Honoria Dietrichson (1863–1934): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(litt fiks)
(avslutter her fordi rekker ikke mer. trodde det var skikkelig få kilder. Skulle jo bare skrive en liten snutt! men plutselig fant jeg masse. Kommer kanskje mer senere.)
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|Honoria Dietrichson.jpeg|Honoria Dietrichson i 1913|Atelier rude/Oslo museum}}
{{thumb|Honoria Dietrichson.jpeg|Honoria Dietrichson i 1913|Atelier rude/Oslo museum}}
'''[[Honoria Dietrichson (1863–1934)|Honora Sofie Dietrichson]]''' (1863-1934) var lege. Hun studerte medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889, og var ferdig lege i 1895.  
'''[[Honoria Dietrichson (1863–1934)|Honora Sofie Dietrichson]]''' (1863-1934) var lege. Hun studerte medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889, og var ferdig lege i 1895. Fortsatte å virke som lege til hun på grunn av manglende hørsel var nødt til å gi seg. Dietrichson døde av kreft 9. april 1934 i en alder av 71 år. Sammen med moren, som døde i 1921, oppretta hun et restamentarisk legat til inntekt for ''arbeidsstuer for barn''. 


==Oppvekst og utdanning==
Honoria Dietrichsons foreldre møttes i Düsseldorf i 1860. Moren, [[Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921)]] var kunstner. Faren [[Lorentz Dietrichson]], som fram til dette først og fremst hadde brent for litteraturen, utvikla på denne tysklandsreisen også en så sterk interesse for billedkunst at han valgte å utdanne seg til kunsthistoriker. Lorentz og Mathilde gifta seg i 1862, og levde i årene fram til 1865 det ''Norsk biografisk leksikon'' kaller "et vagabondliv i Tyskland og Italia". I Roma ble Honoria Dietrichson født, mens faren var sektretær ved det svensk-norske konsulatet i Roma. Familien flytta i 1865 tilbake til Christiania, men siden Honorias far ikke fikk jobb der, reiste de i 1866 videre til Stockholm hvor de ble boende til 1875. Honoria var 12 da faren ble professor i kunsthistorie i Christiania, og familien vendte tilbake til Norge.
Honoria Dietrichsons foreldre møttes i Düsseldorf i 1860. Moren, [[Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921)]] var kunstner. Faren [[Lorentz Dietrichson]], som fram til dette først og fremst hadde brent for litteraturen, utvikla på denne tysklandsreisen også en så sterk interesse for billedkunst at han valgte å utdanne seg til kunsthistoriker. Lorentz og Mathilde gifta seg i 1862, og levde i årene fram til 1865 det ''Norsk biografisk leksikon'' kaller "et vagabondliv i Tyskland og Italia". I Roma ble Honoria Dietrichson født, mens faren var sektretær ved det svensk-norske konsulatet i Roma. Familien flytta i 1865 tilbake til Christiania, men siden Honorias far ikke fikk jobb der, reiste de i 1866 videre til Stockholm hvor de ble boende til 1875. Honoria var 12 da faren ble professor i kunsthistorie i Christiania, og familien vendte tilbake til Norge.


Hun tok artium som privatist ved [[Gjertsens skole for den høiere almendannelse|Giertsens skole]] i 1888, og studerte deretter medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889 til 1895.  
Etter å ha vært elev ved [[Fru Nielsens Skole]] tok hun artium som privatist ved [[Gjertsens skole for den høiere almendannelse|Giertsens skole]] i 1888, til karakter meget godt.<ref>Hedemarkens amtstidende 12.07.1888</ref>. Hun tok annen eksamen i 1889. Deretter studerte hun medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889. I 1895 bar hun ferdig lege, og kom tilbake til Kristiania. Her hadde hun kandidattjeneste ved Rikshospitalets medisinske avdeling B, kirurgiske avdeling A og barneavdeling i et år fra mai 1896 til april 1897, og praktiserte i ved [[Kristiania fødselsstiftelse]] fra april til juli samme år.  


