Herøya (Porsgrunn)
Det har trolig ikke vært gjort noen endringer på artikkelen den siste uka. I så fall kan denne markeringa fjernes, men sjekk redigeringshistorikken og eventuelt diskusjonssida først.
Herøya i Porsgrunn kommune er opprinnelig en halvøy sør for bysenteret i Porsgrunn, mellom Frierfjorden og Gunnekleivfjorden hvor Porsgrunnselva fra Skiensvassdraget munner ut i Frierfjorden.
Øya var opprinnelig på 1,1 km², men senere planering og utfyllinger har økt dette til 1,8 km² og er et sammenhengende industriområde.
Også boligområdet sør for selve halvøya inngår i strøket Herøya.
Historie
Landbruk
Halvøya var tidligere et landbruksområde, og i middelalderen eide adelsfamilien Bukk, og senere Galle rundt ⅔ av øya. Herøya ble etter hvert også bebodd av en rekke oppsittere. Landbruket på øya ble drevet helt fram til industriutbyggingen kom i gang på slutten av 1920-åra.
Det var tidligere en lite sund, kalt Rolighetssundet, mellom den nordre delen av halvøya hvor den dreier i nord/sør-retning og resten av halvøya. Nord for dette sundet etablerte Nicolai Benjamin Aall (1739–1798) lyststedet «Roligheden» på den nordlige tippen.
Skipsbygging
På 1700 ble det bygget skip på Herøya, blant andre fullriggeren «Tre Søstre» fra 1765 og galeasen «Patriachen Jacob» fra 1770. Begge disse tilhørte skipperen Lars Rolfsen Herøen med tilhørende konsortium. I årene 1884 til 1903 drev Hans Thorsen et betydelig skipsbyggeri og var da det største i Eidanger. Han bygde i disse årene sju større fartøyer, herav seks skonnerter og et dampskip.
Eidanger kommune
Da kommunene ble opprettet i 1838 som følge av formannskapslovene fra året før, ble Herøya en del av Eidanger kommune.
Herøya fikk tidlig telefonforbindelse, da Porsgrunn Telefonselskap i 1883 fikk konsesjon på å åpne linje mellom byen og Herøya. I 1919 fikk Herøya elektrisitet.
I forbindelse med at noen områder i 1920 ble overført fra Eidanger kommune til Porsgrunn kommune, presset Porsgrunn på at dette også skulle omfatte Herøya. Dette gikk Eidanger sterkt imot, og fikk støtte fra departementet, og til slutt av Stortinget.
Herøya ble en del av Porsgrunn kommune da denne ble slått sammen med Eidanger og Brevik i 1964.
Industriområde
I 1917 startet Norsk Hydro oppkjøp av områder med sikte på framtidig industrialisering. Etter forhandlinger med seks grunneiere ble det kjøpt inn rundt 500 dekar av disse. Kjøpesummen var på rundt 480 000 (2021: rundt 17,5 millioner), noe som den gang ble regnet som en god pris. En enstemming herredstyret ga konsesjon til kjøpet og det var store forventninger om mange nye arbeidsplasser. Det kom imidlertid fram at oppkjøpet den gang hovedsakelig var for å ha det i beredskap, og selskapet videreførte de tidligere landbruksvirksomhetene i området.
Først mot slutten av 1920 tok Hydro området i brukt til industrireising, da Eidanger Salpeterfabriker ble anlagt i løpet av en periode på 16 måneder fra februar 1928 fram til fabrikken stod klar i juni 1929.
Fabrikken ble stadig utvidet, både når det gjelder kapasitet og produktspekter. Den fikk senere navnet Porsgrunn Fabrikker og hadde en topp i 1960 da Hydro hadde 6500 ansatte på fabrikken.
Bombet
Forurensninger
Hydros industrivirksomhet medførte etter hvert betydelige forurensningsproblemer i området, særlig i Gunnekleivfjorden. Denne har bare et trangt naturlig tilsig fra Porsgrunnselva i nord, rett før denne munner ut til Frierfjorden. Rolighetssundet ble fylt igjen under andre verdenskrig og dette bidro nok til at vannkvaliteten i Gunnekleivfjorden stadig ble dårligere.
For å bedre vannsirkulasjonen, gravde Hydro ut den 135 meter lange Herøyakanalen fra det sørvestlige hjørnet av Gunnekleivfjorden i øst til Frierfjorden i vest, og slik adskiller halvøya Herøya fra fastlandet. Kanalen er i dag populær blant småbåtsfolket og den drener vann til og fra Frierfjorden til Gunnekleivfjorden i sør. Etterhvert ble også Frierfjorden svært forurenset, særlig av utslipp av dioksiner fra magnesiumsfabrikken på Herøya fram til denne ble lagt ned i 1990.
Herøya Industripark
Hydros samlede industrivirksomhet på Herøya inngikk i Hydro Porsgrunn Industripark. Denne endret navn i 2002 til Herøya Industripark og åpnet for ekstern industrietablering utenfor Hydrokonsernet. Industriparken dekket er areal på 1,5 km² og ble i 2015 solgt til Oslo Pensjonsforsikring AS. Parken har rundt 80 leietakere med tilsammen rundt 2 500 ansatte (2021).
Kilder
- Herøya i Store norske leksikon
- Herøya Industripark
- Hals, Harald: Eidanger bygdehistorie, bind 1. Utg. Kommunen. no. 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Hals, Harald: Eidanger bygdehistorie, bind 2. Utg. Kommunen. no. 1968. Digital versjon på Nettbiblioteket.