Hjelp:Hvordan skrive personlige minner?: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: '''Hjelp:Hvordan skrive personlige minner''': Personlige minner er artikler som gjenforteller en persons minne om et tema, det være seg om et område, en person, et fenomen eller a...)
 
(oppdat. og innfletting av avsnitt fra Personlige minner (retningslinjer))
Linje 1: Linje 1:
'''[[Hjelp:Hvordan skrive personlige minner|Hvordan skrive personlige minner]]''': Personlige minner er artikler som gjenforteller en persons minne om et tema, det være seg om et område, en person, et fenomen eller annet. De inngår ikke blant de redigerbare artiklene, fordi de gjengir minnet slik personen erindret det da det ble skrevet ned. Mange personlige minner er å regne som [[Project:Kildekritikk#Primærkilder|primærkilder]], mens andre vil være f.eks. gjenfortelling av noe en eldre slektning eller bekjent har beskrevet, [[Project:Kildekritikk#Sekundærkilder|sekundærkilder]].


I denne artikkelen finner du råd og tips om hvordan personlige minner kan skrives ned. Vi har også noen retningslinjer for slike artikler, se [[Hjelp:Personlige minner (retningslinjer)|Personlige minner]].
'''[[Hjelp:Hvordan skrive personlige minner]]''' gir råd og tips om hvordan du kan gjenfortelle egne eller andres erindringer om et tema, det være seg et sted, en person, et fenomen eller annet. Mange personlige minner er å regne som [[lokalhistoriewiki.no:Kildekritikk#Prim.C3.A6rkilder|primærkilder]], mens andre er gjenfortellinger av noe en eldre slektning eller bekjent har beskrevet og dermed [[lokalhistoriewiki.no:Kildekritikk#Sekund.C3.A6rkilder|sekundærkilder]].


I lokalhistoriewiki.no ligger de personlige minnene i [[forside:Kjeldearkiv|Kjeldearkivet]]. Siden artiklene gjengir minnet slik personen erindret det da det ble skrevet ned, er de låst for redigering. Selv det å rette opp skrivefeil i et personlig minne, kan være problematisk hvis det er andre enn originalforfatteren som gjør det. Og om du legger inn et bilde, kan det skape et annet fokus enn det forfatteren mente å ha.
==Egne eller andres minner?==
==Egne eller andres minner?==
Når vi snakker om personlige minner, mener vi ikke nødvendigvis artikkelforfatterens egne minner. Det kan også dreie seg om intervjuer eller tidligere nedskrevet eller innspilt materiale. Men enten man skal skrive et eget minne eller intervjue noen, enten man spør seg selv eller andre, er det gjerne de samme spørsmålene som må stilles.


Når vi snakker om personlige minner mener vi ikke nødvendigvis artikkelforfatterens egne minner, for artiklene kan også være i form av intervjuer eller tidligere nedskrevet eller innspilt materiale. Rådene som blir gitt her vil oftest være nyttige enten man skal skrive et eget minne eller intervjue noen – enten man spør seg selv eller andre, er det ofte de samme spørsmålene som må stilles.
Hvis man skal skrive ned andres minner, kan artikkelen om [[muntlige kilder]] være nyttig.
==Tema==
Temaet for personlige minner kan være nær sagt alt man har opplevd. Ikke tenk for mye på om det vil være av interesse for andre. Selv de mest dagligdagse hendelser kan være interessante, fordi de forteller om fortida og noe leseren aldri vil kunne oppleve selv.


Når man jobber med å skrive ned andre minner kan det være nyttig å kjenne til innholdet i artikkelen om [[muntlige kilder]].
Hvordan du avgrenser minnet i tid er også opp til deg selv. Det kan være alt fra et helt livsløp til hendelser som fant sted i løpet av få minutter.


I [[:Kategori:Personlige minner|kategorien for personlige minner]] finner du mange eksempler på hva det går an å skrive om.
==Form==
==Form==
Personlige minner skrives i første person. Som oftest betyr det jeg-form, men hvis to eller flere gjenforteller et minne, eller dersom man snakker på vegne av flere, kan man bruke vi-form. Dette gjelder også når du gjengir intervjuer - la intervjuobjektet snakke selv, ikke skriv om til «hun sier...» eller «han minnes...». Minner skiller seg slik sett fra [[hjelp:Hvordan skrive leksikonartikler?|leksikalske artikler]], som skrives i tredje person.


