikk han ansvaret for å lede den første norske jagerskvadronen, 331. Senere ble han vingsjef, etter som den norske flystyrken ble utvidet. Som oberst og vingsjef deltok Mehre under innvasjonen i Normandie i 1944, og helt til krigsslutt i mai 1945. I boka ''Spitfire'', utgitt i 1982, beskrev han den norske deltakelsen på Kontinentet i denne perioden. | Mehre deltok aktivt under krigshandlingene i Norge i 1940, og reiste deretter over Sibir til Canada og Storbritannia. Innen rammen av det britiske flyvåpenet fikk han ansvaret for å lede den første norske jagerskvadronen, 331. Senere ble han vingsjef, etter som den norske flystyrken ble utvidet. Som oberst og vingsjef deltok Mehre under innvasjonen i Normandie i 1944, og helt til krigsslutt i mai 1945. I boka ''Spitfire'', utgitt i 1982, beskrev han den norske deltakelsen på Kontinentet i denne perioden. | ||
| Linje 13: | Linje 13: | ||
== Ettermæle == | == Ettermæle == | ||
{{thumb|Helge Olrik Mehre | {{thumb|Helge Olrik Mehre grav Haslum.JPG|Helge Olrik Mehre er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] i Bærum. Tittelen Generlmajor er benyttet på gravminnet.|Stig Rune Pedersen (2021)}} | ||
I en nekrolog i Aftenposten 3. oktober 1997 | I en nekrolog over Helge Olrik Mehre i Aftenposten 3. oktober 1997 ble han beskrevet slik av Per-Oscar Jacobsen, daværende generalinspektør for Luftforsvaret (utdrag): | ||
{{sitat|Han står frem som en av de store ledere som tok ansvar i de vanskelige krigsårene. Med sin erfaring ga han uvurderlige bidrag både under oppbyggingen av de norske og allierte skvadroner i Storbritannia under krigen, og senere under oppbyggingen av forsvaret i Norge.}} | {{sitat|Han står frem som en av de store ledere som tok ansvar i de vanskelige krigsårene. Med sin erfaring ga han uvurderlige bidrag både under oppbyggingen av de norske og allierte skvadroner i Storbritannia under krigen, og senere under oppbyggingen av forsvaret i Norge.}} | ||
Helge Olrik Mehre er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] i Bærum. Tittelen ''Generalmajor'' er benyttet på gravminnet. | Helge Olrik Mehre er gravlagt på [[Haslum kirkegård]] i Bærum sammen med sin kone. Tittelen ''Generalmajor'' er benyttet på gravminnet. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
*Aftenposten 3. oktober 1997: nekrolog over Helge Olrik Mehre av Per-Oscar Jacobsen, generalinspektør for Luftforsvaret. | *Aftenposten 3. oktober 1997: nekrolog over Helge Olrik Mehre av Per-Oscar Jacobsen, generalinspektør for Luftforsvaret. | ||
*[https://nbl.snl.no/Helge_Mehre Wilhelm Mohr om Helge Mehre i Norsk biografisk leksikon] | *[https://nbl.snl.no/Helge_Mehre Wilhelm Mohr om Helge Mehre i Norsk biografisk leksikon] | ||
*Amundsen og Juul Møller: Studentene fra 1932 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1957. Oslo : Bokkomiteen for studentene fra 1932, 1957. {{ | *Amundsen og Juul Møller: Studentene fra 1932 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1957. Oslo : Bokkomiteen for studentene fra 1932, 1957. {{nb.no|NBN:no-nb_digibok_2007031501007}} | ||
*[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0375.html Hvem er Hvem 1973] | *[http://runeberg.org/hvemerhvem/1973/0375.html Hvem er Hvem 1973]. | ||
*{{Hbr1-1|pc00000002998713|Helge Olrik Mehre}}. | |||
{{DEFAULTSORT:Mehre,Helge Olrik}} | {{DEFAULTSORT:Mehre,Helge Olrik}} | ||
| Linje 35: | Linje 36: | ||
[[Kategori:Flygere]] | [[Kategori:Flygere]] | ||
[[Kategori:Festningskommandanter]] | [[Kategori:Festningskommandanter]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 30. nov. 2023 kl. 10:10
Helge Olrik Mehre (født 1. februar 1911 i Narvik, død 17. september 1997 i Oslo) var offiser. Han var vingsjef for norske og allierte luftstyrker i Storbritannia under andre verdenskrig, og deltok blant annet under og etter invasjonen i Normandie i 1944. Senere tjenestegjorde han blant annet som sjef for Luftkommando Sør-Norge og som Norges representant i NATOs militærkomité. Han avsluttet karrièren som kommandant på Akershus festning.
