Holmenkollen turisthotell: Forskjell mellom sideversjoner
mIngen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|Holmenkollen Turisthotell - no-nb digifoto 20151216 00115 bldsa PK12166.jpg|Det andre Holmenkollen Turisthotel.|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|Holmenkollen Turisthotell - no-nb digifoto 20151216 00115 bldsa PK12166.jpg|Det andre Holmenkollen Turisthotel.|[[Mittet & Co.]]/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
{{thumb|167-9 Holmenkollens turist Hotel Kristiania - no-nb digifoto 20151104 00062 bldsa PK03351.jpg|Eksteriør.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
{{thumb|Gammelt laftet trebygg - NB MS G4 0886.jpg|Ved inngangen mot vest.|[[Marthinius Skøien]]|1896-1910}} | |||
{{thumb|154 Kongesalonen Holmenkollens turist Hotel Kristiania - no-nb digifoto 20151104 00066 bldsa PK03400.jpg|Kongesalongen.|[[Nasjonalbiblioteket]]}} | |||
'''[[Holmenkollen turisthotell]]''' kan vise til to hoteller som lå samme sted, hvor det idag er parkeringsplass foan VM-huset fra 1982. Fundamantet til det siste av hotellene er fortsatt godt synlig i terrenget. | '''[[Holmenkollen turisthotell]]''' kan vise til to hoteller som lå samme sted, hvor det idag er parkeringsplass foan VM-huset fra 1982. Fundamantet til det siste av hotellene er fortsatt godt synlig i terrenget. | ||
| Linje 28: | Linje 31: | ||
== Annen bruk av navnet == | == Annen bruk av navnet == | ||
Også det nye hotellet brant, 10. juli 1914, som følge av lynnedslag og ble ikke gjenoppført. I stedet endret [[Holmenkollen Sanatorium]] navn til ''Holmenkollen Turisthotel og Sanatorium'', selv om virksomheten fra da av ikke lenger ble drevet som et sanatorium med kurativ virksomhet. Da dette hotellet igjen åpnet i 1948 etter [[Andre verdenskrig|krigen]], hadde det fram til 1982 navnet ''Holmenkollen Turisthotell'', før det fikk dagens navn [[Holmenkollen Park hotell]]. | Også det nye hotellet brant, 10. juli 1914, som følge av lynnedslag og ble ikke gjenoppført. I stedet endret [[Holmenkollen Sanatorium]] navn til ''Holmenkollen Turisthotel og Sanatorium'', selv om virksomheten fra da av ikke lenger ble drevet som et sanatorium med kurativ virksomhet. Da dette hotellet igjen åpnet i 1948 etter [[Andre verdenskrig|krigen]], hadde det fram til 1982 navnet ''Holmenkollen Turisthotell'', før det fikk dagens navn [[Holmenkollen Park hotell]]. | ||
== Kilder == | == Kilder == | ||
Sideversjonen fra 23. sep. 2019 kl. 20:19
Holmenkollen turisthotell kan vise til to hoteller som lå samme sted, hvor det idag er parkeringsplass foan VM-huset fra 1982. Fundamantet til det siste av hotellene er fortsatt godt synlig i terrenget.
Det første hotellet
Det første hotellet ble oppført i den nasjonalromantiske dragestilen, tegnet av Holm Hansen Munthe og ble oppført i 1889. Denne bygningen var blant denne stilens gjennombrudd i Norge, men brant allerede i 1895.
Det andre hotellet
Det neste hotellet ble også oppført i dragestil året etter, i 1896. Arkitekt for dette var Ole Sverre. Den kunsterniske utformingen var omfattende:
Den store spisesal: Treskjærearbeider av billedskjærer John Borgersen (1863–1930). Utskårne takbjelker og et musikkgalleri. Rike utskjæringer i dragestil. En mindre sal forbundet med denne via fire rundbuede portalåpninger med drageornamenter. Figurscener som illustrerer sagnet om Sigurd Fåvnesbane på nedre del av portalstolper.
Eventyrværelset: Dekorert av kunstner Gerhard Munthe. Rommet skulle gi den besøkende et inntrykk av å være bergtatt. Alle rommets vegger var dekket av bilder bygd over de store ledemotivene i norske folkeeventyr og viser. De var innfattet i svarte rammer med linjer og punkter som minnet om stjerner på et himmelkart. Fargemessig var dekorasjonene holdt nært til fargeharmoniene i norsk bondekunst. Over utgangsdør til veranda fantes et vindu som forestilte en ugle, og på begge sider av dette et eventyrslott.
Salongen: Innfelte malerier av norske landskaper, utført av Eilif Peterssen (1852–1928), Jacob Gløersen (1852–1912), Gerhard Munthe, Christian Skredsvig og Otto Ludvig Sinding (1842–1909).
Peisestuen: Bjelkevegger dekorert med humoristiske malerier, av Theodor Kittelsen. Kunstneren var opprinnelig forespeilet frihet til selv å skjære dekorasjonene. Kittelsen mottok i 1897 følgende i brevs form fra Munthe: «Dine 'Fjeld-trampere' paa Holmenkollen er virkelig fortræffelige; men jeg blev skuffet over, at Du ikke havde faaet hele Værelset at decorere. Jeg mener i Farve og Indramning. Maleren har smurt Lort over hele Væggene forresten, og det er ikke tiltalende. Du maa se til at faa dette forandret siden engang.»
Kongesalonen: Portretter av det bernadottske kongehus, samt av kong Haakon VII og dronning Maud.
Ditmarkskerstuen: Rikt utskårne eikepaneler i barokk- og rokokko-stil. I taket seks innfelte oljemalerier med hovedsakelig bibelske motiver.
Spisestuen: Utskårne møbler i gammelnorsk stil.
Røgeværelset: Malerier av Gustav Wentzel, Jacob Bratland, Gerhard Munthe og andre.
Telemarksstue: Et lyst rom dekorert i norsk bonderokokko. En del antikke utskårne skap og ølboller.
Også det nye hotellet brant, 10. juli 1914, som følge av lynnedslag og ble ikke gjenoppført. I stedet endret Holmenkollen Sanatorium navn til Holmenkollen Turisthotel og Sanatorium, selv om virksomheten fra da av ikke lenger ble drevet som et sanatorium med kurativ virksomhet. Da dette hotellet igjen åpnet i 1948 etter krigen, hadde det fram til 1982 navnet Holmenkollen Turisthotell, før det fikk dagens navn Holmenkollen Park hotell.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.