Holmenkollen leir

Holmenkollen leir ble anlagt av det tyske Wehrmacht under andre verdenskrig som hovedkvarter for Luftflotte 5, det vil si for Luftwaffe i Norge og Danmark, og inngikk i kjeden av tyske kommandoanlegg. Fra anlegget var det teleprinterlinje til Berlin og de tyske kontorene ved Fridtjof Nansens plass.

Kart over området som dekkes av leiren og fjellanlegget.
Kart: Landsverneplanen for Forsvaret

Den tyske leiren

 
Inngangen med beskyttelsesmurene og de tyske brakkene.
Foto: Landsverneplanen for Forsvaret

Samtidig ble Voksenkollen hospits og Holmenkollen turisthotell, dagens Holmenkollen Park hotell ble tatt i bruk til forlegning og kontorer. Ved sistnevnte hadde den tyske øverstkommanderende sine kontorer og her ble det også oppført to brakker og flere bunkere og brakker i området, samtidig som deler av dette ble avsperret med piggtrådgjerder, inklusive Holmenkollbakken og Besserudtjernet. På toppen av hoppbakkens tårn var det antiluftskyts og ved Bessurudtjernedt var det garasjer.

Oberst Angells vei

De rundt ti villaene som lå i Oberst Angells vei nedenfor hotellet og avgrenset videre nedenfor av Holmenkollbanens trasé, ble rekvirert og veien ble stengt med militær vakt ved innkjørselen fra svingen i Holmenkollveien ved nr 120 som også ble rekvirert.

På den ubebygde tomten nr. 11 var det et antiluftskytstårn av tre med en grunnflate på 7 x 7 meter med tilfluktsrom under. Ovenfor nr. 15 lå brakken som senere kalt «Skoghuset» og i denne var sannsynlig antiluftskytsmannskapene innkvartert.

Det var også en skytestilling ved nr. 19 og et tilfluktsrom ved nr. 18. Disse antiluftstillingene var nok hovedforsvaret av den tyske leiren og virksomhetene her.

Fundamentene til antiluftskytstårnet er synig i terrenget, og tilfluktsrommene er gjenmurte, men bevarte. Det foreligger imidertid planer om å fjerne disse.

Fjellanlegget

 
Fra en av korridorene inne i fjellanlegget.
Foto: Landsverneplanen for Forsvaret
 
Brakker med beskyttelsesmur.
Foto: Landsverneplanen for Forsvaret

Noen få bygninger lå synlig i dagen, mens hovedinnstallasjonen er et fjellanlegg i fire etasjer skjult i åsen, fram til under Holmenkollbakken. Dette rommet kommandosentral, sambandsrom, kartrom og forlegningsrom for offiserer og soldater, bunkere og tilfluktsrom. I tillegg er det et stort vannreservoar.

Hovedinngangen til fjellanlegget lå øverst, og til denne var det bygget tre tunneler for inn- og utgang, blant annet som teglmurte tunneler med tønnehvelv. Senere endringer gjør at det ikke lenger er tydelig hvordan det tyske anlegget var.

Utvendig

Utvendig er det kraftige, høye murer av natursten som dekket de tyske brakkenes hovedfasade og gavlender. Disse var beskyttelse og «sluser» for passasje ut til nærforsvarstillinger. Brakkene ble revet i 2012 og bygningsmassen endret i forhold til den tyske leiren, men det er planer for ny bebyggelse på innsiden av murene som vil kunne fortelle murenes opprinnelige funksjon.

Etter krigen

Etter krigen ble alle de rekvirerteområdene etter hvert frigitt. Hotellet ble først overtatt av allierte tropper, og senere fram til 1948 som herberge for hjemløse familier. Først i juni 1945 var de tyske soldatene flyttet fra brakkene for hjemsendelse, de allierte styrkene tok i bruk Voksenkollen hospits til hovedkvarter.

Fjellanlegget med tilhørende bebyggelse ble overtatt av det norske Luftforsvaret i 1945 innredet dette til luftoperasjonsrom for sjefen for de allierte luftstridskreftene i Sør-Norge. I mars 1948 ble det utført en del bygningsmessige utbedringer.

Fra etableringen i 1951 og fram til ferdigstillelsen av Kolsås leir i 1954 holdt også NATOs nordkommando til her og det ble da satt opp to nye brakker ved hospitset. Ved etableringen av Forsvarskommando Sør-Norge, ble anlegget kommandoens hovedkvarter og ble da også bemannet med personell fra Marinen og Hæren. På det meste kunne det være rundt 100 mennesker i virksomhet i anlegget.

Brakkene som tyskerne hadde oppført på tomten der hvor det første turisthotellet lå (dagens parkeringsplass ved VM-huset), ble benyttet til innkvartering fram til rundt 1970, men enkelte ble revet etter hvert.

I 1980-årene ble alle ledd i Forsvarskommando Sør-Norge samlet på Jåttå utenfor Stavanger. Fram til 1998 ble anlegget administrert av Forsvaret, men ble i 2007 solgt til Oslo kommune som ønsker å bruke området til blant annet barnehage som en del av utviklingen av området.

Fredning

De delene av fjellanlegget som stammer fra etterkrigstiden er interiøret autentisk og godt bevart, blant annet operasjonsrommet som strekker seg over to etasjer og med kontorplasser rundt et galleri helt øverst er i god stand.

Fjellanlegget ble fredet i henhod til Kulturminneloven 4. februar 2008, og beskyttelsesmurene og bunker/skytestilling ved innkjørsel til Kongeveien 16 er kommunalt listeført for bevaring.

Kilder


Koordinater: 59.96329° N 10.66370° Ø