Hjelp:Hvordan skrive bibliotekhistorie?

Hvorfor bibliotekhistorie?

Emnet bibliotekhistorie på lokalhistoriewiki.no er et resultat av at Norsk Bibliotekforening hadde behov for å sikre forsatt tilgang til innholdet i en annen wiki, Norsk bibliotekhistorie. Denne hadde stoppet opp i sin utvikling som resultat av pengemangel og andre forhold. Deler av materialet der, spesielt det som hadde med lokale bibliotek og deres historie å gjøre, blir nå overført og bygd videre ut som en del av lokalhistoriewikien.

Dette materialet om norske bibliotek, med vekt på folkebibliotek, er spesielt viktig i mangelen av en generell og oppdatert norsk bibliotekhistorie.

Folkebiblioteket er en institusjon og en tjeneste som i godt over hundre år har eksistert i en eller annen form i praktisk talt alle landets kommuner og i svært mange lokalsamfunn. Folkebiblioteket har vært lovpålagt siden 1935, da landet fikk sin første biblioteklov. Men i dag er situasjonen for biblioteket motsigelsesfylt: På den ene siden er det den mest besøkte og brukte kulturinstitusjonen i landet, men på den andre siden viste Kulturutredningen 2014 at biblioteket er en klar budsjettaper i kommunene. I kampen for et best mulig biblioteknettverk i framtida er det viktig å kjenne til institusjonens store utbredelse og lange historie.

Generelt om artiklene

Hovedartikkelen om et bibliotek skal ta utgangspunkt i den kommunale institusjonen slik den siste år er registert i Nasjonalbibliotekets bibliotekstatistikk. Per i dag er folkebibliotekkartet identisk med kommunekartet, men med ett unntak, Tønsberg og Nøtterøy kommuner, som har et felles biblioteksystem. Når det innen 2017 antakelig vil skje flere kommunesammenslåinger, vil de nye sammenslåtte kommunene utpeke ett av biblioteka som hovedbibliotek, mens det/de øvrige blir filialer.

Den enkelte kommunens bibliotek bærer kommunens navn etterfulgt av "bibliotek", "folkebibliotek" eller "folkeboksamling". Hvert bibliotek består av hovedbibliotek pluss eventuelle filialer. Bibliotekloven av 1971 etablerte dette skillet mellom hovedbibliotek og filialer. Likevel kan en filial fortsatt ha navn etter mønsteret: lokalt steds-/bygde-/bydelsnavn + "bibliotek".

Informasjon om historiske endringer, f.eks. tidligere bibliotek/filialer som er nedlagt, skal framgå av en historikk i den enkelte artikkelen om kommunens bibliotek. Likevel kan viktige nedlagte bibliotek/filialer ved behov ha egne artikler. Men disse skal komme i tillegg til artikkelen om kommunens bibliotek der denne tilknytningen skal framgå, sammen med lenke til denne artikkelen.

Artiklene om bibliotek skal ha vekt på historiske data og informasjon, og med mest mulig referanser til pålitelige kilder. Likevel skal artiklene innledes med en kort, generell presentasjon av biblioteket idag, jf neste punkt.

Hvordan kan artikkelen se ut? Disposisjon

Innledning

En relativt kort løpende tekst med presentasjon av biblioteket, med minimum informasjon av typen:

• Navnet på biblioteket per dato (med utheva skrift).
• Årstall for etablering (alle hovedartiklene om en kommunes bibliotek vil handle om eksisterende bibliotek, så år for nedlegging vil bare gjelde eventuelle artikler om tidligere, nedlagte filialer/bibliotek).
• Spesielle kvaliteter, satsingsområder o.l. som karakteriserer biblioteket i dag.

Historikk

Her en kronologisk gjennomgang (det eldste først) av milepæler i bibliotekets historie. Dette kan gjøres i en løpende tekst eller punktvis. Noen typer informasjon som kan/bør være med:

• Etablering av det første biblioteket i området som kommunen dekker i dag. Hvem tok initiativ; en forening? sognepresten? kommunestyret? Finansiering? Større private bokgaver? Lokaler; type? hvor?
• Evt. overdragelse til kommunen fra privat grunnlegger (typisk siste halvdel av 1800-tallet og utover)
• Etablering av andre bibliotek i området som kommunen dekker i dag. Jfr punktet over.
• Oppretting av barneavdeling/tilbud til barn (overlatt mange steder til skolebiblioteka fram til 1970-tallet)
• Oppretting og evt nedlegging av bokbusser, oppsøkende tjenester og andre spesialiteter
• Nedlegging av bibliotekavdelinger
• Flyttinger til nye lokaler
• Eventuelle byggesaker av interesse. Større ombygginger. Evt. arkitektens navn.
• Situasjonen for biblioteket under 2. verdenskrig eller andre kriser. Evt. konkrete hendelser.
• Evt kommunesammenslåinger og evt. følger for bibliotekstrukturen
• Når første fagutdanna biblioteksjef (hvis noen gang)
• Utfall av pålegget i biblioteklova av 1971 om å utpeke hovedbibliotek versus filialer.
• Spesielle oppnådde resultater. Pionérvirksomhet.
• Store, viktige prosjekt (med lenke til sluttrapporter)
• Større teknologiske nyvinninger. Bl.a. datasystem tatt i bruk første gang (typisk tidlig 1980-tall). Hvilket?
• Mottatte priser o.l.
• Eksempler fra ulike tidspunkt på bruk (antall lånere m.m.), tidligere tjenester, lånerregler osv. som bl.a. tydeliggjør seinere tiders endringer.

