Hoensvannet: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(foreløpig nedgradering til F1 p.g.a. forsideresirkulering)
mIngen redigeringsforklaring
Linje 9: Linje 9:
| kommune      = [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]
| kommune      = [[Øvre Eiker kommune|Øvre Eiker]]
| fylke        = Buskerud
| fylke        = Buskerud
| koords        = {{koor|59|78|88|N|9|76|31|E|}}
| koords        = {{koord|59|78|88|N|9|76|31|E|}}
}}
}}
<onlyinclude>'''[[Hoensvannet]]''' er et skogsvann i [[Øvre Eiker|Øvre Eiker kommune]], ca.8 kilometer vest for tettstedet [[Hokksund]]. Det er et populært badested og rekreasjonsområde, og spesielt den offentlige badestranda ved [[Hoensvannshotellet]] er mye brukt. Hytteeierne i området er organisert i [[Hoensvannet og Himsjø Hytteeierforening]]. Vannet ligger 250 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 180.000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 3 km. Hoensvannet har tilsig fra [[Djupekollen]] og er en del av Hoensvanndraget, med hele sørvestre del av Holtefjell som nedslagsfelt. Et smalt sund skiller Hoensvannet fra den kunstig oppdemmede [[Hoensvannsløken]], som fortsetter via [[Hoenselva]] og [[Himsjø]] ut i [[Drammenselva]] rett nord for Hokksund. En skogsbilvei - [[Hoensvannsveien]] - ble anlagt rett før og under [[andre verdenskrig]] og går langs vestre og nordre side av Hoensvannet. Skogen som omgir vannet tilhører gårdene [[Brødre-Ås (Øvre Eiker)|Brødre-Ås]] (gbnr. 65/2), [[Gorud (Øvre Eiker)|Gorud]] (gbnr. 70/1 og 70/4) og [[Haugset (Øvre Eiker)|Haugset]] (gbnr. 71/1, 71/3, 71/7 og 71/13).</onlyinclude>
<onlyinclude>'''[[Hoensvannet]]''' er et skogsvann i [[Øvre Eiker|Øvre Eiker kommune]], ca.8 kilometer vest for tettstedet [[Hokksund]]. Det er et populært badested og rekreasjonsområde, og spesielt den offentlige badestranda ved [[Hoensvannshotellet]] er mye brukt. Hytteeierne i området er organisert i [[Hoensvannet og Himsjø Hytteeierforening]]. Vannet ligger 250 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 180.000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 3 km. Hoensvannet har tilsig fra [[Djupekollen]] og er en del av Hoensvanndraget, med hele sørvestre del av Holtefjell som nedslagsfelt. Et smalt sund skiller Hoensvannet fra den kunstig oppdemmede [[Hoensvannsløken]], som fortsetter via [[Hoenselva]] og [[Himsjø]] ut i [[Drammenselva]] rett nord for Hokksund. En skogsbilvei - [[Hoensvannsveien]] - ble anlagt rett før og under [[andre verdenskrig]] og går langs vestre og nordre side av Hoensvannet. Skogen som omgir vannet tilhører gårdene [[Brødre-Ås (Øvre Eiker)|Brødre-Ås]] (gbnr. 65/2), [[Gorud (Øvre Eiker)|Gorud]] (gbnr. 70/1 og 70/4) og [[Haugset (Øvre Eiker)|Haugset]] (gbnr. 71/1, 71/3, 71/7 og 71/13).</onlyinclude>

Sideversjonen fra 9. jul. 2012 kl. 11:46

Hoensvannet
Basisopplysninger
Hoensvannet.jpg
Areal: 184.000m²
Høyde: 250 moh.
Vassdrag: Drammensvassdraget
Kommune: Øvre Eiker
Fylke: Buskerud
Koordinat: 59°78′88″ N 9°76′31″ Ø