Fra 1. november 1902 var hun lege ved [[Hjemmet for spædbørns vel]]. Fra 1. januar 1904 var hun også lege for gamlehjemmet [[Kong Karl Johans forsørgelsesanstalt]].  
==Yrkesliv==
I 1907 ble hun også assistentlege ved Kristiania medikomekaniske og ortopædiske institut.
Ettersom dr. Dietrichson var ugift fortsatte hun i endel år å bo sammen med foreldrene i [[Uranienborg terrasse]] 5.<ref>Familien Dietrichson i folketellinga fra 1900. {{folketelling|pf01037045148827|Honoria Dietrichson|1900|Kristiania kommune}}</ref> Hun etablerte også privatpraksis hjemme på Uranienborg.<ref>Aftenposten 08.09.1898.</ref> I tillegg til privatpraksisen hadde hun faste eksterne oppdrag. Fra 1. november 1902 var hun lege ved [[Hjemmet for spædbørns vel]]. Fra 1. januar 1904 var hun også lege for gamlehjemmet [[Kong Karl Johans forsørgelsesanstalt]]. Legepraksisen ble fast annonsert i aftenposten. Her ser vi at hun fra 1903 hadde telefon, og at legekontorets åpnoingstider ble kortere i takt med at hun fikk flere eksterne oppdrag. I tillegg viser annonsene spor etter både fagrelasjoner og enkelthendelser i livet hennes. For eksempel vikarierte doktor [[Dagny Bang]] for doktor Dietrichson da hun var bortreist sommeren 1905 og 1906 og våren 1907.<ref>Aftenposten 14. juni 1905.</ref>  Andre ganger var [[Louise Isachsen]] og [[Kristine Munch]] vikar for henne.<ref>Aftenposten morgen. 26. juli 1908.</ref> At hun bare hadde kvinnelige vikarer hadde en god grunn. Mye av argumentasjonen for at kvinner i sin tid skulle få tilgang til legestudiene, var at kvinnelige pasienter skulle ha mulighet til å ha kvinnelige leger.  


Fortsatte å virke som lege til hun på grunn av manglende hørsel var nødt til å gi seg. Dietrichson døde av kreft 9. april 1934 i en alder av 71 år. Sammen med moren, som døde i 1921, oppretta hun et restamentarisk legat til inntekt for ''arbeidsstuer for barn''.
I 1907 ble hun assistentlege ved Kristiania medikomekaniske og ortopædiske institut.
I 1908 flyttet både hun og legepraksisen til Harbitzgate 19.<ref>Aftenposten tirsdag 8. september 1908.</ref> Her bodde hun sammen med folkeskolelærerinne [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen (f. 1871)]] fra Kopervik. De ansatte også en tjenestejente, [[Karoline Othilde Hansen (f. 1876)]].{{folketelling|pf01036392062889|Honoria Dietrichson|1910|Kristiania kommune}}


I tillegg til legepraksisen, var dr. Dietrichson fra 1905 også timelærer, først i anatomi, senere også i fysiologi og helselære. Det første læreroppdraget var ved [[Angelique Rachlevs Husholdningsskole]] da denne holdt til i [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]]. Skolen annonserte med at det blant lærerkreftene er "2 kvindelige doktorer, fru [[Johanne Feilberg]], frk Honoria Dietrichson.<ref>Tromsø stiftstidende 29. oktober 1905</ref>. Når [[Norsk kvinnesaksforening]] etablerte sin [[Norsk kvinnesaksforenings fagskole i huslig økonomi|Fagskole i Huslig økonomi]] i 1900, var dr. Dietrichson og dr. Feilberg lærere også der.<ref>Gudbrandsdølen 3. september 1907. {{bokhylla|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19070903_14_103_1}}</ref> I forbindelse med lærerjobben, ga hun også ut læreboka ''Oversikt over det menneskelige legemes bygning'' I forordet forklarer hun at bokas knappe form og manglende detaljrikdom skyldes nettop det at den er ment som lærebok ved en skole med et knapt timetall.


I 1912 flytter legepraksisen til Sorgenfrigata 18. Tilbyr også massasje.


