Honoria Dietrichson (1863–1934): Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
m (→‎Publikasjoner: malfiks)
m (flytta litt på bilder)
Linje 6: Linje 6:


Etter å ha vært elev ved [[Fru Nielsens Skole]] tok hun artium som privatist ved [[Gjertsens skole for den høiere almendannelse|Giertsens skole]] i 1888, til karakter meget godt.<ref>Hedemarkens amtstidende 12.07.1888</ref>. Hun tok annen eksamen i 1889. Deretter studerte hun medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889. I 1895 bar hun ferdig lege, og kom tilbake til Kristiania. Her hadde hun kandidattjeneste ved Rikshospitalets medisinske avdeling B, kirurgiske avdeling A og barneavdeling i et år fra mai 1896 til april 1897, og praktiserte i ved [[Kristiania fødselsstiftelse]] fra april til juli samme år.  
Etter å ha vært elev ved [[Fru Nielsens Skole]] tok hun artium som privatist ved [[Gjertsens skole for den høiere almendannelse|Giertsens skole]] i 1888, til karakter meget godt.<ref>Hedemarkens amtstidende 12.07.1888</ref>. Hun tok annen eksamen i 1889. Deretter studerte hun medisin ved [[Københavns universitet]] fra 1889. I 1895 bar hun ferdig lege, og kom tilbake til Kristiania. Her hadde hun kandidattjeneste ved Rikshospitalets medisinske avdeling B, kirurgiske avdeling A og barneavdeling i et år fra mai 1896 til april 1897, og praktiserte i ved [[Kristiania fødselsstiftelse]] fra april til juli samme år.  
==Yrkesliv==
==Yrkesliv==
Ettersom dr. Dietrichson var ugift fortsatte hun i endel år å bo sammen med foreldrene i [[Uranienborg terrasse]] 5.<ref>Familien Dietrichson i folketellinga fra 1900. {{folketelling|pf01037045148827|Honoria Dietrichson|1900|Kristiania kommune}}</ref> Hun etablerte også privatpraksis hjemme på Uranienborg.<ref>Aftenposten 08.09.1898.</ref> I tillegg til privatpraksisen hadde hun faste eksterne oppdrag. Fra 1. november 1902 var hun lege ved [[Hjemmet for spædbørns vel]]. Fra 1. januar 1904 var hun også lege for gamlehjemmet [[Kong Karl Johans forsørgelsesanstalt]]. Legepraksisen ble fast annonsert i Aftenposten, og gjennom annonsene får vi enkeltdetaljer om livet og nettverket hennes. Her ser vi at hun fra 1903 hadde telefon, og at legekontorets åpningstider ble kortere i takt med at hun fikk flere eksterne oppdrag. Annonsene forteller også når hun var på reise, og hvem som stilte som vikar for henne mens hun var borte. Sommeren 1905 og 1906 og våren 1907 var doktor [[Dagny Bang]] vikar.<ref>Aftenposten 14. juni 1905.</ref>  De neste par årene vikarierte [[Louise Isachsen]] og [[Kristine Munch]], som Dietrichson var i [[Kvindelige studenters sangforening]] med.<ref>Aftenposten morgen. 26. juli 1908.</ref> At hun bare hadde kvinnelige vikarer hadde en god grunn. Mye av argumentasjonen for at kvinner i sin tid skulle få tilgang til legestudiene, var at kvinnelige pasienter skulle ha mulighet til å ha kvinnelige leger.  
{{thumb|Dietrichson annonse.jpg|Annonse i Aftenposten sommeren 1905, som viser at doktor Dagny Bang var vikar for henne mens hun var på reise.|Aftenposten}}Ettersom dr. Dietrichson var ugift fortsatte hun i endel år å bo sammen med foreldrene i [[Uranienborg terrasse]] 5.<ref>Familien Dietrichson i folketellinga fra 1900. {{folketelling|pf01037045148827|Honoria Dietrichson|1900|Kristiania kommune}}</ref> Hun etablerte også privatpraksis hjemme på Uranienborg.<ref>Aftenposten 08.09.1898.</ref> I tillegg til privatpraksisen hadde hun faste eksterne oppdrag. Fra 1. november 1902 var hun lege ved [[Hjemmet for spædbørns vel]]. Fra 1. januar 1904 var hun også lege for gamlehjemmet [[Kong Karl Johans forsørgelsesanstalt]]. Legepraksisen ble fast annonsert i Aftenposten, og gjennom annonsene får vi enkeltdetaljer om livet og nettverket hennes. Her ser vi at hun fra 1903 hadde telefon, og at legekontorets åpningstider ble kortere i takt med at hun fikk flere eksterne oppdrag. Annonsene forteller også når hun var på reise, og hvem som stilte som vikar for henne mens hun var borte. Sommeren 1905 og 1906 og våren 1907 var doktor [[Dagny Bang]] vikar.<ref>Aftenposten 14. juni 1905.</ref>  De neste par årene vikarierte [[Louise Isachsen]] og [[Kristine Munch]], som Dietrichson var i [[Kvindelige studenters sangforening]] med.<ref>Aftenposten morgen. 26. juli 1908.</ref> At hun bare hadde kvinnelige vikarer hadde en god grunn. Mye av argumentasjonen for at kvinner i sin tid skulle få tilgang til legestudiene, var at kvinnelige pasienter skulle ha mulighet til å ha kvinnelige leger.  


