Hjørdis Grøntoft Raknerud

Den unge Hjørdis Grøntoft.

Foto: Ukjent/Mjøsmuseet

Hjørdis Grøntoft Raknerud (født Grøntoft 11. juli 1878 i Kristiania, død 13. oktober 1918 i Drammen) var en av Nordens første kvinnelige arkitekter. Hun ble utdanna i Kristiania og hadde seinere studie- og praksisopphold i ulike europeiske land, blant annet i London og Paris. Grøntoft Raknerud tegna hus, innredning og møbler i Gjøvik, Drammen og Malmø, muligens også i Lund. I dag står det fremdeles bygninger som man vet at hun har tegna i Gjøvik, Drammen og Malmø.

Bakgrunn

Hun vokste opp i Kristiania, som datter av kjøpmann Hagbarth August Grøntoft (1847-84) og Doris (Dorothea) f. Balchen (1848-1928). Faren døde da Hjørdis bare var seks år gammal, og mora måtte livnære seg ved blant annet å ta inn losjerende. I 1885 bodde familien i Munkegata i Gamlebyen.

Grunnutdanning tok Hjørdis Grøntoft ved Christiania Kunst- og Haandværksskole. Grøntoft studerte ornamentlære og senere bygningskunst i 3 ½ år. I løpet av denne tida tok hun et to-årig kurs (dagskole) for bygningshåndverkere ved Kunst- og Håndverksskolen (1895–1897). Hun fortalte seinere i sine søknader om økonomisk støtte, at bakgrunnen var et sterkt ønske om å utdanne seg til arkitekt.

Arkitektpraksis og videreutdanning

Etter studiene hadde hun praksis hos to anerkjente arkitekter i Kristiania. Den første var Ove Ekman, en av samtidas mest produktive og kjente arkitekter. Den andre var Holger Sinding-Larsen, som også hadde vært læreren hennes.

I 1898 tegna hun det første huset som vi kjenner til, Sandsgården på Gjøvik. Bygningen har nasjonalromantiske trekk, med islett av både sveitser- og jugendstil. Oppdragsgiver var offiseren og politikeren Alf Mjøen, som kjente Grøntoft-familien godt. Han og svogeren Hans Volckmar bodde på hybel hos Doris Grøntoft på slutten av 1880-tallet, og sommeren 1889 tilbrakte Hjørdis og broren Arnljot på Gjøvik gård, hos Mjøen-familien. Grøntoft tegnet flere skisser av villaer for Alf Mjøen, og Tårnvillaen på Gjøvik ser ut til å være bygd med utgangspunkt i hennes tegninger.

Sandsgården under oppussing i 2012.

Foto: Heidi Froknestad

Høsten 1898 reiste Grøntoft videre til London og The Royal Academy of Arts for å studere videre. Hun hadde dårlig økonomi og fikk støtte fra Enkedronning Josephines legat for kvindelig Uddannelse. Under studiene jobbet hun for arkitekt Edwin O. Sachs. Dårlig økonomi gjorde at hun ikke kunne fortsette og fikk derfor ikke gått opp til eksamen i London. Folketellinga for 1900 viser at hun tilbake i Kristiania og i jobb ved Nerdrums Opmaalingskontor. Grøntoft bodde da hos familien til sin daværende forlovede, havnefogd Tormod Bassøe og fru Vilhelmine i Akersbakken 27.

Dårlige tider for arkitekter i hovedstaden etter det såkalte Kristianiakrakket gjorde at Grøntoft i 1904 flytta til Malmø, etter først å ha fulgt undervisninga ved Ecole des Beaux Arts i Paris for en periode. I den sørsvenske byen ble hun ansatt ved stadsarkitekt Salomon Sörensens kontor, og Grøntoft ble førstemann på kontoret der, med dobbelt så høy lønn som sine mannlige kolleger. Dette tyder på at hun må ha hatt høy anseelse. I Malmø utarbeida Grøntoft både skisser og hovedtegninger til hus, og hun tegna også møbler og innredninger. På fritida tegna hun en bygård i Sankt Pauligatan som fortsatt står.

Fra 1907 til 1908 var Grøntoft på studiereise i Europa, der hun besøkte Frankrike, Spania, Østerrike-Ungarn, Italia og Tyskland. I Roma fikk hun og ei tysk venninne, Nelly Reuschel, en kort audiens hos pave Pius X.

Drammen

De eldres vei 6, Drammen. Grøntoft Raknerud var både arkitekt og byggeleder.

Foto: Erland Hvalby (2013)

I mai 1908 gifta Grøntoft seg med offiseren og pressemannen Nils Mikael Raknerud, som hun møtte i Paris. Paret bosatte seg i Drammen og fikk sønnen Lars Albert (1909-1995).

I sin nye hjemby fortsatte Grøntoft Raknerud med arkitektarbeidet. Hun tegna møbler, familiens hytte og flere privatboliger, ikke minst den store villaen til overrettssakfører Jacob Wulfsberg. Huset på 14 x 15 meter ble oppført i 1916/17, med Grøntoft Raknerud som både arkitekt og byggeleder. Villaen i De eldres vei 6 står ennå. Hun tegna også en bygård for Harald Lyche & Co.i Nedre Strandgate i 1913, som er godt synlig i bybildet i dag.

Høsten 1918 fikk Raknerud-familien Spanskesjuken. Begge de to voksne ble veldig sjuke og innlagt på St. Josephs hospital i Drammen. Mens mannen Nils friskna til, fikk Hjørdis lungebetennelse og døde 13. oktober.

Kilder og litteratur

• Froknestad, Heidi: «Sandsgården i Gjøvik og arkitekten Hjørdis Grøntoft», i Årbok for Mjøsmuseet 2012, s. 19-31.
• Harald Lyche & Co : 10. november 1851-1951, Harald Lyche & Co 1951, s. 56-58.
• NRK Hedmark og Oppland: «En målbevisst dame med revolver», publisert 14. februar 2013.
• Opplysninger fra Heidi Froknestad (e-post 19. januar 2013).
• Opplysninger fra Borghild Aasheim og Nils Raknerud (e-post 20. mars 2013).
• Solbakken, Aass Bente: "Konstruert kontinuitet. Hermann Schirmer og gjenreisingen av nasjonal arkitektur", Universitetet i Oslo, Humanistisk fakultet, Doktorgradavhandling 2018 - 243 sider.

Eksterne lenker

• Tegninger av Hjørdis Grøntoft i Nasjonalmuseet
• Hjørdis Grøntoft Raknerud i Historisk befolkningsregister.

Videre lesing

• Froknestad, Heidi:"Arkitekten Hjørdis Raknerud i Drammen", i Rundtom Drammen nr. 4, Drammen historielag 2014.
• Froknestad, Heidi: "Fogdens etterkommere - pionerer i norsk arkitekturhistorie", i Solør-Odal, tidsskrift for lokalhistorie og kultur, 2022.
• Sprovin, Matilde: Kunstvæversker og Arkitekter. Kvinner i estetiske fag omkring 1900 Dreyers forlag Oslo, 2022.

• Solbakken, Bente Aass: "Ekte norsk stil", Drager og laft, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2024.
• Solbakken, Bente Aass: " Jeg hvisker. Kvinnelige arkitekter rundt 1900", Drager og laft, Nasjonalmuseet for kunst, arkitektur og design, 2024.