Hoensvannet er et skogsvann i Øvre Eiker kommune, ca.8 kilometer vest for tettstedet Hokksund. Det er et populært badested og rekreasjonsområde, og spesielt den offentlige badestranda ved Hoensvannshotellet er mye brukt. Hytteeierne i området er organisert i Hoensvannet og Himsjø Hytteeierforening. Vannet ligger 250 m.o.h., har et flateinnhold på rundt 180.000 kvadratmeter og omkrets på drøyt 3 km. Hoensvannet har tilsig fra Djupekollen og er en del av Hoensvanndraget, med hele sørvestre del av Holtefjell som nedslagsfelt. Et smalt sund skiller Hoensvannet fra den kunstig oppdemmede Hoensvannsløken, som fortsetter via Hoenselva og Himsjø ut i Drammenselva rett nord for Hokksund. En skogsbilvei - Hoensvannsveien - ble anlagt rett før og under andre verdenskrig og går langs vestre og nordre side av Hoensvannet. Skogen som omgir vannet tilhører gårdene Brødre-Ås (gbnr. 65/2), Gorud (gbnr. 70/1 og 70/4) og Haugset (gbnr. 71/1, 71/3, 71/7 og 71/13).


Navnet

Navnet kommer åpenbart av gårdsnavnet Hoen, men det er lite sannsynlig at dette området noen gang har tilhørt Hoen-gårdenes utmark. Trolig har vannet opprinnelig hatt et annet navn, men det er ikke kjent. Eierne av Hoen har helt siden middelalderen utnyttet vannrettighetene i vassdraget til mølledrift, og fra 1600-tallet ble det bygd deminger i forbindelse med driften av Hoenssagene og Hoensmøllene. Hoensvannet var demmet opp av en tredemning alt på slutten av 1600-tallet, og i 1784 ble det bygd en steindemning, som det fortsatt er synlige rester av under vann. Denne Hoensvannsdammen ble fjernet i forbindelse med oppdemmingen av Hoensvannsløken.

Seterdrift, husmannsplasser og hytter

Området rundt Hoensvannet og Løken er en gammel setergrend, der navn som Gorudvollen, Stubberudvollen, Homlebekksetra, Grøslandsetra og Solbergsetra vitner om seterdrift. Fra midten av 1700-tallet var det fast bosetning på Dannemannsplassen under Haugset, som trolig også er en gammel setervoll. Fra begynnelsen av 1800-tallet økte bosetningen i området, og i tillegg til at det kom fastboende på de gamle setrene, ble det også ryddet en rekke nye boplasser, som Kampebråtan, Hanseplass, Nyvollen, Skomakerplassen, Haugen, Urmakerbråtan og Maritplassene. Disse plassene ligger i den nordøstre enden av et større område med skogsplasser som strekker seg lamngs foten av Holtefjell og Grasåsen sørvestover mot Lurdalen. Området ble gjerne kalt «Åssetrene» eller «Åsplassene» og utgjorde et eget omgangsskoledistrikt. Det ble holdt omgangsskole på flere av plassene ved Hoensvannet, men bare 4-6 uker. I 1892 kom det imidlertid fastskole på Gorudvollen. Den eksisterte fram til 1927, da elevene herfra ble overført til Røren skole.

Fra slutten av 1800-tallet begynte fraflyttingen av plassene i dette området, men flere av dem var bebodd helt fram til andre verdenskrig, og så seint som på 1970-tallet forekom det helårsbosetning her. Parallelt med denne nedgangen i antall fastboende, økte antallet av hytter, både på utskilte tomter og på bygslet grunn. Spesielt i løpet av mellomkrigstiden og årene rett etter andre verdenskrig ble det oppført mange hytter rett ved vannet, og i dag er det meste av strandlinjen utstykket til hyttetomter. Ialt ligger det drøyt 50 hytter rundt selve Hoensvannet, og i tillegg rundt 20 ved Hoensvannsløken. Den beste badeplassen ved vannet er imidlertid åpen for allmennheten. Her ble Hoensvannet Turisthotell anlagt i 1938, og dette området er seinere innløst av Øvre Eiker kommune.

Omgivelsene

Hoensvannet ligger 4-5 kilometer vest for den bebodde delen av Eiker, rundt gårdene Gorud og Bermingrud, og området mellom Hoensvannet og bygda er et flatt skogsterreng som er et mye brukt turområde både sommer og vinter. Vest for Hoensvannet stiger terrenget bratt opp mot Holtefjell, som også er et populært turterreng.

Vannet har gitt navn til turskirennet Hoensvannsløpet, som tidligere ble arrangeret i fellesskap av Vestfossen Idrettsforening og Bakke Idrettsforening.


Kilder:

  • Øvre Eiker kommunes tekniske kartverk på internett
  • Søbstad, Per Ivar: «Holtefjell» (utg.2008)
  • Arne Thorkildsens registrering av boplasser


Noter