Hensynssone bevaring: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| (2 mellomliggende versjoner av 2 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|414 Fra Jessenløkken - no-nb digifoto 20151109 00038 bldsa PK08008.jpg|Fra Jessenløkken, eksempel på hensynssone bevaring|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
'''[[Hensynssone bevaring]]''', tidligere '''spesialområde bevaring''' og ofte bare angitt som '''bevaringsområde''', er en status som kan gis til områder der ikke bare enkeltbygninger, men også bygningsmiljø og åpne rom kvalifiserer for bevaring. Slik status gis med hjemmel i [[plan- og bygningsloven]] av 2008. | '''[[Hensynssone bevaring]]''', tidligere '''spesialområde bevaring''' og ofte bare angitt som '''bevaringsområde''', er en status som kan gis til områder der ikke bare enkeltbygninger, men også bygningsmiljø og åpne rom kvalifiserer for bevaring. Slik status gis med hjemmel i [[plan- og bygningsloven]] av 2008. | ||
| Linje 12: | Linje 13: | ||
[[Kategori:Bygningsvern]] | [[Kategori:Bygningsvern]] | ||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 27. sep. 2023 kl. 18:57
Hensynssone bevaring, tidligere spesialområde bevaring og ofte bare angitt som bevaringsområde, er en status som kan gis til områder der ikke bare enkeltbygninger, men også bygningsmiljø og åpne rom kvalifiserer for bevaring. Slik status gis med hjemmel i plan- og bygningsloven av 2008.
Hensynssoner har fått noe utvida virkeområde i forhold til spesialområdene. Tidligere var det bare hele bygninger som kunne omfattes av vernebestemmelsene, men i dagens ordning kan man også definere interiør som bevaringsverdig. Hager, parkanlegg, trappeanlegg og annet kan også bli definert som del av hensynssonen. Status som hensynssone gir ikke automatisk fredning av alle bygninger, men det kreves godkjenning før det gjøres endringer, og disse kan avvises med hjemmel i bestemmelsene om hensynssoner i plan- og bygningslovens §§ 11 og 12.
Et eksempel på en omfattende bevaring av denne typen er Jessenløkken på Fagerborg i Oslo, boliganlegg til Kirkeveien, Schwachs gate og Jacob Aalls gate, bygget i årene 1919 til 1922, med nasjonalromantiske/klassisistiske karréer utført i nordisk nybarokk i fire etasjer.
Kilder
- Vernebegreper i lovverket på Riksantikvarens hjemmeside
- Lov om planlegging og byggesaksbehandling (plan- og bygningsloven) av 27. juni 2008 på Lovdata
- Jessenløkka i Husbankens boligbase