Hjelp:Hvordan skrive bibliotekhistorie?

Hjelpesiden for bibliotekhistorie gir tips og råd om hvordan du kan skrive slik historie på Lokalhistoriewiki.no. Den er ikke ment som noen tvangstrøye.

• Om du ikke har mye tid til disposisjon, kan du starte med å kikke på minimumskravene.
• Om du vil gå mer grundig til verks, kan du bruke sjekklisten vår for bibliotekhistorie, der du får mange gode tips til aktuelt innhold i artikkelen.
• Om du vil overføre artikler fra NBFs bibliotekhistoriske wiki, Norsk bibliotekhistorie, kan du gå til artikkelen om dette delprosjektet i Lokalhistoriewiki. NBFs bibliotekhistoriske wiki er et avslutta prosjekt, men det blir bevart på Nettet inntil videre. Det inneholder svært mye informasjon som må utnyttes i bibliotekhistoriedelen av Lokalhistoriewiki.no.

Til inspirasjon

Vi har allerede en del artikler om bibliotekhistorie på wikien. Se kategorien for bibliotek, der du både finner artikler om institusjoner, bibliotekfolk og annet som er relevant for bibliotekhistorie. På forsiden for bibliotek, finner du smakebiter på artikler og tilknyttet den en oversikt over arbeidsoppgaver. Her kan du bidra med å legge inn bilder eller koordinater, der slike mangler. Du kan også hjelpe spirer til å vokse seg store og sterke.

Om du trenger mer inspirasjon, kan du for eksempel ta en kikk på disse artiklene:

• Gjøvik bibliotek
• Rjukan bibliotek
• Tysnes bibliotek
• Østre Toten folkebibliotek
• Øvre Eiker Bibliotek

Hvilken enhet skal vi skrive om?

• For folkebibliotek kan vi skrive om hovedbibliotek og underliggende enheter i en felles artikkel, eller vi kan ha egne artikler om hver enkelt enhet. I det siste tilfellet skal artikkelen om hovedbiblioteket ha lenker, gjerne i form av en punktliste, til underliggende enheter. På samme måte skal underliggende enheter lenke til hovedbiblioteket.
• Fagbibliotek kan behandles i en egen artikkel eller i egne avsnitt i artikkelen om moderinstitusjonen.
• Også nedlagte bibliotek kan behandles i egne artikler.

Minimumskrav til artikler om bibliotek

Som et minimum bør artiklene inneholde:

• Navnet på biblioteket per dato (med utheva skrift).
• Lokalisering av hovedbibliotek og evt. filialer og bokbusser.
• Årstall for etablering og evt. nedlegging.
• Organisasjonsform
  • For folkebibliotek: Dreier det seg om et hovedbibliotek, en filial, en spesialsamling eller annet?
  • For fagbibliotek: Hvilken institusjon, bedrift eller organisasjon ligger biblioteket under?
• Eventuelle spesielle kvaliteter, satsingsområder o.l. som karakteriserer biblioteket.
• Kildene du har brukt for å finne informasjonen i punktene over (se Hjelp:Kilder - hvordan?)

Aktuelle emner for utdyping

Se også egen sjekkliste for bibliotekhistorie.

Minimumsdelen (bortsett fra avsnittet om kilder) kan inngå som innledning i en lenger artikkel om et bibliotek.

Hoveddelen kan for eksempel skrives som en kronologisk gjennomgang av milepæler i bibliotekets historie. Aktuelle emner for utdyping kan være:

• Organisering og finansiering
• Lokaler og beliggenhet
• Spesielle avdelinger og tjenester
• Spesielle prosjekter og oppnådde resultater
• Situasjonen for biblioteket under andre verdenskrig eller andre kriser
• Bibliotekets ansatte og personer som har vært viktige for bibliotekets utvikling
• Lokalsamlinger og andre relevante ressurser, gjerne med lenke til katalogen på nett.

Aktuelle tillegg

• Tabeller over biblioteksjefer
• Oversikt over eksisterende og nedlagte underliggende enheter

Egne artikler om bibliotekfolk

Enkeltpersoner har ofte hatt stor betydning både for opprettelsen av bibliotek og for videre utvikling.

Veiledning om hvordan skrive biografiske artikler, finner du i Hjelp:Hvordan skrive biografier?.

