Henrik Heltberg: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
(ombygget) |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{ | {{thumb|Henrik Heltberg.jpg|Heltberg fotografert i 1860-årene.}} | ||
'''[[Henrik Heltberg|Henrik Anton Schjøtt Heltberg]]''' (født [[4. februar]] [[1806]] i [[Støren]], død [[2. mars]] [[1873]] i [[Christiania]]) var skolemann. | '''[[Henrik Heltberg|Henrik Anton Schjøtt Heltberg]]''' (født [[4. februar]] [[1806]] i [[Støren]], død [[2. mars]] [[1873]] i [[Christiania]]) var skolemann. | ||
== Bakgrunn == | == Bakgrunn == | ||
Han var sønn av residerende kapellan, senere sogneprest Matthias Heltberg (1777–1851) og Anne Dorothea Klüwer Nordahl (1783–1821). | Han var sønn av residerende kapellan, senere sogneprest Matthias Heltberg (1777–1851) og Anne Dorothea Klüwer Nordahl (1783–1821). Han vokste opp i [[Gauldalen]] og på [[Byneset (Trondheim)|Byneset]] ved [[Trondheim]]. | ||
Han giftet seg 17. mai 1842 med Marie Emilie Herre (f. 1817) på Brøttum i Ringsaker. | Han giftet seg 17. mai 1842 med Marie Emilie Herre (f. 1817) på Brøttum i Ringsaker. Han var svoger av [[Bernhard Herre]] (1812–1849). | ||
== Virke == | == Virke == | ||
Han studerte filologi, | Han ble privat dimittert til [[examen artium]] i 1828, og studerte deretter filologi uten å fullføre studiet. Han deltok aktivt i det politiske studentermiljø på 1830-tallet, i kretsen rundt [[Henrik Wergeland]]. Han virket deretter fra 1838 som huslærer før han ble lærer ved to av hovedstadens velrenommerte privatskoler, først ved [[Overlærer Møllers Institut]] og deretter ved [[Nissens latin- og realskole]] fra denne ble opprettet i 1863. | ||
I 1846 startet han sammen med Wessel Joachim Andreas Reehorst (1824–1910) sin egen toårige private latinskole for eldre elever, ''Heltberg og Reehorst Real- og Latinskole'', som snart på folkemunne fikk kallenavnet [[Heltbergs studentfabrikk]] og som han styrte fram til sin død. Blant elevene her var [[Aasmund Olavsson Vinje]], [[Henrik Ibsen]], [[Bjørnstjerne Bjørnson]] og [[Jonas Lie (1833–1908)|Jonas Lie]]. Særlig de to siste har hyllet ham i minnedikt om han. [[Arne Garborg]], som selv ikke hadde vært elev ved skolen, har i romanen ''Bondestudentar'' gitt en levende skildring av den praktiske og fantasifulle metoden hans, på grunnlag av alle historiene som gikk om hans pedagogiske evner. | |||
Stortinget bevilget i 1871 midler til utgivelse av hans metodebok for hurtig innlæring av den latinske grammatikk, som han kalte ''Periodebygning''. Men bare deler av Heltbergs grammatiske arbeider ble utgitt, og det først etter hans død. | |||
== Kilder == | == Kilder == | ||
| Linje 23: | Linje 27: | ||
[[Kategori:Fødsler i 1806]] | [[Kategori:Fødsler i 1806]] | ||
[[Kategori:Dødsfall i 1873]] | [[Kategori:Dødsfall i 1873]] | ||
{{ | {{bm}} | ||
Sideversjonen fra 3. mar. 2020 kl. 11:39
Henrik Anton Schjøtt Heltberg (født 4. februar 1806 i Støren, død 2. mars 1873 i Christiania) var skolemann.
Bakgrunn
Han var sønn av residerende kapellan, senere sogneprest Matthias Heltberg (1777–1851) og Anne Dorothea Klüwer Nordahl (1783–1821). Han vokste opp i Gauldalen og på Byneset ved Trondheim.
Han giftet seg 17. mai 1842 med Marie Emilie Herre (f. 1817) på Brøttum i Ringsaker. Han var svoger av Bernhard Herre (1812–1849).
Virke
Han ble privat dimittert til examen artium i 1828, og studerte deretter filologi uten å fullføre studiet. Han deltok aktivt i det politiske studentermiljø på 1830-tallet, i kretsen rundt Henrik Wergeland. Han virket deretter fra 1838 som huslærer før han ble lærer ved to av hovedstadens velrenommerte privatskoler, først ved Overlærer Møllers Institut og deretter ved Nissens latin- og realskole fra denne ble opprettet i 1863.
I 1846 startet han sammen med Wessel Joachim Andreas Reehorst (1824–1910) sin egen toårige private latinskole for eldre elever, Heltberg og Reehorst Real- og Latinskole, som snart på folkemunne fikk kallenavnet Heltbergs studentfabrikk og som han styrte fram til sin død. Blant elevene her var Aasmund Olavsson Vinje, Henrik Ibsen, Bjørnstjerne Bjørnson og Jonas Lie. Særlig de to siste har hyllet ham i minnedikt om han. Arne Garborg, som selv ikke hadde vært elev ved skolen, har i romanen Bondestudentar gitt en levende skildring av den praktiske og fantasifulle metoden hans, på grunnlag av alle historiene som gikk om hans pedagogiske evner.
Stortinget bevilget i 1871 midler til utgivelse av hans metodebok for hurtig innlæring av den latinske grammatikk, som han kalte Periodebygning. Men bare deler av Heltbergs grammatiske arbeider ble utgitt, og det først etter hans død.
Kilder
- Henrik Heltberg i Norsk biografisk leksikon
- Sundet, Olav: artikkel i Norsk allkunnebok bind VI. Oslo 1955.
- Henrik Heltberg i Historisk befolkningsregister.