I 1907 ble hun assistentlege ved Kristiania medikomekaniske og ortopædiske institut.
I 1907 ble hun assistentlege ved Kristiania medikomekaniske og ortopædiske institut.
Linje 17: Linje 16:
|Esther Langberg/Oslo museum}}I tillegg til legepraksisen, var dr. Dietrichson fra 1905 også timelærer, først i anatomi, senere også i fysiologi og helselære. Det første læreroppdraget var ved [[Angelique Rachlevs Husholdningsskole]] da denne holdt til i [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]]. Skolen annonserte med at det blant lærerkreftene er "2 kvindelige doktorer, fru [[Johanne Feilberg]], frk Honoria Dietrichson.<ref>Tromsø stiftstidende 29. oktober 1905</ref>. Når [[Norsk kvinnesaksforening]] etablerte sin [[Norsk kvinnesaksforenings fagskole i huslig økonomi|Fagskole i Huslig økonomi]] i 1900, var dr. Dietrichson og dr. Feilberg lærere også der.<ref>Gudbrandsdølen 3. september 1907. {{bokhylla|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19070903_14_103_1}}</ref> I forbindelse med lærerjobben, ga hun også ut læreboka ''Oversikt over det menneskelige legemes bygning''. I forordet forklarer hun at bokas knappe form og manglende detaljrikdom skyldes nettopp det at den er ment som lærebok ved en skole med et knapt timetall. Da [[Statens lærerinneskole i husstell]] ble skipa på [[Stabekk]] i 1909 ble hun også lærer der. Hun underviste i anatomi og senere også [[fysiologi]] og helselære helt til 1928.  
|Esther Langberg/Oslo museum}}I tillegg til legepraksisen, var dr. Dietrichson fra 1905 også timelærer, først i anatomi, senere også i fysiologi og helselære. Det første læreroppdraget var ved [[Angelique Rachlevs Husholdningsskole]] da denne holdt til i [[Nobels gate (Oslo)|Nobels gate]]. Skolen annonserte med at det blant lærerkreftene er "2 kvindelige doktorer, fru [[Johanne Feilberg]], frk Honoria Dietrichson.<ref>Tromsø stiftstidende 29. oktober 1905</ref>. Når [[Norsk kvinnesaksforening]] etablerte sin [[Norsk kvinnesaksforenings fagskole i huslig økonomi|Fagskole i Huslig økonomi]] i 1900, var dr. Dietrichson og dr. Feilberg lærere også der.<ref>Gudbrandsdølen 3. september 1907. {{bokhylla|https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_gudbrandsdoelen_null_null_19070903_14_103_1}}</ref> I forbindelse med lærerjobben, ga hun også ut læreboka ''Oversikt over det menneskelige legemes bygning''. I forordet forklarer hun at bokas knappe form og manglende detaljrikdom skyldes nettopp det at den er ment som lærebok ved en skole med et knapt timetall. Da [[Statens lærerinneskole i husstell]] ble skipa på [[Stabekk]] i 1909 ble hun også lærer der. Hun underviste i anatomi og senere også [[fysiologi]] og helselære helt til 1928.  