Personlige minner skrives i første person. Som oftest betyr det jeg-formen, men hvis det handler om to eller flere som gjenforteller et minne, eller dersom man snakker på vegne av flere, kan det også være i vi-form. Dette er et viktig skille fra leksikalske artikler, som for det aller meste skrives i tredje person. Dette gjelder også når du gjengir intervjuer - la intervjuobjektet snakke selv, ikke skriv om til «hun sier...» eller «han minnes...».
Minnet bør ha en innledning om innholdet og om personen som deler minnet, enten det er deg selv eller et intervjuobjekt. Selve minnet bør skilles fra dette, for eksempel med en [[hjelp:Utforming av artikler#Mellomtitler|mellomtittel]].
 
Artikkelen skal ha en infoboks, {{tl|infoboks minne}}, som gir basisopplysninger om teksten. Dette er svært viktig for at minnet skal kunne brukes som kilde i andre sammenhenger. Se mer om dette i [[Hjelp:Personlige minner (retningslinjer)|retningslinjene om personlige minner]].
 
Minnet bør også ha en innledning som forklarer hva det handler om, og litt om personen som deler minnet enten det er deg selv eller et intervjuobjekt. Selve minnet bør skilles fra dette, for eksempel med en avsnittsoverskrift.
 
Noen intervjuer har form av spørsmål og svar, mens andre er fri fortelling fra intervjuobjektet. Dersom det er spørsmål og svar, må det komme fram hva som er hva. Spørsmål og svar bør skilles i egne avsnitt, og det er også mulig å markere det tydeligere ved å bruke kursiv på spørsmålene.
 
Det er også mulig å legge inn et etterord, der man for eksempel forteller kort om hva som skjedde videre med personen som har delt minne, eller om hva som senere har skjedd med det som er omtalt.  


==Objektivitet og kildekritikk==
Noen intervjuer har form av spørsmål og svar, mens andre er fri fortelling fra intervjuobjektet. Dersom det er spørsmål og svar, må det komme fram hva som er hva. Spørsmål og svar bør skilles i egne avsnitt, og du kan gjerne bruke kursiv på spørsmålene.
==Opplysninger om kilden==
Det personlige minnet skal ha en [[hjelp:Infobokser|infoboks]] som gir flest mulig [[mal:Infoboks kjelde|basisopplysninger]] om teksten. Dette er svært viktig for at minnet skal kunne brukes som kilde i andre sammenhenger. Spesielt viktig er det å datere selve nedtegningen og hendelsene som beskrives. Det er også viktig å få med om det er artikkelforfatterens eget minne eller noe som er fortalt av andre.


Det er ikke noe krav om objektivitet i personlige minner. Det er minnet som skal gjengis, og minner er subjektive. Man kan selvsagt velge å drøfte sitt eget minne; å forsøke å se det fra flere sider. Men det er viktig at ikke minnet drukner i senere tolkninger, men at det får komme klart fram. Bare de rene minnene kan fortelle oss noe om hendelser fra fortida slik de ble oppfatta da det skjedde.
Skriv gjerne et kort etterord eller en artikkel i [[hjelp:Wikiens deler#Avdelinger|Allmenningen]] om hva som skjedde videre med personen som forteller og/eller med annet som er omtalt i artikkelen.  
==Objektivitet?==
Et personlig minne er i utgangspunktet subjektivt. Forsøker man å skrive det om til en objektiv tekst, vil det ikke lenger være en original kilde, men en redigert versjon påvirket av andres mening. Det er derfor ikke noe krav om objektivitet i personlige minner.  


