Holtet hageby: Forskjell mellom sideversjoner
(Kategori) |
(Lenke) |
||
| (40 mellomliggende versjoner av 8 brukere er ikke vist) | |||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
<onlyinclude>{{thumb|Holtet hageby Samvirkeveien.jpg|Motiv fra Holtet hageby, Samvirkeveien.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
</onlyinclude> | |||
{{thumb|Holtet hageby Oslo Fredveien Erlandstuveien.jpg|Motiv fra Holtet hageby, ved Fredveien - Erlandstuveien.|[[Bruker:Stigrp|Stig Rune Pedersen]] (2012)}} | |||
<onlyinclude>'''[[Holtet hageby]]''' er et boligfelt på [[Bekkelagshøgda]] i [[Oslo]], i [[Bydel Nordstrand]]. Det avgrenses av [[Ekebergsletta]] i øst, Ekebergskogen i nord og vest, og av Sandstuveien i sør. Hagebyen har adresser til [[Einerveien (Oslo)|Einerveien]], [[Ekebergveien (Oslo)|Ekebergveien]], [[Erlandstuveien]], [[Høgdefaret (Oslo)|Høgdefaret]], [[Fredveien]], [[Samvirkeveien (Oslo)|Samvirkeveien]], [[Smedstusvingen (Oslo)|Smedstusvingen]] og [[Sandstuveien (Oslo)|Sandstuveien]], og består av vel 50 hus med til sammen 180 leiligheter. Boligfeltet ble utbygd i åra 1923-1930, og var et pionerprosjekt innen boligsamvirket her til lands. Stedet var kjent som «Den røde by». Noe av bakgrunnen for det var at det var fagforeningene i Oslo som stod bak utbyggingen, og mange markante personligheter på den politiske venstresida har hatt sitt hjem her. Hagebyen ble sett på som en sosialistisk enklave i et strøk som ellers var preget av borgerlig, etablert villabebyggelse. </onlyinclude> | |||
== Initiativ og utbygging == | == Initiativ og utbygging == | ||
Det var fagforeningsmannen [[Edward Mørk]] som tok initiativ til å få bygget en hageby på Ekeberg spesielt beregnet på arbeiderfamilier. Mørk var pådriver for og første formann i [[Oslo Faglige Samorganisasjon]], som ble stiftet i 1919/1920. Denne organisasjonen vedtok i januar 1920 å danne [[Fagforeningenes kooperative Bolig- og Byggeselskap]] (FKBB). | |||
I 1923 utlyste FKBB en planleggings- og arkitektkonkurranse for hagebyen. <onlyinclude>Vinnerutkastet hadde tittelen Den røde by, og var utarbeidet av arkitekt [[Jacob Christie Kielland]]. Hans arkitektur ble valgt, men feltet ble ellers oppbygd etter en reguleringsplan fra et annet innkjøpt utkast i konkurransen, av [[Gunnar Bjerke]].</onlyinclude> | |||
Anlegget ble en forløper for [[OBOS]], med frittliggende to- og firemannsboliger i to etasjer, i [[Nyklassisistisk|nyklassisistisk stil]], og med for- og bakhager. Med variasjon av klart atskilte hustyper, formet i stående panel, ble visse elementer som ble gjentatt: sopraporte (felt med dekorasjoner over dører), smijernsrekkverk, hjørnekasser og segmentvinduer. Saltakene var uten arker og hagesiden utstyrt med enkle verandaer. | |||
Det var opprinnelig 36 firemannsboliger, 16 tomannsboliger og fire eneboliger. Leilighetene ble rimelige i forhold til sammenlignbare prosjekter i samtida. Byggeprisen ble 4 800 kroner pr. rom, mens tilsvarende tall for [[Ullevål hageby]] var 10 100, [[Torshov (strøk)|Torshov]] 6 800 og [[Lille Tøyen hageby]] 6 500. De fleste husene er i ettertid blitt både ombygget og påbygget. | |||
== Hvem bodde der? == | == Hvem bodde der? == | ||
Fra først av var fagforeningsmedlemskap en betingelse for å kjøpe leilighet i hagebyen, et prinsipp som etter hvert ble gitt opp da det viste seg å bli for få kjøpere. | |||
Fra først av var | |||
