Isdrift i Oslo: Forskjell mellom sideversjoner

Fra lokalhistoriewiki.no
Hopp til navigering Hopp til søk
Ingen redigeringsforklaring
m (Teksterstatting – «til til» til «til»)
Linje 2: Linje 2:
{{thumb|Tveten ishus.JPG|[[Ishus]] på [[Tveten (Oslo gnr 140/1)|Tveten gård]] i [[Oslo]]|[[Bruker:Vidariv|Vidar Iversen]]|2009}}
{{thumb|Tveten ishus.JPG|[[Ishus]] på [[Tveten (Oslo gnr 140/1)|Tveten gård]] i [[Oslo]]|[[Bruker:Vidariv|Vidar Iversen]]|2009}}
{{thumb|Arbeidere Nords isdammer.jpg|[[Martin Edvard Nord]] sittende på isblokken til venstre med arbeidere fra [[Nords isdammer|isdammene hans]].|[[Ole Tobias Olsen (1830-1924)|Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]|1860-årene}}
{{thumb|Arbeidere Nords isdammer.jpg|[[Martin Edvard Nord]] sittende på isblokken til venstre med arbeidere fra [[Nords isdammer|isdammene hans]].|[[Ole Tobias Olsen (1830-1924)|Ole Tobias Olsen]]/[[Oslo Museum]]|1860-årene}}
<onlyinclude>'''[[Isdrift i Oslo]]''' var en omfattende virksomhet som varte fra midten av 1800-tallet og fram til til siste leveranse fra [[Øvre isdam]] på Årvoll vinteren 1967/1968 som blant annet ble levert til [[Ullevål sykehus]], [[Hotel Bristol (Oslo)|Hotel Bristol]], [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]], restaurantene Rennebarth og Cecil, [[Nesoddbåtene]] og fiskebutikker.
<onlyinclude>'''[[Isdrift i Oslo]]''' var en omfattende virksomhet som varte fra midten av 1800-tallet og fram til siste leveranse fra [[Øvre isdam]] på Årvoll vinteren 1967/1968 som blant annet ble levert til [[Ullevål sykehus]], [[Hotel Bristol (Oslo)|Hotel Bristol]], [[Grand Hotel (Oslo)|Grand Hotel]], restaurantene Rennebarth og Cecil, [[Nesoddbåtene]] og fiskebutikker.
{{utdypende artikkel|Isdrift}}
{{utdypende artikkel|Isdrift}}
Eksporten av is hadde et stort omfang, og av tollstedene var det [[Christiania tollsted]] som stod for det største volumet. Dette dekket imidlertid et større område en kun byen.
Eksporten av is hadde et stort omfang, og av tollstedene var det [[Christiania tollsted]] som stod for det største volumet. Dette dekket imidlertid et større område en kun byen.

Sideversjonen fra 28. jul. 2023 kl. 09:58

Rolf Høvik på Øvre isdam med motordreven isskjærer fra slutten av 1930 årene.
Foto: Groruddalen Historielag (1930-årene).
IshusTveten gård i Oslo
Foto: Vidar Iversen (2009).
Martin Edvard Nord sittende på isblokken til venstre med arbeidere fra isdammene hans.
Foto: Ole Tobias Olsen/Oslo Museum (1860-årene).

Isdrift i Oslo var en omfattende virksomhet som varte fra midten av 1800-tallet og fram til siste leveranse fra Øvre isdam på Årvoll vinteren 1967/1968 som blant annet ble levert til Ullevål sykehus, Hotel Bristol, Grand Hotel, restaurantene Rennebarth og Cecil, Nesoddbåtene og fiskebutikker.

Utdypende artikkel: Isdrift

Eksporten av is hadde et stort omfang, og av tollstedene var det Christiania tollsted som stod for det største volumet. Dette dekket imidlertid et større område en kun byen.

Blant de første av etter hvert mange isprodusenter i Kristiania var pioneren Martin Edvard Nord som i 1859 etablerte Nords Ismagazin, senere Christiania Ismagazin. Han hentet først isen fra Akerselva, men anla i 1860-årene to dammer og et stort ishus i Iladalen i tilknytning til sin store eiendom ved Maridalsveien, samt bygde opp et nett av utsalgssteder. Han leverte også isskap og iskasser som gjorde at han også kunne levere is til private husholdninger, i tllegg til store kunder som bryggerier, serveringssteder og andre storhusholdninger. Isanlegget i Iladalen var i drift fram til 1930-årene.

Blant de viktigste isdammene var Østensjøvannet og Holmendammen, men også Vesletjern og Øvre isdam var viktige steder for isskjæring i Groruddalen. I Lillomarka ble det skåret is på Breisjøen i liten skala, samt på blant annet Alnsjøen, Vesletjern, Isdammen på Årvoll og Steinbruvannet.

Andre viktige isdammer i Oslo var Smestaddammene, Besserudtjernet og de to dammene i Frognerparken.

Isen ble solgt til melkebutikker, restauranter, hoteller og også til privates isskap. De fleste stedene sluttet de med isdrift etter andre verdenskrig, men isdammen på Årvoll var i bruk fram til 1967-68.

Kilder