Det er også helt i orden å tolke sitt eget minne i lys av det man vet i dag. Vi kan lage et eksempel: Hvis man forteller om sjokket den første gangen man smakte på en tomat fra butikken i bygda, kan man også godt si noe om hvordan man ser på det når man tenker tilbake i lys av hva man finner i butikkhyllene i dag. Eller hvis man for eksempel forteller om hvor spennende det var å se tyske soldater som liten gutt, kan man også si noe om følelsene man får når man tenker tilbake på dette. Slike tolkninger og forklaringer kan blant annet gjøre det lettere for unge lesere å forstå teksten. Det sentrale er at man gjengir egne tanker, holdninger og oppfatninger, og at man skiller på det som er et minne («jeg husker...» og det som er en senere tolking («når jeg tenker tilbake i dag...»).
Man kan selvsagt velge å drøfte sitt eget minne, forsøke å se det fra flere sider. Det er helt i orden å tolke sitt eget minne i lys av det man vet i dag. Det er likevel viktig at minnet ikke drukner i senere tolkninger, men at det får komme klart fram. Bare de rene minnene kan fortelle oss noe om hendelser fra fortida slik de ble oppfatta da det skjedde.


Man skal også være forsiktig med å drive kildekritikk egne minner. Det er selvsagt lov å minne seg selv om ting ved å slå opp i dagbøker eller ved å sjekke når noe skjedde. Hvis man har et minne fra da man fulgte med månelandinga, men ikke husker hvilket år det skjedde i, er det helt greit å sjekke et leksikon for å finne ut at det var i 1969. Det man ikke bør gjøre er å lese side opp og side ned om hendelsene, for da risikerer man at minnet tilpasser seg til den offisielle historia.  
Vi kan lage et eksempel: Hvis man forteller om sjokket den første gangen man smakte på en tomat fra butikken i bygda, kan man også godt si noe om hvordan man tenker det i lys av hva man finner i butikkhyllene i dag. Eller hvis man for eksempel forteller om hvor spennende det var å se tyske soldater som liten gutt, kan man også si noe om følelsene man får når man tenker tilbake på dette. Slike tolkninger og forklaringer kan blant annet gjøre det lettere for unge lesere å forstå teksten. Det sentrale er at man gjengir egne tanker, holdninger og oppfatninger, og at man skiller på det som er et minne («jeg husker...» og det som er en senere tolking («når jeg tenker tilbake i dag...»).
==Dokumentasjon?==
Minnet omtaler hendelser slik man husker dem, ikke nødvendigvis slik de er. Det er derfor ikke noe krav til å dokumentere påstander. Minnene kan bli brukt som kilder for andre artikler, og deres verdi som kilder vil måtte avgjøres gjennom vanlige [[Hjelp:Kildekritikk|kildekritiske metoder]]. Selv om det ikke stilles krav om dokumentasjon, kan man gjerne spørre den som har skrevet minnet eller andre brukere om det er mulig å finne annen dokumentasjon på faktaene i minnet.


Hvis man underveis eller senere finner ut at noe er feil, vil det som oftest være feil å endre teksten. Da er det bedre å skrive inn en kommentar i innledning eller etterord, eller å legge inn en fotnote.  
== Kildekritikk ==
Man skal være forsiktig med å drive kildekritikk på egne minner. Det er selvsagt lov å minne seg selv om ting ved å slå opp i dagbøker eller ved å sjekke når noe skjedde. Hvis man har et minne fra da man fulgte med på månelandinga, men ikke husker at den skjedde i 1969, er det helt greit å sjekke et leksikon. Det man ikke bør gjøre, er å lese side opp og side ned om hendelsene, for da risikerer man at minnet tilpasser seg til den offisielle historia.


==Tema==
Hvis man underveis eller senere finner ut at noe er feil eller man har innvendinger mot formuleringene i minnet, vil det som oftest være feil å endre teksten. I stedet kan man legge inn kommentarer på artikkelens [[hjelp:Samtalesider|samtaleside]]. Det kan også være aktuelt å legge inn en [[fotnote]], slik at leserne ikke villedes. Artikkelforfatter kan også velge å redigere minnet, men dersom det endres betydelig, kan det være aktuelt med spesiell merking, for eksempel en tydelig lenke til den opprinnelige versjonen. Eventuelt kan man legge inn en forklaring i innledningen eller etterordet.
==Personvernhensyn==
Når man nedtegner personlige minner er det lett å glemme å ta hensyn til [[Hjelp:Hvordan skrive biografier?#Personvern|personvernet]], spesielt hvis det dreier seg om ens eget minne. De [[lokalhistoriewiki.no:Personvern|generelle reglene]] for personvern er imidlertid vanskelige å bruke på personlige minner, fordi kravet til dokumentasjon ikke kan være det samme. Det forutsettes at man har hatt en personlig befatning med minnet, og det er opp til den enkelte som legger ut minner å ta ansvar for at man ikke krenker de som omtales.