Kilder til bibliotekhistorie

Wikien bibliotekhistorie.no

Wikien Norsk bibliotekhistorie - bibliotekhistorie.no - som herværende bibliotekdel av lokalhistoriewiki bygger på, er avsluttet pr. 2015, men ligger fortsatt på nett pr. mars 2016. Denne ble utviklet i løpet av et par år fram til Norsk Bibliotekforenings 100-årsjubileum i 2013. Den ble langtfra fullført og har mange alvorlige mangler, men inneholder likevel store mengder interessant materiale, blant annet referanser til litteratur, med lenker til blant annet bokhylla.no og Bibsys m.m.

Bibliotekenes nettsider og arkiver

Innhold til minimumsartikkel eller innledning finner du gjerne på bibliotekenes hjemmeside eller ved å henvende deg til biblioteket.

En del bibliotek har noe historikk på hjemmesidene, eventuelt lenker til digitaliserte jubileumsskrift. Disse kan riktignok være av variabel kvalitet og sjelden eller aldri utarbeidet av historikere. Se opp for subjektive vurderinger særlig i de litt eldre tekstene, da disse ofte ble skrevet av biblioteksjefene sjøl eller entusiastiske bibliotekstyreformenn av den gamle skolen (de ofte ganske "upolitiske" bibliotekstyrene var vanlige inntil kulturstyrer overtok på 1970-tallet). Men viktige primærkilder kan komme for dagen i litteraturlister, referanseapparat og lenker.

Nasjonalbibliotekets samlinger og baser

Den beste, og trolig ganske utfyllende, historiske oversikten over bibliotek av alle typer bibliotek fås ved søk på kommunenavn i Base bibliotek, forutsatt at man i søket huker av for "Også nedlagte biblioteker". Søk på kommunenivå dekker bare den til enhver tid gjeldende kommunestrukturen, og i oppslagene om det enkelte biblioteket må man klikke på "Filialer/avdelinger" for å få fram nåværende og tidligere filialer. For kunnskap om tidligere bibliotekavdelinger, se også avsnitt om bibliotekhåndbøker, nedenfor.

Folkebibliotekene blir dessuten hvert år registert med viktige opplysninger i Nasjonalbibliotekets bibliotekstatistikk.

Et godt sted å begynne er bokhylla.no. Nasjonalbiblioteket (NB) prioriterte skanning av bibliotekstoff i forbindelse med Norsk Bibliotekforenings 100-årsjubileum i 2013. Normalt dekker bokhylla.no bare bøker og materiale fram til og med 2000, men på bibliotekområdet ser de ut til å ha gjort avtaler med utgivere om å skanne og legge ut også en god del nyere materiale. I tillegg til at mange bibliotekhistorisk interessante statlige offentlige utredninger og publikasjoner er skanna, Disse kan også lastes ned som pdf-er, noe som forenkler sitering ved hjelp av merk - kopiér - lim inn.

Noen interessante digitaliserte titler fra bokhylla.no:

• I den statlige utredninga "Folkebogsamlinger i Norge : deres Historie, nuværende Tilstand samt Forslag til en nyOrdning" fra 1901 finnes en "Fortegnelse over folkebiblioteker, som har faaet statsbidrag i tiaaret 1892—1901". Opplysninger om bokbestand og statstilskudd ordnet etter (datidas) kommunenavn [1].
• Erling Annaniassen og Geir Vestheim. Bok over land : trekk ved Statens bibliotektilsyns historie. Tano Aschehoug, 1999. Fulltekst i bokhylla.no. Har på side 309 ff] en 17 sider lang bibliotekhistorisk tidslinje.

NBs jubileumsgave til NBF var portalen "Bibliotekhistorie". Søkeruta i midten går til hele innholdet i bokhylla.no, men bak hvert av de fem undertemaene nederst på sida ligger det spesielle bibliografier og annet som er gjort for denne anledninga. Ordskyen er noen enkle, faste søk i bokhylla.no, men når søket er åpna kan man lage mer spesifikke søk og/eller avgrense med "filterne" i venstre kolonne. For eksempel et søk som dette, som er avgrensa til bøker: jubile* AND (bibliotek* OR folkebibliotek*).