Sviktende hørsel var grunnen til at hun som 65-åring forlot yrkeslivet. I en nekrolog i avisa [[Norges kvinner]], skrev Dagny Bang.  
==Organisasjonsliv==
* Foreningen for arbeidshjem for barn
* Redningsselskapet
* Foreslår i 1933 å åpne kirkene for de hjemløse.
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_kysten_null_null_19061203_6_285_1] Opprop - redningsselskapet. Lære å svømme.
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_kysten_null_null_19070306_7_55_1 Styret i kristiania krets av livredningsselskapet.]
 
==Pensjonisttilværelse==
{{thumb|Dietrichson dødsannonse.jpg|Aftenposten 12. april 1934. På vegne av familien står Mimi Hjortdhl-Olsen, som Honoria Dietrichson bodde sammen med i 1910 (kanskje også senere), og Chr. A. Segelcke, trolig en slekning på farssidden|Aftenposten}}Sviktende hørsel var grunnen til at hun som 65-åring forlot yrkeslivet. I en nekrolog i avisa [[Norges kvinner]], skrev Dagny Bang.  
<blockquote>For oss som var personlig knyttet til henne er det uendelig trist at hun er borte. Men hennes minne vil leve. Vi vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem "Rislappen" ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne, og hvor en stor skare venner stadig møtte op en kveld i måneden. Der kom hennes elskverdighet og blamfrihet helt til sin rett. Hun var jo ellers "ikke som andre". Originale mennesker føler vel dette selv. Men i sitt kjære lille hjem, under arbeidet i haven, hvor hun tok karstak, - der fant hun fred og lykke og trygghet og frihet ved eget bord.<ref>Norges kvinder, fredag 13. april 1934. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19340413_14_15_1}}</ref></blockquote>
<blockquote>For oss som var personlig knyttet til henne er det uendelig trist at hun er borte. Men hennes minne vil leve. Vi vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem "Rislappen" ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne, og hvor en stor skare venner stadig møtte op en kveld i måneden. Der kom hennes elskverdighet og blamfrihet helt til sin rett. Hun var jo ellers "ikke som andre". Originale mennesker føler vel dette selv. Men i sitt kjære lille hjem, under arbeidet i haven, hvor hun tok karstak, - der fant hun fred og lykke og trygghet og frihet ved eget bord.<ref>Norges kvinder, fredag 13. april 1934. {{bokhylla|NBN:no-nb_digavis_norgeskvinder_null_null_19340413_14_15_1}}</ref></blockquote>


Linje 27: Linje 34:
* Medeksaminator ved Kristiania Jordmorskole fra 1914
* Medeksaminator ved Kristiania Jordmorskole fra 1914
* Tok over undervisningen i ''det menneske Legemes Byning og Fyntion'' etter [[Marie Kjølseth]]. (når? - Del av sykepleierutdanning) <ref>Marie Høhg og Frederikke Mørck. Norske kvinder: En oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeåret 1814-1914 B.2. Berg og Høgh, Kristiania 1925. Side 14. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014112108074}}</ref>
* Tok over undervisningen i ''det menneske Legemes Byning og Fyntion'' etter [[Marie Kjølseth]]. (når? - Del av sykepleierutdanning) <ref>Marie Høhg og Frederikke Mørck. Norske kvinder: En oversigt over deres stilling og livsvilkaar i hundredeåret 1814-1914 B.2. Berg og Høgh, Kristiania 1925. Side 14. {{bokhylla|NBN:no-nb_digibok_2014112108074}}</ref>
* Redningsselskapet
 
* Foreningen for arbeidshjem for barn
* Oppropet om forbigåelse av ansatte ved kvinneklinikken (kan hende det enten bør skrives om under Louise Isaksen eller under kvinneklinikkn.)
* Oppropet om forbigåelse av ansatte ved kvinneklinikken (kan hende det enten bør skrives om under Louise Isaksen eller under kvinneklinikkn.)
* Foreslår i 1933 å åpne kirkene for de hjemløse.
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_kysten_null_null_19061203_6_285_1] Opprop - redningsselskapet. Lære å svømme.
* [https://urn.nb.no/URN:NBN:no-nb_digavis_kysten_null_null_19070306_7_55_1 Styret i kristiania krets av livredningsselskapet.]


