Hermund Nilsson Bruheim: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (kategorisplitting)
(meir presist om ordførarperioden)
Linje 5: Linje 5:
Hermund Bruheim gifte seg 16. juni 1914 med Elen Pedersdotter (1888-1920) frå [[Grov (Jostedalen)|Grov]]. Hermund tok over styringa av heimebruket Vamberg etter far sin i 1935 (skøyte 20. januar 1936) og budde her levetida ut.
Hermund Bruheim gifte seg 16. juni 1914 med Elen Pedersdotter (1888-1920) frå [[Grov (Jostedalen)|Grov]]. Hermund tok over styringa av heimebruket Vamberg etter far sin i 1935 (skøyte 20. januar 1936) og budde her levetida ut.


Han tok òg over som kasserar i [[Jostedal sparebank]] etter far sin. Etter konkursen i Jostedal sparebank var han òg [[Direksjonen i Jostedal sparebank|formann i forstandarskapet]] i eit år (1937-38). Han var kasserar i banken til han døydde, og då tok sonen [[Per Hermundson Bruheim]] over. Han var dessutan likningssjef i Jostedal kommune i ei årrekkje og [[Ordførarar i Jostedal kommune|ordførar i Jostedalen]] 1923-35 og 1936-37.
Han tok òg over som kasserar i [[Jostedal sparebank]] etter far sin. Etter konkursen i Jostedal sparebank var han [[Direksjonen i Jostedal sparebank|formann i forstandarskapet]] i eit år (1937-38). Han var kasserar i banken til han døydde, og då tok sonen [[Per Hermundson Bruheim]] over. Han var dessutan likningssjef i Jostedal kommune i ei årrekkje. Han vart varamann til formannskapet i Jostedalen i 1919, og ved det neste valet vart han [[Ordførarar i Jostedal kommune|ordførar]], eit verv han hadde frå 1923 til 1937. Han vart med desse 15 åra den som har site lengst som ordførar i Jostedalen. Politisk sokna han til [[Venstre]].


Bruheim var sentral i det fyrste kjende målmiljøet i Jostedalen, som stod bak skipinga av [[Jostedal mållag]] i 1906, og han var varamann til det fyrste styret i laget. Då han vart ordførar i 1923, fekk nynorsk det endelege gjennombrotet i bygdestyringa i Jostedalen.
Bruheim var sentral i det fyrste kjende målmiljøet i Jostedalen, som stod bak skipinga av [[Jostedal mållag]] i 1906, og han var varamann til det fyrste styret i laget. Då han vart ordførar i 1923, fekk nynorsk det endelege gjennombrotet i bygdestyringa i Jostedalen.
Linje 24: Linje 24:
Kva=[[Ordførarar i Jostedal kommune]]|
Kva=[[Ordførarar i Jostedal kommune]]|
Startår=[[1925]]|
Startår=[[1925]]|
Sluttår=[[1935]]|
Etterfølgjar=[[Hans Moen]]}}
{{Sluttboks}}
{{Startboks}}
{{Verv (nn)|
Forgjengar=[[Hans Moen]]|
Kva=[[Ordførarar i Jostedal kommune]]|
Startår=[[1936]]|
Sluttår=[[1937]]|
Sluttår=[[1937]]|
Etterfølgjar=[[Ove Wangensten Haug]]}}
Etterfølgjar=[[Ove Wangensten Haug]]}}

Sideversjonen fra 3. aug. 2013 kl. 21:07

Mal:Thumb høyre

Hermund Nilsson Bruheim (fødd 15. august 1888, død 14. august 1962) var frå garden Vamberg i Jostedalen i Sogn og Fjordane. Han var son av bonde og bankkasserar Nils Hermundson Bruheim og kona Anna.

Hermund Bruheim gifte seg 16. juni 1914 med Elen Pedersdotter (1888-1920) frå Grov. Hermund tok over styringa av heimebruket Vamberg etter far sin i 1935 (skøyte 20. januar 1936) og budde her levetida ut.

Han tok òg over som kasserar i Jostedal sparebank etter far sin. Etter konkursen i Jostedal sparebank var han formann i forstandarskapet i eit år (1937-38). Han var kasserar i banken til han døydde, og då tok sonen Per Hermundson Bruheim over. Han var dessutan likningssjef i Jostedal kommune i ei årrekkje. Han vart varamann til formannskapet i Jostedalen i 1919, og ved det neste valet vart han ordførar, eit verv han hadde frå 1923 til 1937. Han vart med desse 15 åra den som har site lengst som ordførar i Jostedalen. Politisk sokna han til Venstre.

Bruheim var sentral i det fyrste kjende målmiljøet i Jostedalen, som stod bak skipinga av Jostedal mållag i 1906, og han var varamann til det fyrste styret i laget. Då han vart ordførar i 1923, fekk nynorsk det endelege gjennombrotet i bygdestyringa i Jostedalen.

Hermund og Elen fekk to søner i lag:

Kjelder og litteratur


Forgjengar:
 L. R. Faaberg 
Ordførarar i Jostedal kommune
Etterfølgjar:
 Ove Wangensten Haug