Honoria Dietrichson (1863–1934)

Fra lokalhistoriewiki.no
Sideversjon per 19. jun. 2018 kl. 15:26 av Marthe Glad (samtale | bidrag) (avslutter her fordi rekker ikke mer. trodde det var skikkelig få kilder. Skulle jo bare skrive en liten snutt! men plutselig fant jeg masse. Kommer kanskje mer senere.)
Hopp til navigering Hopp til søk
Honoria Dietrichson i 1913
Foto: Atelier rude/Oslo museum

Honora Sofie Dietrichson (1863-1934) var lege. Hun studerte medisin ved Københavns universitet fra 1889, og var ferdig lege i 1895. Fortsatte å virke som lege til hun på grunn av manglende hørsel var nødt til å gi seg. Dietrichson døde av kreft 9. april 1934 i en alder av 71 år. Sammen med moren, som døde i 1921, oppretta hun et restamentarisk legat til inntekt for arbeidsstuer for barn.

Oppvekst og utdanning

Honoria Dietrichsons foreldre møttes i Düsseldorf i 1860. Moren, Johanne Mathilde Bonnevie (1837–1921) var kunstner. Faren Lorentz Dietrichson, som fram til dette først og fremst hadde brent for litteraturen, utvikla på denne tysklandsreisen også en så sterk interesse for billedkunst at han valgte å utdanne seg til kunsthistoriker. Lorentz og Mathilde gifta seg i 1862, og levde i årene fram til 1865 det Norsk biografisk leksikon kaller "et vagabondliv i Tyskland og Italia". I Roma ble Honoria Dietrichson født, mens faren var sektretær ved det svensk-norske konsulatet i Roma. Familien flytta i 1865 tilbake til Christiania, men siden Honorias far ikke fikk jobb der, reiste de i 1866 videre til Stockholm hvor de ble boende til 1875. Honoria var 12 da faren ble professor i kunsthistorie i Christiania, og familien vendte tilbake til Norge.

Etter å ha vært elev ved Fru Nielsens Skole tok hun artium som privatist ved Giertsens skole i 1888, til karakter meget godt.[1]. Hun tok annen eksamen i 1889. Deretter studerte hun medisin ved Københavns universitet fra 1889. I 1895 bar hun ferdig lege, og kom tilbake til Kristiania. Her hadde hun kandidattjeneste ved Rikshospitalets medisinske avdeling B, kirurgiske avdeling A og barneavdeling i et år fra mai 1896 til april 1897, og praktiserte i ved Kristiania fødselsstiftelse fra april til juli samme år.

Yrkesliv

Ettersom dr. Dietrichson var ugift fortsatte hun i endel år å bo sammen med foreldrene i Uranienborg terrasse 5.[2] Hun etablerte også privatpraksis hjemme på Uranienborg.[3] I tillegg til privatpraksisen hadde hun faste eksterne oppdrag. Fra 1. november 1902 var hun lege ved Hjemmet for spædbørns vel. Fra 1. januar 1904 var hun også lege for gamlehjemmet Kong Karl Johans forsørgelsesanstalt. Legepraksisen ble fast annonsert i aftenposten. Her ser vi at hun fra 1903 hadde telefon, og at legekontorets åpnoingstider ble kortere i takt med at hun fikk flere eksterne oppdrag. I tillegg viser annonsene spor etter både fagrelasjoner og enkelthendelser i livet hennes. For eksempel vikarierte doktor Dagny Bang for doktor Dietrichson da hun var bortreist sommeren 1905 og 1906 og våren 1907.[4] Andre ganger var Louise Isachsen og Kristine Munch vikar for henne.[5] At hun bare hadde kvinnelige vikarer hadde en god grunn. Mye av argumentasjonen for at kvinner i sin tid skulle få tilgang til legestudiene, var at kvinnelige pasienter skulle ha mulighet til å ha kvinnelige leger.

I 1907 ble hun assistentlege ved Kristiania medikomekaniske og ortopædiske institut. I 1908 flyttet både hun og legepraksisen til Harbitzgate 19.[6] Her bodde hun sammen med folkeskolelærerinne Wilhelmine Hjortdahl Olsen (f. 1871) fra Kopervik. De ansatte også en tjenestejente, Karoline Othilde Hansen (f. 1876).Honoria Dietrichson i folketelling 1910 for Kristiania kommune fra Digitalarkivet

I tillegg til legepraksisen, var dr. Dietrichson fra 1905 også timelærer, først i anatomi, senere også i fysiologi og helselære. Det første læreroppdraget var ved Angelique Rachlevs Husholdningsskole da denne holdt til i Nobels gate. Skolen annonserte med at det blant lærerkreftene er "2 kvindelige doktorer, fru Johanne Feilberg, frk Honoria Dietrichson.[7]. Når Norsk kvinnesaksforening etablerte sin Fagskole i Huslig økonomi i 1900, var dr. Dietrichson og dr. Feilberg lærere også der.[8] I forbindelse med lærerjobben, ga hun også ut læreboka Oversikt over det menneskelige legemes bygning I forordet forklarer hun at bokas knappe form og manglende detaljrikdom skyldes nettop det at den er ment som lærebok ved en skole med et knapt timetall.

I 1912 flytter legepraksisen til Sorgenfrigata 18. Tilbyr også massasje.


Litteratur

  1. Hedemarkens amtstidende 12.07.1888
  2. Familien Dietrichson i folketellinga fra 1900. Honoria Dietrichson i folketelling 1900 for Kristiania kommune fra Digitalarkivet
  3. Aftenposten 08.09.1898.
  4. Aftenposten 14. juni 1905.
  5. Aftenposten morgen. 26. juli 1908.
  6. Aftenposten tirsdag 8. september 1908.
  7. Tromsø stiftstidende 29. oktober 1905
  8. Gudbrandsdølen 3. september 1907. Mal:Bokhylla