<!--  
<!--  
==Punktmerka liste med diverse ubrukt info==
==Punktmerka liste med diverse ubrukt info==
* Foreldre: Mathilde og Lorentz Dietrichson (nevn dette først når hennes eget virke er på plass)
Utdanning og arbeid:
* 1889 "anden eksamen" (hva er dette?)
* "Kandidattjeneste ved Rikshospitalets medisinske avdeling B, kirurgiske avdeling A og barneavdeling i et år fra mai 1896 til april 1897, samt ved Kristiania fødselsstiftelse i 4 måneder (april-juli)"


Arbeid:
Arbeid:
Linje 28: Linje 26:
* Tok over undervisningen i ''det menneske Legemes Byning og Fyntion'' etter [[Marie Kjølseth]]. (når? - Del av sykepleierutdanning) <ref>Marie Høhg og Frederikke Mørck. Norske kvinder: En oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeåret 1814-1914 B.2. Berg og Høgh, Kristiania 1925. Side 14. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014112108074}}</ref>
* Tok over undervisningen i ''det menneske Legemes Byning og Fyntion'' etter [[Marie Kjølseth]]. (når? - Del av sykepleierutdanning) <ref>Marie Høhg og Frederikke Mørck. Norske kvinder: En oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeåret 1814-1914 B.2. Berg og Høgh, Kristiania 1925. Side 14. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014112108074}}</ref>


* 1905: Utga ''Oversikt over det menneskelige legemes bygning'' som lærebok for studene ved [[Kvindesagsforeningens fagskole i huslig økonomi]]. I forholdet forklarer hun at bokas knappe form og manglende detaljrikdom skyldes nettop det at den er ment som lærebok ved en skole med et knapt timetall.
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_kysten_null_null_19061203_6_285_1] Opprop - redningsselskapet. Lære å svømme.  
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_kysten_null_null_19070306_7_55_1 Styret i kristiania krets av livredningsselskapet.]
* Legat 1922 "Fru johanne Mathilde Dietrichson, f. Bonnevie og Honoria Dietrichsons legat til arbeidsstuer for barn" - sammen med sin mor.  


Folketellingsstoff
Folketellingsstoff
* Folketelling 1865: 2 år. Bodde på hegdehaugen.  
* Folketelling 1865: 2 år. Bodde på hegdehaugen.  
* Folketelling 1885: 22 år. Bortreist. Bodde med foreldrenei Uranienborg Terrasse 5.
* Folketelling 1885: 22 år. Bortreist. Bodde med foreldrene i Uranienborg Terrasse 5.
* Folketelling 1900: 37 år. Lege. Bor med foreldrene i Uranienborg Terrasse 5.
* Folketelling 1900: 37 år. Lege. Bor med foreldrene i Uranienborg Terrasse 5.
* Folketelling 1910: 47 år. Bodde i Harbitzgate 19 sammen med folkeskolelærerinne [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen f. 1871]], som var folkeskolelærerinne og kom fra Kopervik. Og ei tjenestejente.  
* Folketelling 1910: 47 år. Bodde i Harbitzgate 19 sammen med folkeskolelærerinne [[Wilhelmine Hjortdahl Olsen f. 1871]], som var folkeskolelærerinne og kom fra Kopervik. Og ei tjenestejente.  

Sideversjonen fra 19. jun. 2018 kl. 15:26

Honoria Dietrichson i 1913
Foto: Atelier rude/Oslo museum

Honora Sofie Dietrichson (1863-1934) var lege. Hun studerte medisin ved Københavns universitet fra 1889, og var ferdig lege i 1895. Fortsatte å virke som lege til hun på grunn av manglende hørsel var nødt til å gi seg. Dietrichson døde av kreft 9. april 1934 i en alder av 71 år. Sammen med moren, som døde i 1921, oppretta hun et restamentarisk legat til inntekt for arbeidsstuer for barn.

Oppvekst og utdanning

Honoria Dietrichsons foreldre møttes i Düsseldorf i 1860. Moren, Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921) var kunstner. Faren Lorentz Dietrichson, som fram til dette først og fremst hadde brent for litteraturen, utvikla på denne tysklandsreisen også en så sterk interesse for billedkunst at han valgte å utdanne seg til kunsthistoriker. Lorentz og Mathilde gifta seg i 1862, og levde i årene fram til 1865 det Norsk biografisk leksikon kaller "et vagabondliv i Tyskland og Italia". I Roma ble Honoria Dietrichson født, mens faren var sektretær ved det svensk-norske konsulatet i Roma. Familien flytta i 1865 tilbake til Christiania, men siden Honorias far ikke fikk jobb der, reiste de i 1866 videre til Stockholm hvor de ble boende til 1875. Honoria var 12 da faren ble professor i kunsthistorie i Christiania, og familien vendte tilbake til Norge.