Donasjoner når gammel:  
Donasjoner når gammel:  
Linje 40: Linje 42:


-->
-->
<gallery>
 
Dietrichson dødsannonse.jpg|Aftenposten 12. april 1934
Dietrichson annonse.jpg|Annonse i Aftenposten sommeren 1905.
</gallery>


==Publikasjoner==
==Publikasjoner==

Sideversjonen fra 20. jun. 2018 kl. 11:03

Honoria Dietrichson i 1913
Foto: Atelier rude/Oslo museum

Honora Sofie Dietrichson (1863-1934) var lege. Hun studerte medisin ved Københavns universitet fra 1889, og var ferdig lege i 1895. Fortsatte å virke som lege til hun på grunn av manglende hørsel var nødt til å gi seg. Dietrichson døde av kreft 9. april 1934 i en alder av 71 år. Sammen med moren, som døde i 1921, oppretta hun et restamentarisk legat til inntekt for arbeidsstuer for barn.

Oppvekst og utdanning

Honoria Dietrichsons foreldre møttes i Düsseldorf i 1860. Moren, Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921) var kunstner. Faren Lorentz Dietrichson, som fram til dette først og fremst hadde brent for litteraturen, utvikla på denne tysklandsreisen også en så sterk interesse for billedkunst at han valgte å utdanne seg til kunsthistoriker. Lorentz og Mathilde gifta seg i 1862, og levde i årene fram til 1865 det Norsk biografisk leksikon kaller "et vagabondliv i Tyskland og Italia". I Roma ble Honoria Dietrichson født, mens faren var sektretær ved det svensk-norske konsulatet i Roma. Familien flytta i 1865 tilbake til Christiania, men siden Honorias far ikke fikk jobb der, reiste de i 1866 videre til Stockholm hvor de ble boende til 1875. Honoria var 12 da faren ble professor i kunsthistorie i Christiania, og familien vendte tilbake til Norge.

Etter å ha vært elev ved Fru Nielsens Skole tok hun artium som privatist ved Giertsens skole i 1888, til karakter meget godt.[1]. Hun tok annen eksamen i 1889. Deretter studerte hun medisin ved Københavns universitet fra 1889. I 1895 bar hun ferdig lege, og kom tilbake til Kristiania. Her hadde hun kandidattjeneste ved Rikshospitalets medisinske avdeling B, kirurgiske avdeling A og barneavdeling i et år fra mai 1896 til april 1897, og praktiserte i ved Kristiania fødselsstiftelse fra april til juli samme år.

Yrkesliv

Annonse i Aftenposten sommeren 1905, som viser at doktor Dagny Bang var vikar for henne mens hun var på reise.
Foto: Aftenposten

Ettersom dr. Dietrichson var ugift fortsatte hun i endel år å bo sammen med foreldrene i Uranienborg terrasse 5.[2] Hun etablerte også privatpraksis hjemme på Uranienborg.[3] I tillegg til privatpraksisen hadde hun faste eksterne oppdrag. Fra 1. november 1902 var hun lege ved Hjemmet for spædbørns vel. Fra 1. januar 1904 var hun også lege for gamlehjemmet Kong Karl Johans forsørgelsesanstalt. Legepraksisen ble fast annonsert i Aftenposten, og gjennom annonsene får vi enkeltdetaljer om livet og nettverket hennes. Her ser vi at hun fra 1903 hadde telefon, og at legekontorets åpningstider ble kortere i takt med at hun fikk flere eksterne oppdrag. Annonsene forteller også når hun var på reise, og hvem som stilte som vikar for henne mens hun var borte. Sommeren 1905 og 1906 og våren 1907 var doktor Dagny Bang vikar.[4] De neste par årene vikarierte Louise Isachsen og Kristine Munch, som Dietrichson var i Kvindelige studenters sangforening med.[5] At hun bare hadde kvinnelige vikarer hadde en god grunn. Mye av argumentasjonen for at kvinner i sin tid skulle få tilgang til legestudiene, var at kvinnelige pasienter skulle ha mulighet til å ha kvinnelige leger.