Biblioteksjefer

Liste over biblioteksjefene ansatt fra år til år

Spesielle avdelinger og tjenester

Historikken til avdelinger, tilbud og tjenester som karakteriserer biblioteket.

Kilder og litteratur

En oversikt over kildene og litteraturen som er brukt. Alfabetisk. Omtrent som dette:

• Kildal, Arne: Norske folkeboksamlinger : fra leseselskapets tid til bibliotekreformen av 1902. Oslo, 1949. I bokhylla.no
• Bibliotekets historie

Kuriosa

Gode historier, anekdoter, spesiell omtale av (takknemlige) forfattere, forskere osv. Det aktuelle biblioteket i populære media, nevnt i romaner osv.

Eventuelle tillegg

Legg gjerne inn tabeller, bilder osv. i artikkelen.

Kilder

Bedriftsarkiv

Mal:Thumb høyreMal:Thumb høyreMal:Thumb høyreMal:Thumb høyreDet kan i mange tilfeller være vanskelig å finne kilder når en skal skrive om tidligere tiders næringsliv. Ofte er bedriftenes egne arkiv gått tapt eller er mangelfulle. I motsetning til offentlige organ er ikke private bedrifter lovpålagt å ta vare på de historiske arkivene sine. Etter regnskapsloven må imidlertid bedriftene oppbevare årsregnskapene sine og regnskapsgrunnlaget i ti år, av hensyn til skattemyndighetene. Riksarkivaren har også fullmakt til å registrere visse privatarkiv som særskilt verneverdige, men dette er en bestemmelse som bare brukes i helt spesielle tilfeller.

En del bedrifter har inngått samarbeid med Arkivverket eller andre arkivinstitusjoner om å oppbevare og ordne arkivene sine. Da Norske Skog la ned treforedlingsbedriften Union i Skien, ble arkivet overført til Riksarkivet. Opplandsarkivet er en desentralisert arkivordning, med avdelinger i hele Oppland fylke, som blant annet har tatt vare på mange bedriftsarkiv.

Dersom virksomheten fortsatt er aktiv, finnes ofte arkivene, men de kan være utilgjengelige. Gamle arkiver er ofte i uorden, mens nyere arkiver ikke åpnes for forskere. En del statistikk vil være tilgjengelig, men tallmateriale kan være vanskelig å tolke. Den beste framgangsmåten er rett og slett å ta kontakt med bedriften det gjelder. Det kan for eksempel være mulig å få lov til å granske eldre arkiver sjøl om de bare er stua bort i uorganisert form – en historiker vil da gjerne etterlate seg arkivene i ryddigere form enn hun eller han fant dem, noe som også tjener bedriften.

Mange virksomheter har blitt tatt over av nye eiere, og hva som da har skjedd med eldre arkiver, varierer. Ta kontakt med den lokale ledelsen, eller eventuelt med et sentralt kontor dersom den lokale virksomheten har opphørt.

Kommunale protokoller

Mange sider ved næringslivet er regulert gjennom lover og forordninger, og mange av bestemmelsene håndheves lokalt. Det gjelder for eksempel transportløyver, skjenkebevillinger, metall- og brukthandelbevillinger, byggetillatelser og mye annet. Kommunale arkiver er i liten grad indeksert, men dersom en har omtrentlige datoer, er det mulig å finne fram. Kommunen kan i mange tilfeller være behjelpelig med å angi hvilket organ det er som har fatta beslutninger. Nyere kommunearkiver oppbevares hos de enkelte kommunene, men mange kommuner har satt bort eldre arkiver til interkommunale eller fylkeskommunale depot, som Interkommunalt arkiv i Vest-Agder IKS og Arkiv i Nordland.

Statlige arkiv

Bedrifter blir registrert, og en del nøkkeltall innhentes årlig. Brønnøysundregistrene og herunder Regnskapsregisteret (årsregnskaper f.o.m. 1986) kan skaffe til veie mye data. Det kan da være nødvendig å betale et gebyr.