Familie
Helge Olrik Mehre var sønn av distriktsveterinær Karl Georg Mehre (1874–1959) og Helga Olrik (1875–1928), og ble gift i 1952 med adjunkt Eva Helene Østgaard f. Dehli Jemtland (1922-2020).
Liv og virke
Helge Olrik Mehre tok examen artium i 1932, og gjennomgikk Feltartilleriets befalskole, Hærens Flyveskole og Politiskolen. Han tjenestegjorde en periode i politiet i Oslo og i pionertidens Widerøes Flyveselskap. Han gikk Krigsskolen 1937–1939.
Mehre deltok aktivt under krigshandlingene i Norge i 1940, og reiste deretter over Sibir til Canada og Storbritannia. Innen rammen av det britiske flyvåpenet fikk han ansvaret for å lede den første norske jagerskvadronen, 331. Senere ble han vingsjef, etter som den norske flystyrken ble utvidet. Som oberst og vingsjef deltok Mehre under innvasjonen i Normandie i 1944, og helt til krigsslutt i mai 1945. I boka Spitfire, utgitt i 1982, beskrev han den norske deltakelsen på Kontinentet i denne perioden.
Etter krigen hadde Mehre en varierte tjeneste. Han var blant annet sjef for for Gardermoen flystasjon 1945–1949, sjef for Luftforsvarets stabsskole 1950–1952, forsvarsattaché i Paris 1958-1959, og for sjef for Luftkommando Sør-Norge 1964–67. 1969-1971 var han sjef for den norske militærmisjonen i Brussel, og samtidig Norges representant i NATOs militærkomité. Deretter var han direktør ved Forsvarets Høgskole. Mehre avsluttet yrkeskarrieren som kommandant på Akershus festning 1973–1976. Han ble utnevnt til generalmajor i 1959.
Ettermæle
I en nekrolog over Helge Olrik Mehre i Aftenposten 3. oktober 1997 ble han beskrevet slik av Per-Oscar Jacobsen, daværende generalinspektør for Luftforsvaret (utdrag):
| Han står frem som en av de store ledere som tok ansvar i de vanskelige krigsårene. Med sin erfaring ga han uvurderlige bidrag både under oppbyggingen av de norske og allierte skvadroner i Storbritannia under krigen, og senere under oppbyggingen av forsvaret i Norge. | ||
Helge Olrik Mehre er gravlagt på Haslum kirkegård i Bærum sammen med sin kone. Tittelen Generalmajor er benyttet på gravminnet.
Kilder
- Aftenposten 3. oktober 1997: nekrolog over Helge Olrik Mehre av Per-Oscar Jacobsen, generalinspektør for Luftforsvaret.
- Wilhelm Mohr om Helge Mehre i Norsk biografisk leksikon
- Amundsen og Juul Møller: Studentene fra 1932 : biografiske opplysninger, statistikk og artikler samlet til 25 års jubileet 1957. Oslo : Bokkomiteen for studentene fra 1932, 1957. Digital versjon på Nettbiblioteket
- Hvem er Hvem 1973.
- Helge Olrik Mehre i Historisk befolkningsregister.