I 1907 ble hun assistentlege ved Kristiania medikomekaniske og ortopædiske institut. I 1908 flyttet både hun og legepraksisen til Harbitzgate 19.[6] Her bodde hun sammen med folkeskolelærerinne Wilhelmine Hjortdahl Olsen (f. 1871) fra Kopervik. De ansatte også en tjenestejente, Karoline Othilde Hansen (f. 1876).Honoria Dietrichson i folketelling 1910 for Kristiania kommune fra Digitalarkivet I 1912 flyttes legepraksisen til Sorgenfrigata 18. Tilbyr også massasje.

dr. Dietrichson var kunstinteressert, og malte på fritiden. Det var hun som utmykka spisesalen ved Statens lærerinneskole for Husstell.
Foto: Esther Langberg/Oslo museum

I tillegg til legepraksisen, var dr. Dietrichson fra 1905 også timelærer, først i anatomi, senere også i fysiologi og helselære. Det første læreroppdraget var ved Angelique Rachlevs Husholdningsskole da denne holdt til i Nobels gate. Skolen annonserte med at det blant lærerkreftene er "2 kvindelige doktorer, fru Johanne Feilberg, frk Honoria Dietrichson.[7]. Når Norsk kvinnesaksforening etablerte sin Fagskole i Huslig økonomi i 1900, var dr. Dietrichson og dr. Feilberg lærere også der.[8] I forbindelse med lærerjobben, ga hun også ut læreboka Oversikt over det menneskelige legemes bygning. I forordet forklarer hun at bokas knappe form og manglende detaljrikdom skyldes nettopp det at den er ment som lærebok ved en skole med et knapt timetall. Da Statens lærerinneskole i husstell ble skipa på Stabekk i 1909 ble hun også lærer der. Hun underviste i anatomi og senere også fysiologi og helselære helt til 1928.

Organisasjonsliv

Pensjonisttilværelse

Aftenposten 12. april 1934. På vegne av familien står Mimi Hjortdhl-Olsen, som Honoria Dietrichson bodde sammen med i 1910 (kanskje også senere), og Chr. A. Segelcke, trolig en slekning på farssidden
Foto: Aftenposten

Sviktende hørsel var grunnen til at hun som 65-åring forlot yrkeslivet. I en nekrolog i avisa Norges kvinner, skrev Dagny Bang.

For oss som var personlig knyttet til henne er det uendelig trist at hun er borte. Men hennes minne vil leve. Vi vil huske henne kanskje aller best i det vakre og idylliske hjem "Rislappen" ved Ris i Vestre Aker, som hun delte med en trofast venninne, og hvor en stor skare venner stadig møtte op en kveld i måneden. Der kom hennes elskverdighet og blamfrihet helt til sin rett. Hun var jo ellers "ikke som andre". Originale mennesker føler vel dette selv. Men i sitt kjære lille hjem, under arbeidet i haven, hvor hun tok karstak, - der fant hun fred og lykke og trygghet og frihet ved eget bord.[9]



Publikasjoner

Litteratur

Fotnoter

  1. ↑ Hedemarkens amtstidende 12.07.1888
  2. ↑ Familien Dietrichson i folketellinga fra 1900. Honoria Dietrichson i folketelling 1900 for Kristiania kommune fra Digitalarkivet
  3. ↑ Aftenposten 08.09.1898.
  4. ↑ Aftenposten 14. juni 1905.
  5. ↑ Aftenposten morgen. 26. juli 1908.
  6. ↑ Aftenposten tirsdag 8. september 1908.
  7. ↑ Tromsø stiftstidende 29. oktober 1905
  8. ↑ Gudbrandsdølen 3. september 1907. Mal:Bokhylla
  9. ↑ Norges kvinder, fredag 13. april 1934. Mal:Bokhylla
Hentet fra «https://lokalhistoriewiki.no/index.php?title=Honoria_Dietrichson_(1863–1934)&oldid=1100480»