Firmaregistrene er viktige kildeserier for bedriftshistorikere. Statsarkivet i Kongsberg har laga ei lita nettutstilling der de viser hvordan blant annet firmaregisteret kan kaste lys over historien til den jødiske handelsfamilien Scharff på Hønefoss. Firmaregistrene oppbevares dels i statsarkivene (mest fra tida før andre verdenskrig) og Brønnøysundregistrene (mest etter krigen). Også kommune og lensmann/politimester har ofte slik informasjon.

Både Konkursregisteret og tidligere sorenskriverembeter (tingretter) har informasjon om konkurser, men vanligvis med strenge innsynskrav. Når en konkurs er ferdigbehandla, er det fritt innsyn i fem år før materialet blir underlagt klausul. Også andre kildeserier fra sorenskriverarkivene, som pantebøker og -registre, er verdifulle i bedriftshistorisk gransking. Disse kildetypene er under digitalisering (2011), og legges fortløpende ut på Digitalarkivets sider.

Intervju

Hvis bedriftens virksomhet ikke ligger for langt tilbake i tid, er intervju med tidligere eiere og ansatte en viktig måte å skaffe informasjon på. Skulle virksomheten være eldre, kan en allikevel få en del opplysninger dersom en finner personer som for eksempel hadde besteforeldre som arbeidde der. Er en heldig, finnes det også gamle intervjuer som kan brukes. Historikeren Edvard Bull var fra 1950 til 1962 konservator ved Norsk Folkemuseums avdeling for arbeiderminner. Under Bulls ledelse ble det samla inn 2700 minner, egenskrevne eller som intervjuer, og utgitt i serien Arbeidsfolk forteller. Også mange mindre museer og arkiv sitter på intervjumateriale. Norsk Møbelfaglig Senter i Sykkylven har intervjua mange personer med tilknytning til møbelindustrien.

For å finne personer som kan gi opplysninger, kan det være lurt å bruke lokalavisa og lokale foreninger eller sette opp et oppslag på biblioteket. Søk på Internett, f.eks. Google, er alltid nyttig.

Aviser og telefonkataloger

Norsk lysingsblad har informasjon om norske foretak. Bladet har blitt utgitt under forskjellige navn sia 1883, da det het Norsk kundgjørelsestidende. Siden 2000-åra utgis kun en elektronisk versjon.

Vanlige aviser inneholder annonser som gir informasjon om adresse, produkter og liknende. På denne måten kan en også følge forandringer fra det ene året til det andre. Noen ganger bringer aviser intervjuer, særlig når en bedrift åpnes, utvides eller nedlegges og i forbindelse med jubileer.

Nasjonalbiblioteket har mikrofilmutgaver av alle norske aviser, og noen aviser har dessuten digitalisert de eldre årgangene sine. Ei avis som Aftenposten har en betalingstjeneste for sitt historiske arkiv, men arkivet er fra 2011 også tilgjengelig i de offentlige biblioteka. Dette gjelder også Stavanger Aftenblad og en del mindre lokalaviser, særlig i Trøndelag.

Mange bibliotek tilbyr dessuten tjenesten Atekst. Dette er en tekstdatabase for ca. 70 norske aviser. Med unntak av Verdens Gang, som har alt materiale fra 1945 og framover her, inneholder Atekst bare nyere avistekster, fra 1980-åra til i dag. Avisarkivet har samtidig den ulempen at venstresidas aviser er svakt representerte i tida før årtusenskiftet. Den tidligere Ap-avisa Nordlys i Tromsø er tilgjengelig i Atekst fra 1988, mens Dagsavisen/Arbeiderbladets eldste årgang er 2001.

I telefonkataloger kan en få indikasjoner på om en bedrift eksistererte eller ikke på et gitt tidspunkt, hvor den lå (adressa), og samtidig vil oppføringene i Gule sider si noe bransjen som helhet. I telefonkataloger finnes også annonser for noen bedrifter.

Katalogene er imidlertid litt «skumle» kilder. Telefonkataloger ble vanligvis trykt året før utgivelsen. Det vil si at en bedrift kan ha blitt lagt ned i 1988 sjøl om den nevnes i 1989-katalogen. Mange småbedrifter, som landhandlerier, har ikke alltid vært oppført i katalogen. Det var kostbart å annonsere, og slike bedrifter hadde en lokal, etablert kundekrets, som ikke trengte telefonnummeret, og som ofte heller ikke hadde telefon (før ca. 1980). De fleste gamle telefonkatalogene er bevart av Norsk Telemuseum.

Fag- og arbeidsgiverforeninger

Fagforeninger og arbeidsgiverforeninger kan sitte på informasjon om bedriften. I seinere tid har det vært store endringer i strukturen i disse foreningene, men hvis en kontakter sentralorganisasjonenes arkiv, er det stor mulighet for at de kan lede en til rett sted. Arbeiderbevegelsens Arkiv og Bibliotek, og lokalavdelingene deres, sitter på mye fagforeningsmateriale.