Teamet for personlige minner kan være nær sagt alt man har opplevd. Det kan jo være greit å tenke på om det er av interesse for andre, men ikke tenk for mye på det. Selv de mest dagligdagse hendelser kan være interessante for andre, fordi de forteller om fortida og om noe man aldri vil kunne oppleve selv.
Ved antatte eller klare overtramp mot personvernet kan artikkelforfatter bli bedt om å skrive om minnet, eller det kan bli slettet. Dersom minnet skrives om, kan det være aktuelt å slette og gjenopprette artikkelen, slik at tidligere versjoner ikke vil være synlige for leserne i artikkelens historikk.
 
Hvordan en avgrenser minnet i tid er også opp til en selv. Det kan være alt fra et helt livsløp til hendelser som fant sted over noen få minutter.
 
I [[:Kategori:Personlige minner|kategorien for personlige minner]] finner du mange eksempler på hva det går an å skrive om.


[[Kategori:Hjelp|{{PAGENAME}}]]
== Se også ==
* [[Kommuniserte minner]]
* [[Muntlig historie]]
* [[Muntlige kilder]]
* [[lokalhistoriewiki.no:Personvern|Personvern]]

Sideversjonen fra 17. des. 2019 kl. 12:22

Hjelp:Hvordan skrive personlige minner gir råd og tips om hvordan du kan gjenfortelle egne eller andres erindringer om et tema, det være seg et sted, en person, et fenomen eller annet. Mange personlige minner er å regne som primærkilder, mens andre er gjenfortellinger av noe en eldre slektning eller bekjent har beskrevet og dermed sekundærkilder.

I lokalhistoriewiki.no ligger de personlige minnene i Kjeldearkivet. Siden artiklene gjengir minnet slik personen erindret det da det ble skrevet ned, er de låst for redigering. Selv det å rette opp skrivefeil i et personlig minne, kan være problematisk hvis det er andre enn originalforfatteren som gjør det. Og om du legger inn et bilde, kan det skape et annet fokus enn det forfatteren mente å ha.

Egne eller andres minner?

Når vi snakker om personlige minner, mener vi ikke nødvendigvis artikkelforfatterens egne minner. Det kan også dreie seg om intervjuer eller tidligere nedskrevet eller innspilt materiale. Men enten man skal skrive et eget minne eller intervjue noen, enten man spør seg selv eller andre, er det gjerne de samme spørsmålene som må stilles.

Hvis man skal skrive ned andres minner, kan artikkelen om muntlige kilder være nyttig.

Tema

Temaet for personlige minner kan være nær sagt alt man har opplevd. Ikke tenk for mye på om det vil være av interesse for andre. Selv de mest dagligdagse hendelser kan være interessante, fordi de forteller om fortida og noe leseren aldri vil kunne oppleve selv.

Hvordan du avgrenser minnet i tid er også opp til deg selv. Det kan være alt fra et helt livsløp til hendelser som fant sted i løpet av få minutter.

I kategorien for personlige minner finner du mange eksempler på hva det går an å skrive om.

Form

Personlige minner skrives i første person. Som oftest betyr det jeg-form, men hvis to eller flere gjenforteller et minne, eller dersom man snakker på vegne av flere, kan man bruke vi-form. Dette gjelder også når du gjengir intervjuer - la intervjuobjektet snakke selv, ikke skriv om til «hun sier...» eller «han minnes...». Minner skiller seg slik sett fra leksikalske artikler, som skrives i tredje person.

Minnet bør ha en innledning om innholdet og om personen som deler minnet, enten det er deg selv eller et intervjuobjekt. Selve minnet bør skilles fra dette, for eksempel med en mellomtittel.

Noen intervjuer har form av spørsmål og svar, mens andre er fri fortelling fra intervjuobjektet. Dersom det er spørsmål og svar, må det komme fram hva som er hva. Spørsmål og svar bør skilles i egne avsnitt, og du kan gjerne bruke kursiv på spørsmålene.

