Husebybakken: Forskjell mellom sideversjoner
Ingen redigeringsforklaring |
Ingen redigeringsforklaring |
||
| Linje 1: | Linje 1: | ||
{{thumb|No-nb digibok 2010120606059 0009 1.jpg|Bakken på et bilde fra 1902 da [[kadett]]ene avvikler et skirenn i bakken.|Fra boken ''Norske skiløpere'', Skiforlaget - Erling Ranheim, Oslo, 1956/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | {{thumb|No-nb digibok 2010120606059 0009 1.jpg|Bakken på et bilde fra 1902 da [[kadett]]ene avvikler et skirenn i bakken.|Fra boken ''Norske skiløpere'', Skiforlaget - Erling Ranheim, Oslo, 1956/[[Nasjonalbiblioteket]]}} | ||
'''[[Husebybakken]]''', også kalt ''Kastellbakken'' var en hoppbakke som lå på [[Smestad (strøk)|Smestad]] i Oslo. Den var anlagt på grunnen til Søndre Huseby gård | '''[[Husebybakken]]''', også kalt ''Kastellbakken'' var en hoppbakke som lå på [[Smestad (strøk)|Smestad]] i Oslo. Den var anlagt på grunnen til [[Søndre Huseby (Oslo)|Søndre Huseby gård]] | ||
Bakken hadde unnarennet i skrenten ned mot nåværende Smestad gjenbruksstasjon (hvor [[Smestad brannstasjon]] lå tidligere), ovarannet om lag ved det som i dag er [[Husebybakken (vei i Oslo)|Husebybakken]] 20. En bronseplakett markerer nå stedet rennene ble avholdt. Det er i dag ellers ingen synlige rester av hoppbakken, og den må ikke forveksles med Skuld-bakken, som ligger lenger øst, i dalsøkket som dannes av [[Makrellbekken]]. | Bakken hadde unnarennet i skrenten ned mot nåværende Smestad gjenbruksstasjon (hvor [[Smestad brannstasjon]] lå tidligere), ovarannet om lag ved det som i dag er [[Husebybakken (vei i Oslo)|Husebybakken]] 20. En bronseplakett markerer nå stedet rennene ble avholdt. Det er i dag ellers ingen synlige rester av hoppbakken, og den må ikke forveksles med Skuld-bakken, som ligger lenger øst, i dalsøkket som dannes av [[Makrellbekken]]. | ||
Sideversjonen fra 6. feb. 2018 kl. 22:07
Husebybakken, også kalt Kastellbakken var en hoppbakke som lå på Smestad i Oslo. Den var anlagt på grunnen til Søndre Huseby gård
Bakken hadde unnarennet i skrenten ned mot nåværende Smestad gjenbruksstasjon (hvor Smestad brannstasjon lå tidligere), ovarannet om lag ved det som i dag er Husebybakken 20. En bronseplakett markerer nå stedet rennene ble avholdt. Det er i dag ellers ingen synlige rester av hoppbakken, og den må ikke forveksles med Skuld-bakken, som ligger lenger øst, i dalsøkket som dannes av Makrellbekken.
Det første hopprennet ble avviklet her i 1879, arrangert av Christiania Skiklub, og deretter i 1881. Fra det tredje rennet, i 1883, ble rennet overtatt av Skiforeningen og gjordt til et årlig arrangement fram 1891, og disse såkalte Husebyrennene blir ansett som forløpere til Holmenkollrennene.
De første årene ble det bare konkurrert i kombinert, hvor langrennsløypa var rundt tre km, fra 1886 var den på 12 km. I 1888 ble det også konkurrert i 50 km langrenn.
Rennene i Husebybakken var også populære blant publikum. Allerede første gang, i 1879 møtte det opp over ti tusen publikummere, blant disse også kong Oscar II som overvar konkurransen sammen med sitt følge fra en kongetribunen av snø. De første årene var det telemarkingene som dominerte konkurransen. Spesielt brødrene Torjus og Mikkel Hemmestveit tok mange premier og ble regnet som skikonger. Utover i 1880-årene var det mange som syntes at bakken hadde blitt for liten, og i tillegg var en plaget av noen snøfattige vintere.
Det ble satt to verdensrekorder i bakken. I 1879 hoppet Olaf Haugann 20 meter, mens Sveinung Svalastoga hoppet 22 meter i 1881.
Kilder
- Knut Are Tvedt (red.): Oslo byleksikon. Utg. Kunnskapsforlaget. 2010. Digital versjon på Nettbiblioteket.
- Om Holmenkollen - historikk, Skiforeningen