Hjelp:Hvordan skrive leksikonartikler?

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk

Leksikonartikler er den dominerende sjangeren i Lokalhistoriewiki, og gode leksikonartikler bør oppfylle visse formelle og innholdsmessige krav, ikke minst av hensyn til leserne. Generelt kan vi si at det er to overordnede leserbehov som må dekkes. For det ene behovet for å finne raske svar på helt spesifikke spørsmål av typen «hvem, hva, hvor, når» (hvem var Johan Ulrik Olsen, hva er en sliul, hvor ligger Bykle gamle kyrkje, og når ble Agnes Lie fra Ullensaker født?). For det andre behovet for å kunne få svar på mer dybdeborende spørsmål av typen «hvordan» eller «hvorfor» (hvordan utviklet Skjåk Almenning seg fra begynnelsen til i dag, og hvorfor ble Tinn et sentrum for ljåsmiing på 1800-tallet), det vil si artikler som gir en sammenhengende og helhetlig historisk framstilling av en person, en organisasjon, et saksforhold eller en prosess. Det kan være vanskelig mange ganger å fylle begge behovene. Nedenfor har vi for det første prøvd å samle noen råd om språk og innhold, og for det andre om valg av disposisjon.[1]

Språklige og innholdsmessige råd

  • Artikkelen bør skrives i et redegjørende språk, det vil at vi må velge formuleringer som er saklige, nøkterne og nøytrale. I en leksikonartikkel skal vi ikke drøfte, diskutere eller argumentere for bestemte syn vi måtte ha på det vi skriver om.
  • Innholdet i artikkelen bør være mest mulig spesifikt, minst mulig generelt. En artikkel om en lokal forening som er del av en nasjonal eller kanskje til og med internasjonal organisasjon, bør samle seg mest mulig om den lokale foreningsdannelsen, og bare trekke inn den nasjonale eller internasjonale konteksten i den grad dette er relevant for å forstå det som skjer på lokalplanet.
  • Innholdet i artikkelen bør være vesentlig. En god leksikonartikkel om en person bør ikke inneholde «alt om NN», men essensiell informasjon. Hvis vi for eksempel er så heldige å ha en lengre anekdote om vedkommende, kan det være en bedre løsning å legge denne fortellingen i wikiens Kjeldearkiv og lenke dit fra artikkelen.
  • En god leksikonartikkel bør være konsentrert. Skriver vi eksempelvis en artikkel om en lokal bedrift som var grunnlagt av én person, så bør artikkelen konsentrere seg om selve bedriftens historie. Hvis bedriften er grunnlagt av én person, så vil det i regelen fungere bedre å opprette en egen artikkel om personen enn å flette hennes eller hans livsløp inn i bedriftshistorien.
  • Artikkelen bør ha en ingress. En ingress er et kort, innledende avsnitt i begynnelsen av artikkelen, der det gis noen nøkkelopplysninger om oppslaget og ofte et konsentrert resymé av innholdet i artikkelen.
  • En leksikonartikkel bør redegjøre for noen standardelementer for en type av artikler. For eksempel bør en artikkel om en lokal organisasjon eller forening gi noen opplysninger om følgende standardelementer: Navn på foreningen; tid for opprettelse; initiativtakere/etablering; formål, ideologi og vedtekter; foreningens demokratiske prosesser; foreningens virksomhet og aktiviteter. Tilsvarende anbefalinger finnes blant annet for artikler om personer, slekt, bedrifter, biblioteker, garder og kommuner.
  • Artikkelen bør ha mellomtitler eller underoverskrifter, som bidrar til oversikt over innholdet. I leksikalske artikler bør mellomtitlene i stor grad være nøkterne, saklige og nøytrale. Ofte kan det svare seg å bruke standardelementene (se ovenfor) for de ulike artikkeltypene. Mellomtitlenes art vil i stor grad være avhengig av hvordan vi velger å disponere artikkelen.

Råd om valg av disposisjon

I historisk orienterte framstillinger står en ofte overfor valget mellom å disponere kronologisk eller tematisk: Å disponere kronologisk innebærer å dele inn leksikon-artikkelen i ulike faser eller perioder, som er begrunnet ut fra viktige og gjennomgripende endringer i utviklingen av personen eller fenomenet en skriver om. Fordelen med en kronologisk disposisjon er at den gir muligheter til å redegjøre for sammenhenger mellom ulike tematiske aspekter i en utvikling over tid. En kronologisk disposisjon er spesielt fordelaktig hvis vi skal redegjøre for utviklingen av noe som har gjennomgått dyptgripende endringer, eller som har en lang og omskiftelig historie. Å disponere tematisk betyr å inndele fortellingen i ulike emner.

Fordelen med en tematisk framstilling er at vi får fram utviklingen innenfor ett bestemt felt på en klarere og skarpere måte. Mange lesere synes også det er enklere å orientere seg eller finne fram vesentlige punkter i en tematisk framstilling. Hvis vi skriver om et fenomen eller et saksforhold med en relativt kort og ensartet historie, uten store sprang eller dyptgående endringer, vil det nesten alltid lønne seg å velge en tematisk disposisjon. Valget mellom kronologisk eller tematisk disposisjon er imidlertid ikke et spørsmål om enten/eller. Mange leksikalske artikler i Lokalhistoriewiki er disponert som en kombinasjon av de to hovedprinsippene.

Referanser:

  1. Utfyllende om leksikonartikler: Store Norske Leksikon.