Under temaet "Norge rundt" kan Norgeskartet som kommer opp gi inntrykk av at det bare fins stoff fra de tre største byene, men alle fylkene er klikkbare og gir et utvalg lenker til regionalt og lokalt innhold. Her er riktignok ikke alt spesifikt historisk. Her ligger også lenke til NBs Flickr-konto, med historiske bibliotekbilder. Bruken av disse i wikien må klareres med NB.

Publikasjoner om norsk bibliotekvesen og generell norsk bibliotekhistorie (pdf) er en nyttig bibliografi med lenker til konkret innhold i bokhylla.no. Den ligger under "Organisasjon og samarbeid":

Norsk bibliotekarmatrikkel. Oslo : Biblioteksentralen, 1969. Fulltekst. Denne rommer korte biografier om ca 1000 norske bibliotekarer pr. 1967/68. Opplysninger basert på innleverte svarskjema fra ca. 90% av redaksjonens registreringer. Har også en del statistikk basert på opplysningene.

Hvem er hvem i norsk kulturliv fra 1987 gir 61 treff på "biblioteksjef" og 65 på "biblioteksjef", men andre kulturarbeidere, -politikere og andre -personligheter vil også være viktige for bibliotekhistorie. Denne boka er også skanna og OCR-lest av det svenske Projekt Runeberg, her med mulighet for kopiering av tekst.

NB har også skannet diverse "bibliotekhåndbøker" med hovedsaklig korte, vitale fakta, inklusive litt statistikk, om norske bibliotek på, eller inntil et par år før, utgivingstidspunktet. Det varierer hvilke typer bibliotek som er tatt med. Inneholder data om daværende avdelinger/filialer ifølge daværende kommunestruktur, samt tidligere biblioteknavn ifølge daværende organisering ved de høyere utdanningsinstitusjonene. Tilsvarende fins også navn på biblioteksjefer/-ledere. I varierende grad fins det steds-, person- og emne-/innholdsregistre.

Identifiserte bøker av denne typen, i kronologisk rekkefølge, med lenker til fulltekst i bokhylla.no der dette finnes. Enkelte av disse er også nedlastbare som pdf-filer (pr. primo februar 2016):

• Håndbok over norske biblioteker. Kristiania : NBF / Steen, 1924. (Inneholder alle typer bibliotek. NB: Omfatter ikke nødvendigvis alle offentlige bibliotek; det framgår av forordet i tilsvarende utgave av 1951 (se nedenfor) at "En del biblioteker ... ikke kom med i den eldste utgaven fordi de den gangen var av liten betydning. Budsjettall er "i regelen fastholdt 1921-22"). Fulltekst.
• Håndbok over norske biblioteker, 1951. Oslo : NBF, 1951. (Inneholder bare folke- og skolebibliotek. Dataene er ajour "pr. utgangen av juni 1949". NB: Er ikke nødvendigvis komplett, jf. forordet: "En del biblioteker som ikke kom med i den eldste utgaven (1924, vår anm., se ovenfor) fordi de den gangen var av liten betydning, er tatt med her dersom de i mellomtiden er bygd ut til brukbare og verdifulle samlinger"). Fulltekst
• Norske vitenskapelige og faglige biblioteker : en håndbok. Oslo : Statens konsulent for de vitenskapelige og faglige bibliotekene, 1963. (1. utgave, jf seinere utgaver) Forekomster i norske fagbibliotek / Oria.no.
• Norske vitenskapelige og faglige biblioteker : en håndbok. Oslo : Riksbibliotekstjenesten, 1975. 2. utgave. (NB: "Opplysningene er fremkommet p& grunnlag av spørreskjemaer som ble sendt ut til institusjonene i 1970. De innkomne svar er så vidt mulig korrigert opp til 1974"). Fulltekst.
• Norske vitenskapelige og faglige biblioteker : en håndbok. Oslo : Riksbibliotekstjenesten, 1979. 3. utgave. Forekomster i norske fagbibliotek / Oria.no.
• Håndbok over norske folkebiblioteker. Oslo : Statens bibliotektilsyn, 1981. 1. utgave. Bind 1 (Oslo - Rogaland) Forekomster i norske fagbibliotek / Oria.no. Bind 2 (Hordaland - Finnmark) Fulltekst.
• Norske vitenskapelige og faglige biblioteker : en håndbok. Oslo : Riksbibliotekstjenesten, 1981. 4. utgave. Forekomster i norske fagbibliotek / Oria.no.
• Norske vitenskapelige og faglige biblioteker : en håndbok. Oslo : Riksbibliotekstjenesten, 1984. 5. utgave. Forekomster i norske fagbibliotek / Oria.no.
• Norsk folkebiblioteker : en håndbok. Oslo : Statens bibliotektilsyn, 1987. 2. utgave. Fulltekst.
• Norske vitenskapelige og faglige biblioteker : en håndbok. Oslo : Riksbibliotektjenesten, 1987. 6. utgave. (NB: Omfatter ikke alle fag- og forskingsbibliotek, men de 359 "som deltar i lånesamarbeidet"). Fulltekst.
• Norske vitenskapelige og faglige biblioteker : en håndbok. Oslo : Riksbibliotektjenesten, 1991. 7. utgave. (Inneholder også fylkesbibliotek. Dette omtales som "Fylkesbiblioteker/folkebiblioteker", men ut over de førstnevnte, finnes bare et (tilfeldig?) utvalg på 7 folkebibliotek). Forekomster i norske fagbibliotek / Oria.no.
• Bibliotekveiviser 1996 : folke- og fylkesbibliotek i Norge. Oslo : Biblioteksentralen, 1996. Basert på Statens bibliotektilsyns tall, men "supplert med tilleggsopplysninger Biblioteksentralen har samlet inn fra bibliotekene". Fulltekst.
• Norske vitenskapelige og faglige biblioteker : en håndbok. Oslo : Riksbibliotektjenesten, 1997. 8. utgave. (Har også register over navneendringer som resultat av omorganisering innen UH-sektoren). Fulltekst
• Norske vitenskapelige og faglige biblioteker : en håndbok. Oslo : Riksbibliotektjenesten, 1999 "?" (!). 9. utgave. Forekomster i norske fagbibliotek / Oria.no.