De fleste som flyttet inn, kan sies å ha tilhørt det øvre sjiktet av arbeiderklassen (fagarbeidere, formenn etc.) og fra den lavere funksjonærstand (jernbanefunksjonærer, ansatte i tolletaten og andre offentlige etater, kasserere, kontordamer og lignende). Det var dessuten ekstra mange fagforeningssekretærer som skaffet seg bolig der. | De fleste som flyttet inn, kan sies å ha tilhørt det øvre sjiktet av arbeiderklassen (fagarbeidere, formenn etc.) og fra den lavere funksjonærstand (jernbanefunksjonærer, ansatte i tolletaten og andre offentlige etater, kasserere, kontordamer og lignende). Det var dessuten ekstra mange fagforeningssekretærer som skaffet seg bolig der. | ||
Mange kjente navn kan telles blant beboerne. En tid var det flere statsråder i Gerhardsen-regjeringen som bodde i Einerveien, og som derfor ble kalt «regjeringsgata». Blant dem var [[Lars | Mange kjente navn kan telles blant beboerne. En tid var det flere statsråder i Gerhardsen-regjeringen som bodde i Einerveien, og som derfor ble kalt «regjeringsgata». Blant dem var [[Lars Samuel Myhrer Evensen]] og [[Oscar Torp]]. [[Halvdan Eyvind Stokke]], som var formann i byggeselskapet fra 1934, var den første arbeiderparti-ordføreren i [[Aker herred]] og den første ordføreren i storkommunen etter at Aker ble slått sammen med Oslo i 1948. [[NKP]]-formannen og redaktøren [[Henry W. Kristiansen]] bodde der med sin kone [[Miriam Kristiansen|Miriam]] og hennes sønn [[Boris Hansen]]. I styret for byggeselskapet satt i begynnelsen formannen i papirarbeiderforbundet ([[Kåre Pehrsen]]) og i elektrikerforbundet ([[Klafstad]]). | ||
== Galleri == | |||
<gallery> | |||
Fil:Holtet hageby Vel Oslo oppslagstavle.jpg|Oppslagstavle for Holtet hagebys velforening ved [[Samvirkeveien (Oslo)|Samvirkeveien]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Einerveien Oslo 2014.jpg|Vintermotiv fra [[Einerveien (Oslo)|Einerveien]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
Fil:Smedstusvingen Oslo 2015.JPG|Motiv fra [[Smedstusvingen (Oslo)|Smedstusvingen]].{{byline|Stig Rune Pedersen}} | |||
</gallery> | |||
== Kilder og litteratur == | == Kilder og litteratur == | ||
( | * Bølstad, Arild: «Krig og fred i Holtet Haveby». Utdrag av foredrag holdt i [[Bekkelagets lokalhistoriske forening]] (BLF) [http://jarnoey.com/HHaveby.htm lagt ut på BLFs nettsted] | ||
* Hopstock, Michael: «Holtet Haveby - en rød bydel?» i Bing, M. og Johnsen, E. (red.) ''Nye hjem. Bomiljøer i mellomkrigstiden. By og bygd xxxv. Norsk Folkemuseums Årbok 1997-1998''. Oslo 1998. | |||
* ''Oslo byleksikon'', femte utg. (2010). | |||
( | |||
[[Kategori: | {{Artikkelkoord|59.8865|N|10.7821|Ø}} | ||
[[Kategori:Oslo kommune]] | |||
[[Kategori:Bydel Nordstrand]] | [[Kategori:Bydel Nordstrand]] | ||
[[Kategori:Boligbyggelag]] | [[Kategori:Boligbyggelag]] | ||
[[Kategori: | [[Kategori:Hagebyer]] | ||
{{F2}} | |||
{{bm}} | |||
Nåværende revisjon fra 12. sep. 2020 kl. 05:28
Holtet hageby er et boligfelt på Bekkelagshøgda i Oslo, i Bydel Nordstrand. Det avgrenses av Ekebergsletta i øst, Ekebergskogen i nord og vest, og av Sandstuveien i sør. Hagebyen har adresser til Einerveien, Ekebergveien, Erlandstuveien, Høgdefaret, Fredveien, Samvirkeveien, Smedstusvingen og Sandstuveien, og består av vel 50 hus med til sammen 180 leiligheter. Boligfeltet ble utbygd i åra 1923-1930, og var et pionerprosjekt innen boligsamvirket her til lands. Stedet var kjent som «Den røde by». Noe av bakgrunnen for det var at det var fagforeningene i Oslo som stod bak utbyggingen, og mange markante personligheter på den politiske venstresida har hatt sitt hjem her. Hagebyen ble sett på som en sosialistisk enklave i et strøk som ellers var preget av borgerlig, etablert villabebyggelse.
