Husebybakken: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
(Ny side: {{thumb|No-nb digibok 2010120606059 0009 1.jpg|Bakken på et bilde fra 1902 da kadettene avvikler et skirenn i bakken.|Fra boken ''Norske skiløpere'', Skiforlaget - Erling Ranheim,...)
 
Ingen redigeringsforklaring
Linje 1: Linje 1:
{{thumb|No-nb digibok 2010120606059 0009 1.jpg|Bakken på et bilde fra 1902 da [[kadett]]ene avvikler et skirenn i bakken.|Fra boken ''Norske skiløpere'', Skiforlaget - Erling Ranheim, Oslo, 1956/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
{{thumb|No-nb digibok 2010120606059 0009 1.jpg|Bakken på et bilde fra 1902 da [[kadett]]ene avvikler et skirenn i bakken.|Fra boken ''Norske skiløpere'', Skiforlaget - Erling Ranheim, Oslo, 1956/[[Nasjonalbiblioteket]]}}
'''[[Husebybakken]]''', også kalt ''Kastellbakken'' var en hoppbakke som lå på [[Smestad (strøk)|Smestad]] i Oslo. Bakken hadde unnarennet i skrenten ned mot nåværende Smestad gjenbruksstasjon (hvor [[Smestad brannstasjon]] lå tidligere), ovarannet om lag ved det som i dag er [[Husebybakken (vei i Oslo)|Husebybakken]] 20. En bronseplakett markerer nå stedet rennene ble avholdt. Det er i dag ellers ingen synlige rester av hoppbakken, og den må ikke forveksles med Skuld-bakken, som ligger lenger øst, i dalsøkket som dannes av [[Makrellbekken]].
'''[[Husebybakken]]''', også kalt ''Kastellbakken'' var en hoppbakke som lå på [[Smestad (strøk)|Smestad]] i Oslo. Den var anlagt på grunnen til Søndre Huseby gård


Det første hopprennet ble avviklet her i 1879, arrangert av [[Christiania Skiklub]], og deretter årlig fram til 1891 (med untak av 1880 og 1882), og disse såkalte [[Husebyrennet|Husebyrennene]] blir ansett som forløpere til [[Holmenkollrennene]].
Bakken hadde unnarennet i skrenten ned mot nåværende Smestad gjenbruksstasjon (hvor [[Smestad brannstasjon]] lå tidligere), ovarannet om lag ved det som i dag er [[Husebybakken (vei i Oslo)|Husebybakken]] 20. En bronseplakett markerer nå stedet rennene ble avholdt. Det er i dag ellers ingen synlige rester av hoppbakken, og den må ikke forveksles med Skuld-bakken, som ligger lenger øst, i dalsøkket som dannes av [[Makrellbekken]].
 
Det første hopprennet ble avviklet her i 1879, arrangert av [[Christiania Skiklub]], og deretter i 1881. Fra det tredje rennet, i 1883, ble rennet overtatt av [[Skiforeningen]] og gjordt til et årlig arrangement fram 1891, og disse såkalte [[Husebyrennet|Husebyrennene]] blir ansett som forløpere til [[Holmenkollrennene]].
 
De første årene ble det bare konkurrert i kombinert, hvor langrennsløypa var rundt tre km, fra 1886 var den på 12 km. I 1888 ble det også konkurrert i 50 km langrenn.


Det ble satt to verdensrekorder i bakken. I 1879 hoppet [[Olaf Haugann]] 20 meter, mens [[Sveinung Svalastoga]] hoppet 22 meter i 1881.
Det ble satt to verdensrekorder i bakken. I 1879 hoppet [[Olaf Haugann]] 20 meter, mens [[Sveinung Svalastoga]] hoppet 22 meter i 1881.


== Kilder ==
* {{Oslo byleksikon 2010}}


[[Kategori:Vinteridrett]]
[[Kategori:Vinteridrett]]

Sideversjonen fra 4. feb. 2018 kl. 14:59

Bakken på et bilde fra 1902 da kadettene avvikler et skirenn i bakken.
Foto: Fra boken Norske skiløpere, Skiforlaget - Erling Ranheim, Oslo, 1956/Nasjonalbiblioteket

Husebybakken, også kalt Kastellbakken var en hoppbakke som lå på Smestad i Oslo. Den var anlagt på grunnen til Søndre Huseby gård

Bakken hadde unnarennet i skrenten ned mot nåværende Smestad gjenbruksstasjon (hvor Smestad brannstasjon lå tidligere), ovarannet om lag ved det som i dag er Husebybakken 20. En bronseplakett markerer nå stedet rennene ble avholdt. Det er i dag ellers ingen synlige rester av hoppbakken, og den må ikke forveksles med Skuld-bakken, som ligger lenger øst, i dalsøkket som dannes av Makrellbekken.

Det første hopprennet ble avviklet her i 1879, arrangert av Christiania Skiklub, og deretter i 1881. Fra det tredje rennet, i 1883, ble rennet overtatt av Skiforeningen og gjordt til et årlig arrangement fram 1891, og disse såkalte Husebyrennene blir ansett som forløpere til Holmenkollrennene.

De første årene ble det bare konkurrert i kombinert, hvor langrennsløypa var rundt tre km, fra 1886 var den på 12 km. I 1888 ble det også konkurrert i 50 km langrenn.

Det ble satt to verdensrekorder i bakken. I 1879 hoppet Olaf Haugann 20 meter, mens Sveinung Svalastoga hoppet 22 meter i 1881.

Kilder