I tillegg har NB digitalisert og lagt ut enkelte av utgavene av adresselistene for bibliotek som deltok i Norsk Samkatalog. Disse skal ha kommet i minst 12 utgaver, men under noe ulike titler:

• 1992: Norsk samkatalog : fortegnelse over samarbeidende bibliotek : med rettledninger. Fulltekst. Pluss 6 utgaver (1988-94) som finnes i norske fagbibliotek Oria.no.
• 1995, 2000 og 2003: Norsk samkatalog : adresseliste for samarbeidende bibliotek med veiledning for samarbeid og fjernlån Fulltekst.

Bokhylla.no innholder stadig flere gamle og også relativt nye aviser. Kjenner man dato eller måned for f.eks. opprettelsen av en bibliotekfilial, vil det ofte være mulig å finne omtale i lokalavisa. Merk at søk i aviser kan utføres hvor som helst og av hvem som helst (i Norge), men for å åpne artiklene må man bruke utstyr i lokalene til et norsk offentlig bibliotek. Det enkelte biblioteket må registrere seg hos NB for å kunne bruke denne tjenesten.

Merk at bokhylla.no ikke bare rommer skanna fulltekstmateriale, men også bibliografiske poster til nyere bøker og innhold. Se valgmulighetene oppe til høyre, der du kan skille mellom "Alt", "Digitalt tilgjengelig" og nedlastbart i to format. Likevel tilbyr fagbibliotekas nettkatalog Oria mer fininnstilte søk. Her fins også lenker til bokhylla-forekomster.

Arkivmateriale

Digitalarkivet er Arkivverkets tjeneste for digitaliserte og søkbare kilder. Her gir f.eks. et personsøk på "bibliotek*" 274 treff på personer med tilknytning til bibliotek.

Kommunearkiv og -protokoller er sjølsagt viktige kilder. Disse er i liten grad digitaliserte og de har i eldre tider vært ført og indeksert på noe ulike måter. Det er derfor en fordel å kunne ta utgangspunkt i presise eller omtrentlige datoer. Kommunen kan i mange tilfeller være behjelpelig med å angi hvilket organ det er som har fatta beslutninger. Nyere kommunearkiver oppbevares hos de enkelte kommunene, men mange kommuner har satt bort eldre arkiver til interkommunale eller fylkeskommunale depot, som Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS og Arkiv i Nordland.