Opplysninger om kilden

Det personlige minnet skal ha en infoboks som gir flest mulig basisopplysninger om teksten. Dette er svært viktig for at minnet skal kunne brukes som kilde i andre sammenhenger. Spesielt viktig er det å datere selve nedtegningen og hendelsene som beskrives. Det er også viktig å få med om det er artikkelforfatterens eget minne eller noe som er fortalt av andre.

Skriv gjerne et kort etterord eller en artikkel i Allmenningen om hva som skjedde videre med personen som forteller og/eller med annet som er omtalt i artikkelen.

Objektivitet?

Et personlig minne er i utgangspunktet subjektivt. Forsøker man å skrive det om til en objektiv tekst, vil det ikke lenger være en original kilde, men en redigert versjon påvirket av andres mening. Det er derfor ikke noe krav om objektivitet i personlige minner.

Man kan selvsagt velge å drøfte sitt eget minne, forsøke å se det fra flere sider. Det er helt i orden å tolke sitt eget minne i lys av det man vet i dag. Det er likevel viktig at minnet ikke drukner i senere tolkninger, men at det får komme klart fram. Bare de rene minnene kan fortelle oss noe om hendelser fra fortida slik de ble oppfatta da det skjedde.

Vi kan lage et eksempel: Hvis man forteller om sjokket den første gangen man smakte på en tomat fra butikken i bygda, kan man også godt si noe om hvordan man tenker på det i lys av hva man finner i butikkhyllene i dag. Eller hvis man for eksempel forteller om hvor spennende det var å se tyske soldater som liten gutt, kan man også si noe om følelsene man får når man tenker tilbake på dette. Slike tolkninger og forklaringer kan blant annet gjøre det lettere for unge lesere å forstå teksten. Det sentrale er at man gjengir egne tanker, holdninger og oppfatninger, og at man skiller på det som er et minne («jeg husker...» og det som er en senere tolking («når jeg tenker tilbake i dag...»).

Dokumentasjon?

Minnet omtaler hendelser slik man husker dem, ikke nødvendigvis slik de er. Det er derfor ikke noe krav til å dokumentere påstander. Minnene kan bli brukt som kilder for andre artikler, og deres verdi som kilder vil måtte avgjøres gjennom vanlige kildekritiske metoder. Selv om det ikke stilles krav om dokumentasjon, kan man gjerne spørre den som har skrevet minnet eller andre brukere om det er mulig å finne annen dokumentasjon på faktaene i minnet.

Kildekritikk

Man skal være forsiktig med å drive kildekritikk på egne minner. Det er selvsagt lov å minne seg selv om ting ved å slå opp i dagbøker eller ved å sjekke når noe skjedde. Hvis man har et minne fra da man fulgte med på månelandinga, men ikke husker at den skjedde i 1969, er det helt greit å sjekke et leksikon. Det man ikke bør gjøre, er å lese side opp og side ned om hendelsene, for da risikerer man at minnet tilpasser seg til den offisielle historia.

Hvis man underveis eller senere finner ut at noe er feil eller man har innvendinger mot formuleringene i minnet, vil det som oftest være feil å endre teksten. I stedet kan man legge inn kommentarer på artikkelens samtaleside. Det kan også være aktuelt å legge inn en fotnote, slik at leserne ikke villedes. Artikkelforfatter kan også velge å redigere minnet, men dersom det endres betydelig, kan det være aktuelt med spesiell merking, for eksempel en tydelig lenke til den opprinnelige versjonen. Eventuelt kan man legge inn en forklaring i innledningen eller etterordet.

Personvernhensyn

Når man nedtegner personlige minner er det lett å glemme å ta hensyn til personvernet, spesielt hvis det dreier seg om ens eget minne. De generelle reglene for personvern er imidlertid vanskelige å bruke på personlige minner, fordi kravet til dokumentasjon ikke kan være det samme. Det forutsettes at man har hatt en personlig befatning med minnet, og det er opp til den enkelte som legger ut minner å ta ansvar for at man ikke krenker de som omtales.

Ved antatte eller klare overtramp mot personvernet kan artikkelforfatter bli bedt om å skrive om minnet, eller det kan bli slettet. Dersom minnet skrives om, kan det være aktuelt å slette og gjenopprette artikkelen, slik at tidligere versjoner ikke vil være synlige for leserne i artikkelens historikk.

Se også