Etter å ha vært elev ved Fru Nielsens Skole tok hun artium som privatist ved Giertsens skole i 1888, til karakter meget godt.[1]. Hun tok annen eksamen i 1889. Deretter studerte hun medisin ved Københavns universitet fra 1889. I 1895 bar hun ferdig lege, og kom tilbake til Kristiania. Her hadde hun kandidattjeneste ved Rikshospitalets medisinske avdeling B, kirurgiske avdeling A og barneavdeling i et år fra mai 1896 til april 1897, og praktiserte i ved Kristiania fødselsstiftelse fra april til juli samme år.

Yrkesliv

Ettersom dr. Dietrichson var ugift fortsatte hun i endel år å bo sammen med foreldrene i Uranienborg terrasse 5.[2] Hun etablerte også privatpraksis hjemme på Uranienborg.[3] I tillegg til privatpraksisen hadde hun faste eksterne oppdrag. Fra 1. november 1902 var hun lege ved Hjemmet for spædbørns vel. Fra 1. januar 1904 var hun også lege for gamlehjemmet Kong Karl Johans forsørgelsesanstalt. Legepraksisen ble fast annonsert i aftenposten. Her ser vi at hun fra 1903 hadde telefon, og at legekontorets åpnoingstider ble kortere i takt med at hun fikk flere eksterne oppdrag. I tillegg viser annonsene spor etter både fagrelasjoner og enkelthendelser i livet hennes. For eksempel vikarierte doktor Dagny Bang for doktor Dietrichson da hun var bortreist sommeren 1905 og 1906 og våren 1907.[4] Andre ganger var Louise Isachsen og Kristine Munch vikar for henne.[5] At hun bare hadde kvinnelige vikarer hadde en god grunn. Mye av argumentasjonen for at kvinner i sin tid skulle få tilgang til legestudiene, var at kvinnelige pasienter skulle ha mulighet til å ha kvinnelige leger.

I 1907 ble hun assistentlege ved Kristiania medikomekaniske og ortopædiske institut. I 1908 flyttet både hun og legepraksisen til Harbitzgate 19.[6] Her bodde hun sammen med folkeskolelærerinne Wilhelmine Hjortdahl Olsen (f. 1871) fra Kopervik. De ansatte også en tjenestejente, Karoline Othilde Hansen (f. 1876).Honoria Dietrichson i folketelling 1910 for Kristiania kommune fra Digitalarkivet

I tillegg til legepraksisen, var dr. Dietrichson fra 1905 også timelærer, først i anatomi, senere også i fysiologi og helselære. Det første læreroppdraget var ved Angelique Rachlevs Husholdningsskole da denne holdt til i Nobels gate. Skolen annonserte med at det blant lærerkreftene er "2 kvindelige doktorer, fru Johanne Feilberg, frk Honoria Dietrichson.[7]. Når Norsk kvinnesaksforening etablerte sin Fagskole i Huslig økonomi i 1900, var dr. Dietrichson og dr. Feilberg lærere også der.[8] I forbindelse med lærerjobben, ga hun også ut læreboka Oversikt over det menneskelige legemes bygning I forordet forklarer hun at bokas knappe form og manglende detaljrikdom skyldes nettop det at den er ment som lærebok ved en skole med et knapt timetall.

I 1912 flytter legepraksisen til Sorgenfrigata 18. Tilbyr også massasje.


Litteratur

  1. ↑ Hedemarkens amtstidende 12.07.1888
  2. ↑ Familien Dietrichson i folketellinga fra 1900. Honoria Dietrichson i folketelling 1900 for Kristiania kommune fra Digitalarkivet
  3. ↑ Aftenposten 08.09.1898.
  4. ↑ Aftenposten 14. juni 1905.
  5. ↑ Aftenposten morgen. 26. juli 1908.
  6. ↑ Aftenposten tirsdag 8. september 1908.
  7. ↑ Tromsø stiftstidende 29. oktober 1905
  8. ↑ Gudbrandsdølen 3. september 1907. Mal:Bokhylla
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Honoria_Dietrichson_(1863–1934)&oldid=1099764»