Initiativ og utbygging
Det var fagforeningsmannen Edward Mørk som tok initiativ til å få bygget en hageby på Ekeberg spesielt beregnet på arbeiderfamilier. Mørk var pådriver for og første formann i Oslo Faglige Samorganisasjon, som ble stiftet i 1919/1920. Denne organisasjonen vedtok i januar 1920 å danne Fagforeningenes kooperative Bolig- og Byggeselskap (FKBB).
I 1923 utlyste FKBB en planleggings- og arkitektkonkurranse for hagebyen. Vinnerutkastet hadde tittelen Den røde by, og var utarbeidet av arkitekt Jacob Christie Kielland. Hans arkitektur ble valgt, men feltet ble ellers oppbygd etter en reguleringsplan fra et annet innkjøpt utkast i konkurransen, av Gunnar Bjerke.
Anlegget ble en forløper for OBOS, med frittliggende to- og firemannsboliger i to etasjer, i nyklassisistisk stil, og med for- og bakhager. Med variasjon av klart atskilte hustyper, formet i stående panel, ble visse elementer som ble gjentatt: sopraporte (felt med dekorasjoner over dører), smijernsrekkverk, hjørnekasser og segmentvinduer. Saltakene var uten arker og hagesiden utstyrt med enkle verandaer.
Det var opprinnelig 36 firemannsboliger, 16 tomannsboliger og fire eneboliger. Leilighetene ble rimelige i forhold til sammenlignbare prosjekter i samtida. Byggeprisen ble 4 800 kroner pr. rom, mens tilsvarende tall for Ullevål hageby var 10 100, Torshov 6 800 og Lille Tøyen hageby 6 500. De fleste husene er i ettertid blitt både ombygget og påbygget.
Hvem bodde der?
Fra først av var fagforeningsmedlemskap en betingelse for å kjøpe leilighet i hagebyen, et prinsipp som etter hvert ble gitt opp da det viste seg å bli for få kjøpere.
De fleste som flyttet inn, kan sies å ha tilhørt det øvre sjiktet av arbeiderklassen (fagarbeidere, formenn etc.) og fra den lavere funksjonærstand (jernbanefunksjonærer, ansatte i tolletaten og andre offentlige etater, kasserere, kontordamer og lignende). Det var dessuten ekstra mange fagforeningssekretærer som skaffet seg bolig der.
Mange kjente navn kan telles blant beboerne. En tid var det flere statsråder i Gerhardsen-regjeringen som bodde i Einerveien, og som derfor ble kalt «regjeringsgata». Blant dem var Lars Samuel Myhrer Evensen og Oscar Torp. Halvdan Eyvind Stokke, som var formann i byggeselskapet fra 1934, var den første arbeiderparti-ordføreren i Aker herred og den første ordføreren i storkommunen etter at Aker ble slått sammen med Oslo i 1948. NKP-formannen og redaktøren Henry W. Kristiansen bodde der med sin kone Miriam og hennes sønn Boris Hansen. I styret for byggeselskapet satt i begynnelsen formannen i papirarbeiderforbundet (Kåre Pehrsen) og i elektrikerforbundet (Klafstad).
Galleri
Oppslagstavle for Holtet hagebys velforening ved Samvirkeveien.Foto: Stig Rune Pedersen
Vintermotiv fra Einerveien.Foto: Stig Rune Pedersen
Motiv fra Smedstusvingen.Foto: Stig Rune Pedersen
Kilder og litteratur
- Bølstad, Arild: «Krig og fred i Holtet Haveby». Utdrag av foredrag holdt i Bekkelagets lokalhistoriske forening (BLF) lagt ut på BLFs nettsted
- Hopstock, Michael: «Holtet Haveby - en rød bydel?» i Bing, M. og Johnsen, E. (red.) Nye hjem. Bomiljøer i mellomkrigstiden. By og bygd xxxv. Norsk Folkemuseums Årbok 1997-1998. Oslo 1998.
- Oslo byleksikon, femte utg. (2010).